GRUNNVANNSMAGASIN

Årsrapporten gir en oversikt over virksomheten på Landsomfattende grunnvannsnett (LGN), samt de viktigste vannstands- og vannkjemiske data.

Årsrapporten gir en oversikt over virksomheten på Landsomfattende grunnvannsnett (LGN), samt de viktigste vannstands- og vannkjemiske data.

Norges geologiske undersøkelse har på oppdrag fra Trondheim Energiverk gjort en vurdering av hvordan en planlagt overføringstunnel fra Finnkoisjøen til Esandsjøen (del av Nesjøen) kan innvirke på grunnvannsforholdene i Skarpdalen. Vurderingene er basert på kvartærgeologisk kartlegging, georadarmålinger, undersøkelsesboringer, beskrivelse av grunnvannskilder/oppkommer og måling av grunnvannsnivå. Løsmassene i Skarpdalen er dominert av breelv- og bresjøsedimenter og morene. Det er flere steder påvist opptil 20 m tykt løsmassedekke, hovedsakelig av sand og grus. Dette mektige løsmasseoverdekket vil gi for liten fjelloverdekning over deler av planlagt tunnel, slik at det kan bli nødvendig å flytte tunneltraseen litt lenger mot øst i forhold til eksisterende planer. Topgrafien, samt stor utbredelse av vannførende og til dels mektige løsmasser, gir grunnlag for de mange oppkommene av grunnvann i Skarpdalen. Vannnføringen i oppkommene varierer sterkt med snøsmelting og nedbør. De største har en trolig en minstevannføring på mer enn 1 1/s, mens mange av de mindre tørker ut i nedbørsfattige perioder på høsten eller i lange kuldeperioder om vinteren. Grunnvannsnivået i løsmasseavsetningene varierer også mye over året. I en observasjonsbrønn er det målt opptil 3 m forskjell mellom høyeste og laveste grunnvannsnivå. Med liten fjelloverdekning over planlagt tunnel og vannførende løsmasser er det sannsynlig at planlagt overføringstunnel vil få konsekvenser for grunnvannsnivået i området. En sekning av grunnvannsnivået vil føre til mindre vannføring/tørrlegging av grunnvannskilder. Særlig to oppkommer som benyttes til vannførsyning til samenes sommerboplaseer i Skarpdalen ligger utsatt til for tørrlegging. Det finnes imidlertid andre alternativer for vannforsyning området. Rørbrønner i løsmasser eller grunnvann fra lavereliggende oppkommer vil være et godt alternativ til dagens vannfo

The GESTCO (GEological STorage of CO2) from fossil fuel combustion project comprises a study of the distribution and coincidence of thermal CO2 emission sources and location/quality of geological storage capacity in Europe. The GESTCO project is a joint research project conducted by 8 national geological surveys and several industry partners/end users, partly funded by the European Union 5th Framework Programme for Research and Developmen. Four of the most promising types of geological storage are being studied: 1) onshore/offshore saline aquifers with or without lateral seal, 2) low entalpy geothermal reservoirs, 3) deep methane-bearing coal beds and abandoned coal and salt mines, and 4) exhausted or near hydrocarbon structures. In this report, we present an inventory of CO2 point sources in Norway (1999) and the results of the work within Study Area C: deep saline aquifers offshore/near shore Northern and Central Norway. Also offshore/nearshore Southern Norway has been included, while the Barents Sea is not described in any detail. The most detailed studies are on the Tilje and Åre Formations, on the Trøndelag Platform off Western Mid-Norway, and on the Sognefjord, fensfjord and Krossfjord Formations, southeast of the Troll Field off Western Norway. The Tilje Formation has been chosen as one of the cases to be studied in greater detail (numerical modeling) in the project. This report shows that offshore Norway, there are concentrations of large CO2 point sources in Haltenbanken, the Northern Viking Graben/Tampen Spur area, the Southern Viking Graben and the Central Trough, while onshore Norway there are concentrations of point sources in the Oslofjord/Porsgrunn area, along the coast of western Norway, and in Trøndelag. A number of aquifers with large theoretical CO2 storage potential are pointed out in the North Sea, the Norwegian Sea and in the Southern Barents Sea.

The sedimentary succession in the subsurface of the Frohavet (Mid-Norway) has been assessed with regard to its suitability for long-term storage of CO2. This study is part of the EU-funded CO2STORE project and was stimulated by the geographical proximity of the Frohavet Basin to planned CO2 point sources in Mid Norway. (Forkortet) Frie emneord: Reservoir simulation ; Leakage rate ; Numerical modelling ; Storage capacity ; Carbond dioxide storage SINTEF report no.: 54.5272.00/02/04

Forkortet The sedimentary sequence in the subsurface of the Beitstadfjord (Mid-Norway) has been assessed with regard to its suitablility for long-term storage of CO2. This study is part of the EU-funded CO2STORE project and was stimulated by the geographical proximity of the Beitstadfjord Basin to a planned power plant in Skogn where CO2 may be captured from the flue gas stream. The sedimentary content of the basin has been interpreted based on seismic data, blocks found at the shore of the fjord, and by analogy to the geology in offshore hydrocarbon fields. The sediments are probably of Jurassic age. Key seismic horizons, including the base of the Quaternary and the top of the basement have been mapped on seismic and depth-converted. Since the basin is nowhere exposed and has not been drilled, the properties of the sedimentary formations are not known. In analogy to the sedimentary succession offshore , two formations are not known. In analogy to the sedimentary succession offshore, two formations with properties suitable for co2 injection have been postulated: the "Ile formation" and the "Garn formation". These formations form no traps but dip towards northwest. Frie emneord: Aquifer ; Reservoir simulation ; Leakage rate ; CO2 ; Numerical modelling ; Storage capacity ; Carbondioxide storage ; Beitstadfjorden ; Jurassic

Forkortet: The sedimentary sequence in the subsurface of the Trøndelag Platform (Mid-Norway) has been assessed with regard to its suitability for long-term storage of CO2. This study is part of the EU-funded CO2STORE project and was stimulated by the geopgraphical proximity of the Trøndelag Platform to planned CO2 point sources in Mid Norway.