SKARN

Formålet med undersøkelsene var å kartlegge geologisk området Flatlia-Kalseter og å undersøke malmforekomstene i området. En rekke Cu- og Zn-mineraliseringer fins i en hedenbergittskarnbergart som kan følges mer eller mindre sammenhengende fra Kalseter til Båsmoen i Rana. Skarnsonen antas opprinnelig å være et Cu-holdig basisk sediment som ble isokjemisk metasomatisk omvandlet til kalksilikater og senere breksiert og remobilisert. Magnetkis-kopperkis-mineralisering opptrer som nesten massiv breksje-malm eller som impregnasjon i skarnet. Ingen av de undersøkte forekomstene ansees for å være økonomisk interessante, men skarnsonen fra Flatlia mot Båsmoen kan inneholde større skarnkropper med lavprosentlig Cu-impregnasjon.

I forbindelse med regional prøvetaking av granitter i Tysfjordområdet ble det i juli/august -89 også prøvetatt en del forskjellige sulfid-mineraliseringer. De kjente skarn-mineraliseringene i området ved Storjord ble prøvetatt og analysene viste til dels høye edelmetallgehalter (gull og sølv). Sju prøver fra tippen ved Lillebotn gruve inneholdt i gjennomsnitt 3.3% Cu (0.5 - 7%), 485 ppm Ag (66-1200 ppm) og 1.2 ppm Au (0.33-3.56 ppm). De andre prøvetatte forekomstene av denne typen viste lavere verdier. Alle forekomstene er imidlertid svært små. På østsida av Tysfjord ble det prøvetatt noen magnetkismineraliseringer i grensesonen mellom kaledonske dekker og prekambriske granitter. Analysene viste lave verdier. Noen små Fe-forekomster ble også prøvetatt uten interessante resultater.

Nordic Mining contacted NGU in spring 2007 in order to re-evaluate the resource and grade of the Målvika tungsten deposit in Tosbotn municipality in Nordland, Norway.
The Målvika tungsten deposit is a tungsten skarn mineralisation which extends 900 m NNW-ward from the northern coastline of Tosenfjord towards mountain Landnubben and ends at an altitude of about 500 m a.s.l. The skarn zone comprises marbles, metasomatic calc-silicate rocks (skarn sensu strictu), skarn-altered gneisses and granites. The ore-bearing diopside and garnet-diopside skarns form individual boudins (lenses) usually smaller than 5 m in length and 2 m in width, aligned in vein-like structures commonly 2 m wide and up to two hundred metres long. Scheelite ore is accumulated in 1-20 cm large batches distributed very heterogeneously within complexly folded and boudinaged skarns.
The deposit has previously been the target of three exploration phases with contrasting results since its discovery in 1972 by P. Skaarup. Some results indicate that the Målvika skarn in a world-class tungsten resource having an ore tonnage of 2 509 000 t with a grade 0.7 to 0.9 wt.% WO3, while a drilling project performed in 1983 by Sulfidmalm AS indicated only traces of tungsten.
Fieldwork was carried out during two campaigns in July and October 2007. The first campaign included 393 in situ analyses of the tungsten concentration of different rock types in the mineralised zone using a portable X-ray fluorescence diffraction spectrometer. During the second campaign, 66 bulk rock trench samples were taken, transecting nine different skarn layers.
The results indicate that the Målvika skarn zone is a minor tungsten deposit with possible mineable ore tonnage of 750 000 t diopside and garnet-diopside skarn with an ore grade of about 0.44 wt.% WO3. The granites of the Visttindane massif sampled 0.5 to 1 km E of Målvika have a high average tungsten content of 121 ppm reflecting an extreme enrichment of tungsten in the granite magmas. Thus, these granites are the most likely source of the tungsten and the Målvika deposit is an intrusion-related skarn. The mineralisation was presumably formed 430-440 Ma years ago. This result suggests that there is the possibility of finding more tungsten deposits within a radius of 5 km around the Visttindane granite massife, or within the pluton.

Ideen om undersøkelse av granat som abrasiv ble framsatt på 1990-tallet i regi av Nordlandsprogrammet, senere gjennom Salten Mineral for undersøkelser i Salten i regi av Salten Regionråd. Undersøkelsene som nå rapporteres er gjort i regi av Nordland Mineral fra noen få dager i felt i 2004, 2005 og 2007, samt undersøkelse av prøvene også etter mineralseparasjon. Resultatene er tidligere rapportert i form av notater som nå er satt sammen til denne rapporten.
Det er undersøkt lokaliteter på Helgeland (Hemnes, Rana og Rødøy kommuner) og Salten (Gildeskål, Bodø, Sørfold og Steigen kommuner). Det er fokusert på skarnforekomster med granat og granatglimmerskifer. Det er i flere områder funnet at bergartene har mer enn 20 % granat, høyest innhold i skarn fra Båsmoen og Korgen. På de fleste lokalitetene har granatene i granatglimmerskifrene mange inneslutninger og er uten idiomorf krystallform. Granat fra disse lokalitetene kan sannsynligvis ikke utnyttes som abrasiv.
Størst potensial for utnyttelse har granatene i Sørfold og Kjerringøy i Bodø. Det bør fokuseres på å undersøke om granatene på Buviknakken i Sørfold kan utnyttes som abrasiv. Her er granatene idiomorfe med krystallstørrelse fra 2 cm til 2 mm. Granatene sitter i en matriks som er ganske bløt og som består vesentlig av sericitt og kloritt som antas gunstig for knusing og mineralseparasjon. Granatglimmerskiferen på Buviknakken er ikke kartlagt i detalj, men så langt er det et potensial for store reserver. Det er kun gjort innledende forsøk med mineralseparasjon basert på gravimetriske og magnetiske egenskaper.
Den videre undersøkelsen av granatene på Buviknakken må omfatte kartlegging av det tektonisk komplekse området for å dokumentere reservene. Videre må egenskapene oppredning av bergarten og de mekaniske egenskapene til granaten testes. Det må også undersøkes hvordan den fungerer med sandblåsing og kutting med vannjet. Det arbeides med å få en industripartner med kompetanse inn i prosjektet. Hensikten med denne rapporten er å legge fram de dataene vi har fått fram så langt, data som tidligere kun er rapportert i form av notater.

Ideen om undersøkelse av granat som abrasiv ble framsatt på 1990-tallet i regi av Nordlandsprogrammet, senere gjennom Salten Mineral for undersøkelser i Salten i regi av Salten Regionråd, og deretter videreført i Nordland Mineral. Undersøkelsene i 2010 er gjort på Buviknakken som ble prioritert fra de innledende undersøkelsene.
Granatene pa Buviknakken i Sørfold er idiomorfe med krystallstørrelse fra 5 cm til 2 mm. Granatene sitter i en matriks som er ganske bløt og som består vesentlig av sericitt, kloritt og noe amfibol som antas gunstig for knusing og mineralseparasjon. Granatklorittskiferen på Buviknakken er kartlagt i detalj. Denne bergarten kan følges i et band med mektighet fra 5-25 m i sterkt foldet glimmerskifer, granatglimmerskifer og kvartsitt. Den er fulgt fra nær toppen av Buviknakken og ned mot bygdeveien til Buvika.
Det anbefales å gjøre en testing av granaten med sandblåsing og vannjet kutting. En videre undersøkelse av granatkvaliteten i regi av kompetent industripartner bør gjøres sammen med en markedsanalyse for granat som abrasiv. Tall for gehalt og reserver rnå gjøres deretter med avdekning og boring, dersom kvalitet og markedsprognosene er positive.