BLOKK

NGU Rapport 620 A omhandler den regionale malmleting som i 1965 ble utført i Caskias grønnsteinsområde. Resultatene fra mikroblokkletingen forelå ikke da rapport 620 A ble skrevet, og det ble derfor nødvendig å utarbeide foreliggende tilleggsrapport. Mikroblokkletingen omfattet 10 lokaliteter.

I 1958 ble det utført målinger fra fly i området (GM Rapport 258). I 1964 ble det foretatt en oppfølging av noen av de elektromagnetiske anomaliene som var fremkommet ved flymålingene. Ved oppfølgingen ble det utført slingrammålinger, geologiske undersøkelser, makroblokkleting og mikroblokkleting, jfr. GM Rapport nr. 548 A. Mikroblokkletingen kunne imidlertid ikke tas med i rapporten fordi analyseresultatene ennå ikke var klare. Mikroblokkletingen omfattet 5 lokaliteter hvor det også var utført slingrammålinger. Resultatene fra mikroblokkletingen meddeles i foreliggende rapport.

I årene 1959 - 1961 ble det foretatt blokkleting i områder langs Caskias-grønnsteinssonen over flere kartblad. Blokkletingen i 1963 ble henlagt til områder utenfor Caskias-grønnsteinssonen, dels øst og dels vest for de tidligere undersøkte områdene.

Undersøkelsene er en fortsettelse av de arbeider som ble utført i 1964 og 1965, kfr. NGU Rapport nr. 548 A og 620 A. Som i de to foregående sesonger ble det utført slingrammålinger, geologiske undersøkelser samt prøvetaking av bunnmorene med henblikk på mikroblokkleting. Rapport 697 med bilag omfatter 4 bind.

Riksvei 812 langs Misværfjorden hadde gjennom flere vintre vært rammet av snøras, og vegvesenet var derfor interessert i å få utredet mulighetene for å få bygget en vegtunnel gjennom fjellet Nupen. NGU fikk i oppdrag å utføre seimiske målinger i området, og hensikten var å finne dypene til fast fjell under en grovblokket ur.

Det er tidligere foretatt omfattende blokkletinger (Oftedahl, NGU nr. 200), men det er tatt lite hensyn til isbevegelsen. Formålet med undersøkelsen var derfor å få bedre kjennskap til denne.

Følgende rapporter over tidligere undersøkelser er aktuelle: GM Rapport nr. 314 A Blokkleting. GM Rapport nr. 503 B Slingrammålinger, magnetiske målinger. GM Rapport nr. 510 C Geologisk kartlegging, røsking, prøvetaking. Foreliggende rapport meddeler resultater fra diamantboring av 4 hull (samlet lengde 260 meter), supplerende slingrammålinger og magnetiske målinger, samt moreneundersøkelser/mikroblokkleting. Boringene viser at de ledende soner som ble indikert ved slingrammålingene hovedsaklig inneholder grafittskifer.

Resultatene av tidligere undersøkelser i Ucca - Vouvdas fremgår av rapportene 503 B, 510 C og 548 D. Som kartgrunnlag ved moreneundersøkelsene ble benyttet plansje 01 (slingramkartet) i rapport 548 D. Det ble tatt 530 moreneprøver som ble analysert på kobber.

Det ble målt 7 profiler med samlet lengde av 3800 m øst for elva Tysla for å prøve å finne ut om det her kunne ligge de steinmasser som man mener ble spylt ut fra Jutulhogget i sin tid. Det ble beregnet tildels store løsmasse- mektigheter - flere steder over 100 m. Målingene ga ikke klare svar på hvor dyp ura er. Det er endel holdepunkter for å si at morenemassene ser ut for å være betydelig større enn urmassene.

Frie emneord: Blokkstein ; Vegformål ; Damvedlikehold : Betongformål
På oppdrag fra Gol kommune har Norges geologiske undersøkelse (NGU) foretatt en undersøkelse ved Fjerdingsbekkhaugen for å vurdere muligheten for pukkproduksjon og blokksteinsuttak.
Det er to bergarter som opptrer innenfor området, amfibolitt og kvartsitt. Analyseresultatene viser at begge disse kan brukes som veggrus og til faste dekker på veger med en trafikkbelastning på opp til 1500 kjøretøyer i døgnet (ÅDT<1500).
I henhold til NVE er svake bergarter lite egnet for bruk i dambygging. Dets amme gjelder skifrige bergarter, bergarter med stor sprekketetthet og glimmerrike bergarter. De to bergartene innenfor prøveområdet er begge styrkemessig egnet til formålet, men amfibolitten inneholder en del glimmer, noe kloritt samt sulfider. På grunn av overdekning av løsmasser har det ikke vært mulig å fastlegge utbredelsen av de to bergartene og heller ikke graden av ppsprekking. Med enkle metoder er området anslått å inneholde ca. 275000 m3 fast masse.