HAVNEANLEGG

Refrakjsonsseismiske målinger er utført langs to profiler nær et moloanlegg ved Hemnes Marina, Hemnesberget i Nordland. Målingene ble utført på oppdrag fra Nordland Teknikk A/S, Sandnessjøen. Undersøkelsene ble foretatt i et område der materiale fra moloen hadde rast ut. Hensikten med målingene var å få et grunnlag for vurdering av risikoen for nye ras. Profil P1 er målt langs rasretningen, og viser stort sett løsmassetykkelser i området 0,5-1,5 m. Det er ikke påvist økte løsmassetykkelser langs profilet. Det er derfor lite trolig at en her har rasfarlige masser. Profil P2 er målt parallelt med moloen og viser en tydelig forsenkning/dyprenne i fjell ved starten av profilet. Løsmassetykkelsen er her maksimalt 14 m. Dette området kan utgjøre en potensiell risiko for eventuelle seinere ras. Det bør derfor utføres geotekniske undersøkelser for ytterligere å få vurdert denne risikoen.

I tidsrommet 15.9-19.9 1995 utførte NGU refleksjonsseismiske undersøkelser på oppdrag fra Statens vegvesen, Nordland. Et område i Vevelstadsundet ble undersøkt for et brualternativ og en eventuell undersjøisk tunnel. Et område ved Søvika og 4 områder ved Sør-Herøya og Tenna ble undersøkt for plassering av fergekai. Det er brukt differensiell satelittposisjonering (Satref og Diffstar). Sjøbunnskart i M 1:1000 med 1 m koteavstand er tegnet på grunnlag av ekkolodd målinger, korrigert for tidevannsvariasjoner. I Vevelstadsundet har sjøbunnskartet M 1:5000 og koteavstand 5 m. Fjellkotekart i M 1:1000 med 2 m koteavstand er tegnet på grunnlag av tolkning av seismisk profilering utført med Geopulse platesender som lyskilde og Topas som mottaker. I de undersøkte områdene er det ikke påvist vanndyp mindre enn 8 m andre steder enn langs land. Løsmassene ser ut til å bestå av skjellsand, unntatt ved Søvik hvor det er store leiravsetninger over antatt morene. I Vevelstadsundet ligger fjelloverflaten i dyprenna for det meste dypere enn kote -40. Ved Bjørnholmen ser det ut til at dyp til fjell er mellom 35 og 40 m. Ved Osodden kan fjelloverflaten ligge like høyt, men her er dataene mer usikre.

Det er utført refraksjonsseismiske sjømålinger langs ett profil ved Geitastrand Orkdal kommune, Sør-Trøndelag. Målingene ble utført på oppdrag for grunneier Oskar Solstad. Hensikten med undersøkelsen var å bestemme mektigheter av sedimenter over fjell i forbindelse med prosjektering av molo. Profilet er 190 m langt og viser en tolags hastighetsmodell. Det øverste laget har en seismisk hastighet på ca. 1750 m/s og representerer trolig vesentlig marine avsetninger, men avsetningstypen er usikker. Laget under representerer massivt fjell med en seismisk hastighet på ca. 5500 m/s. Løsmassemektigheten er 5-7,5 m i første del av profilet, mens den avtar til 1-3 m i siste del av profilet.

I faget KJ3071 Anvendt geokjemi, ble det i 2008 gjennomført en kartlegging av innholdet av miljøgifter (arsen, metaller, PAH, og PCB) i:
• 159 prøver av sandfangsmasser langs Nidelvas nedre løp og rundt Nyhavna bassenget
• 14 jordprøver fra Ladedalen og Nyhavna
• 255 målinger av metallinnhold i maling fra husfasader og andre potensielle kilder
Størstedelen av det kartlagte området inneholder lave konsentrasjoner av de analyserte miljøgifter i sandfangsmasser og løsmasseprøver.
Det er påvist flere aktive forurensingskilder i Nyhavna området (kvikksølv, kadmium, bly sink, tinn, polyklorerte bifenyler (PCB), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). Disse kildene er knyttet til virksomheten ved Veolia miljø og renspyling av småbåter på kaikanten i Nyhavna. Tiltak for å redusere/fjerne kildene bør gjennomføres. Det bør etableres et overvåkingssystem ved regelmessig prøvetaking av sandfangskummene i området for å følge utviklingen.
Det er påvist høye konsentrasjoner av PAH-forbindelser i noen av kummene på PIR 2. Kilden til de påviste høye konsentrasjoner av PAH-forbindelsene i sandfangskummene er petroleumsprodukter. Det er mistanke om at kummene brukes som "avfallsbeholdere" for oljer.
Malingen på husfasaden ved E.C. Dahls bryggeri er blyholdig. Ved fremtidig oppussing/rehabilitering, må det gjøres tiltak for å hindre spredning av bly til havnebassenget.
Det ble påvist forhøyet innhold av PAH i de dypere deler av fyllmassene i Ladebekkens gamle løp.
Det bør bli en forbedring i rutinene med tømming av sandfangskummene på havna. Kummene bør tømmes oftere for å hindre akkumulering av miljøgifter. I tillegg bør det kanskje tas stikkprøver av sandfangsmassene før kummene tømmes for å vite mer sikkert hvordan massene skal disponeres.