TALK

Reinslia talk/kleberforekomst i Folldal. Boring og kvalitetsundersøkelse.

NGU-RAPPORT
93.007
Publikasjonstype
Utgivelsesår
1993
ISSN
0800-3416
Summary
Reinslia forekomsten i Folldal har tidligere vært drevet som klebersteinsfore- komst. Talken i Reinslia forekomsten har et tykt talkinnhold, varierende mellom 80 og 95% talk. Hvitheten på råmaterialet varierer, men vanlig hvithet er 60-67%. Andre mineraler i bergarten er magnesitt, kloritt og magnetitt. Magnetittinnholdet er relativt høyt og hat stor betydning for hvitheten på nedmalte produkter. Talken kan forbedrres i kvalitet opp til hvithet 76% med ca. 95% talk ved en våtprosess i form av skakebord. Ved en tørrprosess i form av magnetittseparator kan en få produkter med hvithet 76% og talkinnhold på 80-90%. Kvalitetene på produktene har så langt ikke vist seg gode nok til å forsvare videre leting etter talk i området. Det ble boret to kjerneborhull på henholdsvis 23,8 og 40,0 m i juni-juli 1992. Borhull 2 har beste talk-skjæring med 6,4 m grålig talk. Geologisk sett er det et potensial for talkforekomster i hele den 3 km lange ultramafiske kroppen som de magnetiske målingene indikerer. Området er med unntak av den vestre delen, fullstendig overdekt, dette gjør det kostbart å gå videre med malmleting.
Forfattere
Olerud, Svein
Kommune
FOLLDAL
Fylke
INNLANDET
Tilgjengelig
NGU-biblioteket

Petrografisk beskrivelse av noen prøver fra Brennåsen klebersteins- forekomst, Tynset kommune, Hedmark

NGU-RAPPORT
95.106
Publikasjonstype
Utgivelsesår
1995
ISSN
0800-3416
Summary
Det er foretatt en petrografiske beskrivelse av 5 prøver fra Brennåsen klebersteinsforekomst ved Tynset. Samtlige prøver er meget talkrike klebersteiner med forholdsvis mye erts mineraler og karbonat. Det er ikke påvist noen nevneverdig mengde av serpentin eller andre asbest- lignende mineraler. Talkinnholdet i bergarten varierer fra 58 % til 77 %. Talkkrystallene har en kornstørrelse på 0.05-0.1 mm, isolerte ertskrystaller en kornstørrelse fra 0.1-0.6 mm, aggregater av finkornet erts og talk en kornstørrelse fra 1.5-3.0 mm og magesittkrystaller har en kornstørrelse fra 0.15 til 2.5 mm. Det anbefales at det utføres en magnetseparasjonstest for å finne ut om det lar seg gjøre å framstille talk-konsentrater fra bergarten. Det er utført XRF-CO2- og modanalyse av prøvene.
Forfattere
Gautneb, Håvard
Kommune
TYNSET
Fylke
INNLANDET
Tilgjengelig
NGU-biblioteket

Petrografisk undersøkelse av noen prøver fra Bårstad og Nyseter klebersteinsforekomster, Vågå og Sel kommuner, Oppland

NGU-RAPPORT
95.140
Publikasjonstype
Utgivelsesår
1995
ISSN
0800-3416
Summary
Rapporten gir en petrrografisk beskrivelse av noen prøver fra Bårstad og Nyseter klebersteinsforekomster. Samtlige prøver er talk- og magnesittrike klebersteiner. Talkinnholdet varierer fra 65 til 70% og magnesittinnholdet fra 14 til 28%. Ingen av prøvene inneholder nevneverdig mengde av serpentin eller andre asbestlignende mineraler. Prøvene er analysert med XRF og Leco CO2 analysator.
Forfattere
Gautneb, Håvard
Kommune
VÅGÅ
SEL
Fylke
INNLANDET
Tilgjengelig
NGU-biblioteket

Permroll forsøk med noen prøver fra Brennåsen klebersteinsforekomst Tynset kommune, Hedmark

