ASBEST

Sommeren 1977 ble forekomsten befart i forbindelse med en økonomisk-geologisk oversikt over kartbladet Sauda (1:250 000). Forekomsten ble oppsøkt som asbestforekomst, men undersøkelser av de innsamlete prøvene viste at det finnes milleritt, kobberkis og kromitt i tillegg til asbest. Det ble dess- uten funnet en indikasjon på at Pt kunne være til stede. Sommeren 1978 ble det foretatt en ny befaring av forekomsten (5 dager). Et lite område (7.5 km2) ble da detaljkartlagt (1:6500) og prøvetatt. Prøvene er analysert på Ni, Cr og hovedelementer. I en av prøvene ble også innholdet av platina-metaller analysert. Analyseresultatene og kornstørrelsen av de Ni-, Cr- og Cu-førende erts- fasene er såpass ugunstige, at en videre oppfølging ikke kan anbefales. Det tas forbehold om prøvenes representativitet. Samtlige av prøvene ble tatt i overflaten, og det er derfor ikke usannsynlig at de kan ha vært utsatt for utvitring av de Ni- og Cu-førende sulfidfasene. Asbest er for det meste utviklet som "massfiber" og er kortfibrig i mange av tilfellene. Asbestutviklingen er varierende og ansees for uøkonomisk.

I en tilsendt prøve av borkaks, med mye fiber fra Gusdalsbruddet ble det ved bruk av røntgendiffraksjon (XRD) påvist opptreden av amfibolen antofyllitt. Dette er en Ca-fattig, Mg- og Fe-rik rombisk amfibol. For å teste XRD metodens brukbarhet ble det analysert 3 paralleller med økende mengde mineral. Kun et enkelt fiberkorn som var ca. 6mm x 0.2mm stort var imidlertid tilstrekkelig for en entydig bestemmelse av mineralet. Antofyllitt er et asbestiformt mineral som tidligere bl.a. ble produsert i Paakila-området i Finland. Sett i forhold til de store tonnasjer som brytes Almklovdalens olivinbrudd vet man at fibermaterialer opptrer kun lokalt og i små mengder. Det er kjent at den sykdomsfremkallende farlighetsgrad til asbestfiber bl.a. varierer med fiberens mineralogi. Denne type XRD analyse viste seg å være en rask og lite arbeidskrevende analysemetode og det anbefales at fibermineralet bestemmes når fiber påvises.

Denne rapporten gjennomgår kjemiske data fra tidligere undersøkelser av miljøgifter i ballastmasser. Tilgjengelige data er sammenstilt og kommentert for å gi en oversikt over det man i dag vet om det generelle nivået av ulike stoffer, hvilke stoffer som utpeker seg som de mest problematiske og hvilke områder der det fortsatt finnes for lite informasjon.
Det generelle nivået av arsen og tungmetaller i ballastmasser er lavt, selv om enkelte høye verider av noen av metallene kan forekomme, spesielt på enkelte strekninger. Det kan derfor konkluderes med at forurensningsbidraget fra togtrafikk og jernbanedrift vanligvis er svært lavt når det gjelder innhold av arsen og tungmetaller i ballastmasser.
Selv om datagrunnlaget er noe mindre, kan det også slås fast at PCB, plantevernmidler og asbest forekommer i liten grad i ballastmassene.
PAH-kongeneren benzo(a)pyren er den miljøgiften som representerer det største forurensningsproblemet. Selv om man utelater spesielle strekninger som Ofotbanen og Lieråsen tunnel, overskrider over 30% av prøvene SFTs gjeldende normverdi for benzo(a)pyren på 0,1 mg/kg. 74% av prøvene overskrider den foreslåtte normverdien på 0,01 mg/kg.