RØRLEDNING

Det er utført undersøkelser av marine skred- og sedimentasjonsprosesser i utvalgte deler av Trondheimsleia og Trondheimsfjorden ved hjelp av multistråleekkolodd, grunnseismikk og korte kjerner. Ett av formålene med undersøkelsen har vært å kartlegge skredfare, som kan påvirke plassering av en gassrørledning mellom Tjeldbergodden og Skogn. Fire områder er pekt ut som spesielt skredutsatte. I Korsfjorden sør for Rødberg er det stor sedimenttilførsel fra Gaulosen og Orkdalsfjorden, der det senest gikk et stort skred i 1930. I Korsfjorden blir sedimentene hovedsakelig avsatt som turbiditter, som kan erodere havbunnen. I en kanal på bunnen av Gaulosen og Ytre Orkdalsfjorden skjer det utrasninger, som muligens skyldes utstrømming av grunnvann fra de mer grovkornete kanalsedimentene. Også utrasninger fra havneområdet i Trondheim/munningen av Nidelva avsettes som turbiditter i trasområdet i Trondheimsfjorden. Unge ras er også kartlagt i dypålen av Trondheimsfjorden nordvest for Midtfjordsgrunnen. I området mellom Rørvik og Tautraryggen har det gått tallrike skred i senglasial og tidligere i holocen, og fjordbunnen er kraftig raviniert. Også et område i Trondheimsleia nord for Agdenes samt dypålen i Trondheimsfjorden øst for Leksvik peker seg ut som potensielt skredutsatte. I enkelte områder har vi for lite data til å kunne anslå skredfaren med sikkerhet. Rapporten inneholder derfor også forslag til oppfølgende undersøkelser langs rørledningstraseen.

Det er utført maringeologiske undersøkelser i Trondheimsleie og Trondheims- fjorden ved hjelp av multistråleekkolodd, grunnseismikk og prøvetaking. Hovedresultatene av undersøkelsen, som har vært kartlegging av skredfare mellom Tjeldbergodden i Møre og Romsdal og Skogn i Nord-Trøndelag, er rapportert tidligere (NGI 2000). I denne rapporten gir vi en sammenstilling og tolkning av bunnsedimentene og avsetningsmiljøet på denne strekningen. De 4 vedlagte bunntypekartene i målestokk 1:50000 er basert på all tilgjengelig informasjon. Rapporten gir også generelle beskrivelser av stratigrafien i avsetningsbassengene, og i enkelte områder diskuteres utviklingen av sediment- asjonsforholdene grundigere. Dette er i første rekke utført der sedimentkjerner er tatt med M/S Bucentaur i 1999. Disse har gitt et viktig bidrag til tolk- ningen av de akustiske dataene, og har gjort det mulig å ekstrapolere informa- sjon til steder uten prøver.

På oppdrag fra Norsk Hydro Produksjon AS er det sammenstilt kart over bunntyper og mektighet av antatt bløte sedimenter (marine/glasimarine sedimenter) i et område fra vest av Grip til Trondheimsleia utenfor Tjeldbergodden i øst. Kartene er laget på basis av NGUs og IKUs seismiske data, dels på grunnlag av allerede tolkede refleksjonsseismiske data, dels ved retolkning av eksisterende refleksjonsseismiske data. Formålet med denne datasammensilling har vært å skaffe oversikt over bunntyper og mektighet av bløte sedimenter i områder for mulige rørledningstraseer (Fig.1). Gjennomgangen av de seismiske registreringene fra Tjeldbergodden og til Griptarane viser at det i store deler av Trondheimsleia og i dypet vest for Grip synes å være samenhengende flat bunn med antatt bløte sedimenter som kan egne seg for legging av rørledninger. Potensielle problematiske områder for legging av rørledning kan være i leia mellom Skardsøy og Edøy, og i passasjene fra leia og over grunnområdene nord og sør for Grip.