RESSURS

I samarbeid med fylkeskommunene i Buskerud, Telemark og Vestfold ble det i 2000 utført en rekke prosjekter innen byggeråstoffer, hovedsaklig rettet mot natur- stein. Prosjektene har omfattet prøvetaking, kartlegging og vurdering av økonomisk kvalitet. I rapporten presenteres årsstatus for de følgende delprosjekter: Geofysiske målinger Rombeporfyr, Vestfold Lardalitt/foyaitt, Vestfold Tønsbergitt, Vestfold Skifer i Vinje, Telemark Larvikitt, Telemark Skogen noritt, Telemark Tråkfjell granitt, Telemark Utvalgte granitter, Telemark Hornblendegneis, Telemark Veggli skifer, Buskerud Kvartsmylonitt i Hemsedal, Buskerud Garnosbreksje ved Nesbyen, Buskerud Pukk i Grenland

Som et ledd i et samarbeidsprosjekt mellom NGU og fylkeskommunene i Vestfold. Telemark og Buskerud er det foretatt natursteinsundersøkelser av en porfyrgranitt i nordøstre del av Bamble kommune i Telemark. Forekomsten ligger rett sør for Rafnes og strekker seg over Tråkfjell.
Porfyrgranitten er variabel. Vestlige deler av Tråkfjell består av mindre interessante blekrosa/grålige typer som synes uaktuelle som naturstein. En mer attraktiv rapakivigranitt-lignende type som er jevnt rød og grovkornet, opptrer fra hovedtopp-partiet og østover På Tråkfjell forekommer den sonevis i veksling med de bleke garnittvariantene, mens østligste del av intrusivet er mer ensartet og består nesten utelukkende av den røde typen. Natursteinspotensialet synes imidlertid begrenset også for denne varianten, fordi porfyrgranitten over det aller meste virker for mye oppsprukket til å kunne gi kommersielle blokkstørrelser. Videre kan bergarten ha en nokså velutviklet foliasjon, og det er muligheter for at denne kan redusere steinens styrke. En alternativ anvendelse som murestein anses ikke som særlig aktuell, da foliasjon og oppsprekning ikke er av en sådan art at bergarten naturlig splitter i rektangulære stykker. Vi anbefaler ikke videre natursteinsundersøkelser av Tråpkfjell porfyrgranitt.

Som et ledd i et samarbeidsprosjekt mellom NGU og fylkeskommune i Vestfold, Telemark og Buskerud er det foretatt natursteinsundersøkelse av en forekomst av noritt ved Skogen i Bamble kommune i Telemark. Skogen noritt kan ha en mulig potensiale som naturstein. Innen den sørlige delen er det funnet partier med liten til moderat oppsprekningsgrad som synes å ha blokkpotensiale. Bergarten virker generelt attraktiv med sin mørke, tilnærmet sorte egenfarve og noe farvespill i bronse og blått. I den midtre og nordlige del av intrusivet er noritten mer finkornet og jevnt sort, og den ligner en av Norges svært få kjente forekomster av sort "granitt" ved Flisa i Hedmark. Sorte "granitter" er ofte høyt priset i markedet. Disse deler av Skogen noritt er imidlertid mye oppsprukket og mulighetene til å ta ut kommersielle blokkstørrelser synes små. Det er viktig å avklare steinens markedsmuligheter, fortrinnsvis i samarbeid med industrien, før noen oppfølgende undersøkelser settes i gang. En skal ikke se bort fra at også andre noritter og gabbroer i Bamblekomplekset kan representere potensielle forekomster av sort "garnitt".

Ved tidligere undersøkelser er det påvist at norittiske bergarter i omrpåden Sokndal og Bjerkreim inneholder betydelige mengder av apatitt, ilmenitt og vanadiumholdig magnetitt, men at forekomstene er lavgehaltige. En rekke norittrelaterte forekomster inneholder i størrelsesorden 10% apatitt, 10% ilmenitt og 10% magnetitt. De minerallogiske kvaliteter synes å være gode. For eksempel forekommer ilmenitt med relativt lavt MgO-innhold (i størrelsesorden 1%) og magnetitt med høyt V-innhold (0.7-1.2% V2O2) sammen med C1-fattig apatitt i visse deler av området, noe som er positivt med tanke på mulighetene for framtidig gruvedrift. Samtidig er de samlede ressurser av kombinert apatitt ilmenitt og vanadiumrik magnetitt store. Og det burde være rimelig gode muligheter til å påvise nye forekomster med minst like gode kvaliteter som de som er påvist fram til nå.

Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms fyljesjommune og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukk- databasen, samt en vurdering av sand, grus- og pukkforeomstene i Nordreisa kommune. Forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og egenskaper for bruk som tilslag til veg- og betongformål. Det er tidligere utarbeidet ressursregnskaå som viser uttak og forbruk av byggeråstoffene sand, grus og pukk for 1997. Formålet med prosjektet har vært å foreta en klassifisering av disse forekomstene etter hvor viktige de er i en lokal og regional forsynings- sammenheng og for å gi planleggerne et bedre grunnlag i forvaltningen av disse ressursene.

Rapporten gir en kort beskrivelse av Grus- og Pukkdatabasene ved NGU. Rapporten beskriver bakgrunnen for etableringen av databasene, kriteriene for hva som skal registreres og informasjon om hvordan innholdet i data- basene kan presenteres for brukerne. Rapporten er ment å gi bakgrunnsinformasjon for andre rapporter fra NGU som omhandler sand, grus og pukk. Rapporten kan bestilles ved NGU, men vil også være gratis tlgjengelig som en komprimert fil (pdf-format på NGUs nettsider.

