FJERNANALYSE

Denne brukermanualen beskriver den versjonen av MINGU som ved årsskiftet 82/83 er operativ på NORD-100 datamaskiner. Manualen er et resultat av det arbeidet som er utført i NTNF-prosjekt MINGU og som i startfasen har bestått i en konvertering fra HP3000 til NORD-100 samt implementering av nye moduler. Brukermanualen beskriver oppbyggingen av MINGU og de dataformater som systemet kan behandle. De enkelte kommandoene er beskrevet sammen med eksempel på bruk. Det er også forsøkt gitt en enkel forklaring til teorien bak endel av algo- ritmene samt om begrensningene i MINGU.

Rapporten gir en kort bakgrunn for tilbudet om deltakelse i innføringskurset Remote Sensing Training Session i Toulouse. Det gis en oversikt over det faglige innholdet og en vurdering av opplegg og gjennomføring av kurset.

MINGU er et programsystem for digital bildebehandling, utviklet på NORD-100 datamaskin og skrevet i standard FORTRAN. Systemet er ment for behandling av fjernanalysedata fra den nye generasjon jordressurssatelitter som SPOT og LANDSAT-4 med sikte på fremstilling av temakart. Prosjektet MINGU ved NGU har bestått i en videreutvikling av systemet, særlig med vekt på nye moduler for statistikk, klassifikasjon og geometrisk korreksjon. Prosjektet har foregått i 1982/1983 med støtte fra NTNF. Arbeidet har vært koordinert med Norsk Regnesentrals aktiviteter innen fjernanalyse. Andre samarbeidspartnere har vært EMI, Danmarks Tekniske Høgskole. Brukerveiled- ningen beskriver oppbyggingen av MINGU, hvilke datatyper som kan behandles og brukerens dialog med systemet, vist med eksempler. Denne versjon av MINGU benytter en Tektronix 4027 fargerasterskjerm.

Rapporten omtaler et samarbeidsprosjekt mellom NGU og Tromsø Telemetristasjon innen satellittfjernmåling. Data fra Thematic Mapper (TM) instrumentet ombord på Landsat 5 er anvendt i en lineamentstudie av to områder på Fosen-halvøya samt et område ved Verdal. Prosjektet har lagt stor vekt på å nyttiggjøre seg dataene fullt ut gjennom behandling på et større anlegg for digital bildebehandling, IIS modell 75, ved Tromsø Telemetristasjon. Forskjellige metoder er testet og en standard prosedyre foreslås. Tolkningen av lineære strukturer har skjedd fra grafisk skjerm. Videre behandling av lineamentene er gjort v.h.a. et programsystem utviklet ved NGU. Retningsdiagram er fremstilt og knyttet til berggrunnsgeologien.

Rapporten omtaler en studiereise til "Centre de Teledetection et d'Analyse des Milieux Naturels", CTAMN, i Frankrike og det arbeidet som ble utført der i løpet av fire uker høsten 1983, samt oppfølgende arbeider ved NGU vinteren 1984. Reisen var organisert og finansiert av NTNF og var et resultat av et fransk-norsk samarbeid innen satelittfjernmåling. Utgangspunktet for oppholdet var å arbeide med simulerte SPOT-data fra fly fra et testområde i Alta og så på hvilken anvendelsesområder disse kunne ha innen geologi. Rapporten omtaler den digitale bildebehandlingen samt radiometriske og geometriske egenskper ved SPOT-dataene. Dataene er forsøkt vurdert mot geologisk bruk, men ingen konklusjon er trukket p.g.a. simuleringsdataenes spesielle geometriske og radiometriske egenskaper. Imidlertid ser det ut som om bart fjell lar seg skille ut. Forskjellige bergarter som basaltisk tuff og kvartsitt skiller seg også fra hverandre.