NGU-RAPPORT
96.020
Publikasjonstype
Utgivelsesår
1996
ISSN
0800-3416
Summary
Ca 50 kg kleberstein fra Brennåsen har blitt undersøkt for om mulig framstille hvite talkprodukter. Prøvene ble knust og siktet og en kornstørrelse fra 0.09 til 0.35 mm har gjennomgått tester med magnetisk permroll separasjon. Undersøkelsene har gitt følgende resultater 1) Knusing sikting og lavintensitets magnetittseparasjon forandrer i liten grad hvithet. Permroll separasjon forbedrer hvitheten med 14.2 % (FMX) med et utbytte av umagnetisk prøve på 41 %. Maksimal oppnådd hvithet er 71.1 %.
Forfattere
Gautneb, Håvard
Kommune
TYNSET
Fylke
INNLANDET
Tilgjengelig
NGU-biblioteket

Oversikt over olivin- og serpentinittforekomster, registrert ved NGU

NGU-RAPPORT
96.077
Publikasjonstype
Utgivelsesår
1996
ISSN
0800-3416
Summary
Denne rapporten gir en oversikt over Norges olivin- og serpentinittforekomster samt en oversikt over NGUs tilhørende informasjon. Ved NGU er det registrert 70 olivin- og 80 serpentinittforekomster. Forekomstene er delt inn i følgende grupper 1) forekomster innenfor grunnfjellsområdene 2) forekomster innenfor den kaledonske fjellkjede. Sisnevnte er igjen delt i følgende grupper a) ultramafiske lag og linser b) høytemperatur ultramafiske intrusjoner c) ultramafiske xenolitter d) de såkalte "alpin-type" ultramafitter e) klast- iske serpentinitter. De aller fleste forekomstene tilhører gruppen av alpin- type ultramafitter, som nesten utelukkende omfatter ultramafitter som opprin- nelig har vært en del av ofiolitter. Rapporten gir en kort beskrivelse av de forekomstene som har data registrert ved NGU. I enkelte tilfeller er også detaljopplysninger presentert.
Forfattere
Gautneb, Håvard
Tilgjengelig
NGU-biblioteket

Industrimineraler i Nord-Trøndelag og Fosen-forekomster i drift og potensielle forekomster

NGU-RAPPORT
96.135
Publikasjonstype
Utgivelsesår
1997
ISSN
0800-3416
Summary
Som et ledd i avslutningen av "Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" er det utarbeidet en monografi om områdets ressurser av industrimineraler. Rapporten er en sammenstilling av foreliggende informa- sjon og er avgrenset tl forekomster som er i drift og forekomster som er vurdert som potensielle, mulig utnyttbare ressurser. Blant nærmere hundre registrerte industrimineralforekomster innen Nord-Trønde- lag og Fosen finnes omlag 37 forekomster som er av en slik størrelse, kvalitet og beliggenhet at de anses å ha potensiale for økonomisk utnyttelse. De fleste av disse er kalksteinsforekomster. Kalksteinene varierer i kvalitet fra mindre rene og relativt inhomogene typer som har begrensede anvendelsesmuligheter og marked (f.eks. lokale jordbruks- og miljøformål), til svært rene og hvite typer egnet som råstoff til fremstilling av høyhvite, godt betalte fyllstoff- produkter for eksportmarkedet. En annen viktig gruppe omfatter rene, men mørkere, mer finkornede kalksteiner som har vist seg å ha god termisk-mekanisk stabilitet og er egnet som råstoff for produksjon av brent kalk (CaO), kalsium- karbid (CaC2) og PCC. Andre industrimineraltyper med et visst potensiale omfat- ter: 2 dolomittforekomster (en del urenheter, jordbruksformål); 2 skjellsand- forekomster (god kvalitet; hovedsaklig til jordforbedring); 1 talkforekomst (kvaliteten noe dårligere enn eksisterende fyllstoffprodukter i markedet); 1 fyllittforekomst (ny type produkt: i nedmalt form et alternativ, naturlig kilde til kalium innen jordbruk. Nærmest ubegrensede reserver); 1 magnetitt- forekomst (nedmalt konsentrat av magnetitt til kullrensing). En kvartsforekomst er også nevnt, men volumet er begrenset, kvaliteten marginal og eventuell anvendelse usikker.
Forfattere
Kjølle, Idunn
Fylke
TRØNDELAG
Tilgjengelig
NGU-biblioteket

