MARINBIOLOGI

I perioden 5. til 18. april 1999 utførte Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Havforskningsinstituttet (HI) et prøvetakingstokt (NGU tokt nr. 9901, HI tokt nr. 1999104) i områdene nordlig del av Norskerenna, midt-norsk sokkel og Vøringplatået. Formålet med toktet var å ta uforstyrrete prøver for karakterisering av den kjemiske og biologiske tilstanden i antatt resente sedimentasjonsbassenger, samt å bidra til klargjøring av faglig og metodisk opplegg for fremtidig regional kartlegging og overvåking av naturressurser og - forurensning. Prosjektet gjennomføres i 1999 som et forprosjekt, for å forberede grunnen til et mer langsiktig program for integrert marin kartlegging av norske havbunnsområder.

Integrated coastal zone planning and management (ICZPM) requires adequate knowledge on the marine coastal systems. In this pilot project, the use of detailed seabed information (depths, sediment and bottom types, seabed structures and processes) translated to thematic maps as a tool for ICZPM has beeb tested and evaluated.

Based on data collected in an earlier project (HASUT) and from local sources, ten thematic maps were made:
1 - Depth; 2 - Slope; 3 - Seafloor sediments and natural habitats; 4 - Strength of bottom currents interpreted from bottom morphology and sediment types; 5 - Accumulation basins and areas with risk of oxygen deficiency; 6 - Anchoring conditions - interpreted from bottom type and depth; 7 - Seafloor sediments and biological diversity; 8 - Fish habitats and spawning areas; 9 - Fishing activity and aquaculture sites; 10 - Fosnes Municipality area plan - sea.

A first version of the maps were presented to a wide range of end-users at a dedicated workshop, and used in a test phase by a local community (Fosnes). The workshop presentation was done using Internet-based GIS tools, allowing users to test functionality and evaluate content. For the testing in the Fosnes community, cusomized GIS files which could be incorporated into their own systems were provided. Based on feedback from the end users, the maps were improved and finalized, and made publicly on a dedicated section of the marine knowledge and information system www.mareano.no. This system integrates written documentation , illustrations and map services from a wide range of sources, focusing at end user needs.

Recommandations from the pilot study particularly addresses the need of detailed seabed information, the need for translating specialist information to thematic maps useful for end users using suitable tools, and the need for increased communication and experience between ICZPM stakeholders and scientists.

Denne undersøkelsen inngår i Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av marint biologisk mangfold, og utgjør første del av et prosjekt som undersøker sammenhengen mellom bunntyper og kamskjellforekomster. Undersøkelsen har til hensikt å finne ut om tette/store forkomster av kamskjell (Pectenmaximus) kan kartlegges og eventuelt predikeres fra geofysiske data innsamlet ved hjelp av sonar (detaljbatymetri og bunnreflektivitet) og høyoppløselig seismikk. Prosjektet utføres i et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet (Hl) og NGU.
To områder i Froan, Sør-Trøndelag, ble valgt ut, der en fra tidligere undersøkelser og kommersiell drift vet at det er store kamskjellforekomster. Prosjektet startet med feltundersøkelser og datainnsamling på et tokt med NGUs forskningsfartøy FF Seisma i mars 2009. Det ble samlet inn høyoppløselig batymetri, bunnreflektivitetsdata (backscatter) og seismikk, samt tatt bunnprøver ved hjelp av en grabb. I tillegg ble en mindre gummibåt benyttet for videoopptak med ROV (miniubåt).
De innsamlede dataene er stort sett av god kvalitet, og er benyttet til framstilling av detaljerte batymetriske kart, bunnreflektivitetskart og bunntypekart. Bunnreflektivitetsdata gir informasjon om blant annet bunnsedimenters hardhet og kornstørrelse, og kan dermed benyttes til å kartlegge bunnen som substrat for kamskjell og forekomster av kamskjell.
I september 2009 vil det bli gjennomført et nytt tokt med FF Seisma for å studere mulige sammenhenger mellom bunnreflektivitet, bunntyper og kamskjellforekomster. En vil da kunne avgjøre om dataene og kartleggingsmetodikken fra første tokt kan benyttes til kartlegging av kamskjellforekomster i framtida.