Landsat-5 Thematic Mapper (TM) data has been used to map linear structures of three areas of Trøndelag, central Norway, where offshore activities demand more information about geological structures. The aim of the project was to utilise digital TM-data through an image processing system to enhance detection and analysis of large-scale planar structural features in the bedrock of these areas. Different types of image enhancements were tested before a simple procedure of linear stretching of the TM-channels and generation of colour composites was developed. Interpretation of large-scale linear features was done from the colour composities. Bedrock foliation, joints and related linear features representing fault zones, fracture zones etc. were plotted on base maps and then digitized to produce rosediagrams and sector maps.ÿ

Det er gjennomført en berggrunnsgeologisk rekognosering av følgende fire områder: I Veiholmen (deler av Hitra, Frøya og Smøla), II Ytre Vikna, III Kyststrøket Aure-Tustna (med den sydlige delen av Smøla) og IV Hustad. Arbeidet har vært delt: et delprosjekt Fjernanalyse og et delprosjekt Berggrunn.Delprosjekt Fjernanalyse har omfattet tolkning av satelitt- og flybilder, batymetriske kart (mindre deler av området), aeromagnetiske kart, noen seismiske profiler (område I) og et forsøk på integrering av disse tolkningene. Jordskjelvdata fra områdene er også presentert. Delprosjekt Berggrunn har omfattet sammenstilling av eksisternde data og utfyllende kartlegging med spesiell vekt på strukturgeologi, særlig sprekkesystemer. Resultatene er presentert i form av kart og rosediagrammer for lineamanter og målte sprekker, samt petrografisk beskrivelse av bergartene. Siste kapittel i rapporten gir en vurdering av

Det er gjennomført en berggrunnsgeologisk rekognosering av føolgende fire områder: I Veiholmen (deler av Hitra, Frøya og Smøla), II Ytre Vikna, III Kyststrøket Aure-Tustna (med den sydlige delen av Smøla) og IV Hustad. Arbeidet har vært delt: et delprosjekt Fjernanalyse og et delprosjekt Berg- grunn. Delprosjekt Fjernanalyse har omfattet tolkning av satellitt- og fly- bilder, batymetriske kart (mindre deler av området), aeromagnetiske kart, noen seismiske profiler (område I) og et forsøk på integrering av disse tolkningene. Jordskjelvdata fra områdene er også presentert. Delprosjekt Berggrunn har omfattet sammenstilling av eksisterende data og utfyllende kartlegging med spesiell vekt på strukturgeologi, særlig sprekkesystemer. Resultatene er presentert i form av kart og rosediagrammer for lineamenter og målte sprekker, samt petrografisk beskrivelse av bergartene. Siste kapittel i rapporten gir en vurdering av styrken og svakhetene i resultatene.

The prominent, ENE-WSW, Verran and Hitra-Snåsa Faults of the long-lived Møre-Trøndelag Fault Zone (MTFZ) have been investigated employing methods ranging from Landsat TM lineament analysis down to the scale of field mapping and detalied study of the fault rock products. The fault structures along the Hitra Snåsa and Verran Faults, as reflected in the geological map picture, are thought to have originated as a sinistral transpressive system of Late Devonian age, especially for the Hitra-Snåsa lineament. Subsequent to Devonian time fault-displacive strike-slip movement reversed in sense and shifted locus towards the Verran Fault system during the Late Jurassic or Early Cretaceous. During this strike-slip reversal, some earlier fractures related to the sinistral system were rejuvenated within the stress field of the evolving dextral duplex system. The Beitstadfjord basin is considered to be floored by Middel Jurassic sediments (found locally as shoreline, plant-fossiliferous boulders), and is here interpreted as in in-line grabenal basin formed as a consequence of the Mesozoic, dextral, strike- slip movement along the Verran Fault system.

The geological lineament pattern on the island of Hinnøya, Vesterålen archipelago in Norway, was studied by means of remote sensing techniques. One quarterscene of Landsat TM covering 90 km x 90 km with a spatial resolution of 30 m, registered 900720, was used to extract these structural features. Because of the pronounced topography on Hinnøya it was necessary to correct the apparent strike of the structure with the help of a detailed Digital Elevation Model (DEM) to achieve the real orientation (dip) of the lineament producing structures.