Geophysical modelling of aeromagnetic anomalies in Altemark, northern Norway

NGU-RAPPORT
97.190
Publikasjonstype
Utgivelsesår
1997
ISSN
0800-3416
Summary
In connection with investigations of the talc deposit "Nakkan" in Altermark, surrounding magnetic anomalies have been modelled and interpreted. The goal of this work is to get more knowledge about the possibility of finding addi- tional resources of talc in the vicinity of the Nakken deposit. Two magnetic profiles have been modelled; the first crosses the exposed ultramafic termed "Lille Esjeklumpen", while the second crosses a very weak positive magnetic anomaly west of the Nakkan deposit. The modelling of the Lille Esjeklumpen ultramafite indicates that it extends no more than 150 metres below surface. The modelling of the weak anoamaly to the west indicates that it is caused by a relatively low magnetic rock which is exposed at the surface-most likely a granet-mica schist.
Forfattere
Karlsen, Tor Arne
Olesen, Odleiv
Kommune
RANA
Fylke
NORDLAND
Tilgjengelig
NGU-biblioteket

Quality of talc from the Nakkan deposit, Altermark, northern Norway

NGU-RAPPORT
97.111
Publikasjonstype
Utgivelsesår
1997
ISSN
0800-3416
Summary
Drill hole samples from the Nakkan-deposit, Altermark, have been investigated with respect to mineralogy and chemistry. In addition a short description of whiteness analysed by Norwegian Talc Altermark is described. In general, the mineralogical investigation confirms earlier field description of the drill holes. The common composition of the talc-carbonate ore is about equal amounts of talc and breunnerite, and small amounts of chlorite and magnetite/chromite. Locally, and especially along the contact towards serpentinite, serpentine of the type antigorite is present, either in the matrix or as inclusions within breunnerite. Also locally, dolomite may be present. Amphibole of the type anthopyllite is present in parts of the talccarbonate zone. Its occurrence is restricted to definable parts. In the investigated drill holes their occurrence is restricted to the drill holes NAK 9606 (most of the talc bearing unit) and NAK 9604 (small parts). The amphiboles are in many cases fibrous and may there- fore represent a problem if the future mining includes these amphibole bearing talc-carbonate rocks. They should therefore be avoided in the mining plans.
Forfattere
Karlsen, Tor Arne
Kommune
RANA
Fylke
NORDLAND
Tilgjengelig
NGU-biblioteket

Vurdering av klebersteinskvalitet i Nyseter-bruddet, Sel kommune

NGU-RAPPORT
97.093
Publikasjonstype
Utgivelsesår
1997
ISSN
0800-3416
Summary
Klebersteinsbruddet ved Nyseter i Sel kommune ble åpnet av AS Granitt i 1995.
I denne rapporten foretas en vurdering og karakteriseing av klebersteinens kvalitet og fordeling av undertyper i bruddet. Det er spesielt lagt vekt på karakterisering basert på bergartens struktur og tekstur.
Forfattere
Heldal, Tom
Kommune
SEL
Fylke
INNLANDET
Tilgjengelig
NGU-biblioteket

Naturstein i Nord-Gudbrandsdalen; kleberstein i Selgruppen

NGU-RAPPORT
98.104
Publikasjonstype
Utgivelsesår
1998
ISSN
0800-3416
Summary
I rapporten blir det gitt en vurdering av potensialet for klebersteins- og serpentinkonglomeratforekomster i Nord-Gudbrandsdalen, spesielt innenfor et bestemt stratigrafisk nivå (basis av Selgruppen). Kleberstein er innen området vesentlig dannet ved talkomvandling av serpentin- konglomerater. Graden av omvandling og følgelig forekomstenes karakter varierer Spesielt to felt peker seg ut som interessante; det etterhvert velkjent feltet mellom Otta og Lalm, og et felt NV for Vågå. For forekomster av serpentinkonglomerat står et område syd for Vågå i særklasse Forekomster av kleberstein i Lesja er også tatt med i vurderingen, og vi vil anbefale videre undersøkelser også der.
Forfattere
Heldal, Tom
Fylke
INNLANDET
Tilgjengelig
NGU-biblioteket