PÅ oppdrag for fylkeskommunene Buskerud, Telemark og Vestfold v/fylkesgeologen har Norges geologiske undersøkelse (NGU) utført en vurdering av grusforekomsten Geiteryggen i Skien kommune. Nye volumberegninger av forekomsten viser at den består av 170-180 mill. m3 sand og grus. Bare en begrenset del av dette er mulig for uttak p.g.a. konflikter med annen arealbruk. Under forutsetning av at det er mulig å ta ut masser innenfor flyplassområdet er det gjennomført en beregning over tonnasje innenfor deler av Geiteryggen. Et grovt overslag over arealene som omfatter eksisterende uttak Skyggestein og tre delområder av flyplassen inklusiv riksvegen og NAF sin øvelsesbane, angir et mulig uttakbart volum på 32 mill. tonn. Dette utgjør ca. 13% av forekomstens totale volum. Med uttakstall på 250.000 tonn årlig vil ressursen for de beregnete områdene ha en levetid på ca. 126 år.

NGU har i et samarbeid med Oppland fylkeskommune startet et prosjekt med en kommunevis oppdatering og ajourføring av Grus. og Pukkdatabasen i fylket. For å imøtekomme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er det samtidig foretatt en vurdering av hvor viktige de enkelte forekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene lagt til rette for bruk i kommuneplanens arealdel. Det er tilsammen registrert 54 sand- og grusforekomster med et totalt volum på ca. 50 mill. m3. Mange av de største forekomstene er imidlertid nedbygd, eller av andre årsaker mindre aktuelle for utnyttelse. Ca. 22 mill. m3 av det totale volum er beregnet til å være utnyttbart. Til tross for mange forekomster og stort volum er det få forekomster som i dagens situasjon peker seg ut som spesielt interessant for utnyttelse. Det er ffire steinbrudd i kommunen. To av disse er i drift og er i dag de viktigste produsentene av masser for bruk til byggetekniske formål.

NGU har i et samarbeidsprosjekt med Nord-Fron kommune fått i oppdrag å vurdere betydningen av grusforekomstene som byggeråstoff og legge dataene til rette for bruk i kommuneplanens arealdel. Det er til sammen 42 forekomster i kommunen. Av disse er 37 sand- og grusforekomster, 4 steintipper etter kraftverksutbygging og 1 uttak av masser i overflateforvitret fjell. Det blir ikke produsert pukk fra fast fjell i kommunen. 23 sand- og grusforekomster er beregnet til totalt å inneholde ca 70 mill. m3 sand og grus, hvorav ca. 40 mill m3 er vurdert utnyttbart. Forekomstene er klassifisert i tre kategorier etter hvor viktige de er som framtidige ressurser for byggeråstoff. 5 forekomster er klassifisert som meget viktig, 14 som viktig, mens de øvrige 23 forekomstene er vurdert som mindre viktig. De meget viktige og viktige forekomstene foreslår NGU blir lagt ut som områder for råstoffutvinning i kommuneplanens arealdel. For mindre viktige forekomster bør betydningen som ressurs vurderes opp mot annen utnyttelse av arealene når det foreligger planer om eventuell omdisponering av disse. De største forekomstene i kommunen er Slangen med 13 mill. m3, Brynsmoen med 9 mill m3 og Lamoen med 6 mill m3 utnyttbart volum. Sammen med Bakken og Jora er disse forekomstene også de viktigste i forsyningen av sand og grus i kommunen.

Frie emneord: Vegformål ; Ressursforvaltning ; Betongformål Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen samt en vurdering av sand-, grus- og pukkforekomstene for Målselv kommune. Forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og egenskaper for bruk som tilslag til veg- og betongformål. Det er også utarbeidet ressursregnskap som viser uttak og forbruk av byggeråstoffene sand, grus og pukk for 1997. Formålet med prosjektet har vært å foreta en klassifisering av disse forekomstene etter hvor viktige de er i en lokal og regional forsyningssammenheng og for å gi planleggerne et bedre grunnlag i forvaltningen av disse ressursene. I Målselv kommune er det registrert 72 sand- og grusforekomster med totalt 155 mill. m3. I disse er det registrert 58 massetak hvorav 6 er i drift, 12 i sporadisk drift og 40 nedlagt. Det er registrert 14 pukkforekomster med i alt 10 brudd. Undersøkelsene viser at kommunen er rik på sand og grus og har masser som er egnet til de fleste formål, men kvaliteten på massene varierer. Forekomstene med de beste kvalitetene ligger i Målselvdalen. Mange store forekomster har godt graderte masser, mens de andre, store områder er svært sanddominerte. Innenfor de registrerte pukkforekomstene er det store variasjoner i bergartssammensetningen og i de mekaniske egenskapene på bergartene. Dette gjelder også 501 Steinbakken, som er den eneste pukkforekomsten som er i drift, men denne drives på to hovedbergarter som begge har gode mekaniske egenskaper. Forekomstene 11 Evenmo/Øvermoen, 40 Brandmoen, 49 Nordmoen, 51 Storskogmoen (Rognmoen) og 501 Sandbakken er vurdert som de viktigste i kommunen.