VANNVERK

Ved Frya industrifelt er det ønsket en ny grunnvannsbrønn. Undersøkelsene som ble utført høsten 1996 viser at det er mulig å anlegge en rørbrønn med en ønsket vannkapasitet på ca. 1 500 l/min (25 l/s).

Etter flommen 1995 ønsker Sør-Fron kommune å bygge et nytt hovedvannverk med uttak av grunnvann. De tre vannverkene som nå er i drift skal opprettholdes som reservevannforsyning. Etter undersøkelsene høsten 1996 viser forholdene på Kviksøya at det er muligheter for anlegg av et vannverk her. I første omgang er det foreslått anlagt en prøvebrønn for langtidspumping.

Rødven vassverk har en utilfredsrtillende vannkvalitet. NGU utførte i 1997 grunnvannsundersøkelser i løsmasser med negativt resultat (NGU Rapport 98.056). Den foreliggende rapporten tar for seg grunnvannsmulighetene fra fjellbrønner etter gjennomgang av bakgrunnsmateriale samt VLF-målinger og hydrogeologisk befaring i Rødven. Den tilsynelatende lite oppsprukne berggrunnen i Rødven kombinert med de svake VLF-anomaliene som ble registrert, antyder at det kan bli vanskelig å oppnå den ønskete kapasiteten på ca. 6 000 l/t fra borebrønner i fjell. Det ble likevel tatt ut 6 mulige boreplasser. Dessuten ble en naturlig kilde vurdert. Det anbefales at kilden søkes utbedret, og at det prøvebores ved to av borelokalitetene. Resultatene av dette bør avgjøre om prosjektet skal videreføres.

I forbindelse med vurdering av muligheter for alternativ plassering av brønn ved Leirmo, har NGU foretatt georadarmålinger langs ett profil på halvøya mellom Leira og Bøvra. Profilets plassering er vist i kartbilag -02. Hensikten med undersøkelsen var å få en oversikt over løsmassenes oppbygning og mektig- het. Innenfor det undersøkte området indikeres en begrenset løsmassetykkelse, maksimalt 6-7 m. Reflektormønsteret tolkes som grove masser av stein, grus og sand. Rapporten gir kapasitets- og vannkvalitetsvurderinger for dagens brønn ved Leirmo, og det anbefales tiltak for sikring av dette brønnområdet og vann- kvaliteten. Det angis også et område for alternativ brønnplassering basert på georadarprofilet.

I forbindelse med oppgradering av Galdesand vannverk, utførte NGU i september -96 georadarmålinger langs to profiler innenfor det inngjerdete området ved dagens produksjonsbrønn. Hensikten med målingene var å finne et gunstig mulig punkt for plassering av ny produksjonbrønn, samt å gi et bedre grunnlag for å beregne sikringssoner rundt vannverket. Innenfor det undersøkte området viser opptakene liten lateral variasjon. Dypet til fjell ligger jevnt på 10 - 11 m. Ned til 5 - 7 m dyp tolkes løsmassene som veksling av sand, grus og stein. Mektigheten av denne enheten ser ut til å være størst i området nærmest Bøvra, og avta svakt mot dalsiden. Mellom denne enheten og fjelloverflaten antas løsmassene å bestå av morene. I oktober -96 utførte NGU 4 undersøkelsesboringer ved vannverket, både for å kunne angi lokalisering og spesifikasjoner for en ny produksjonsbrønn, samt for å etablere peilerør for observasjon av grunnvannsnivåer under senere prøve- pumping. Lom kommune utførte prøvepumping etter NGUs retningslinjer i juli - september -97. Basert på de utførte undersøkelsene og prøvepumpingen er det foretatt beregning av grunnvannets strømningsforhold og oppholdstider i avsetningen. Rapporten angir lokalisering og spesifikasjoner for en ny produksjonsbrønn, samt forslag til sikringssoner rundt vannverket.

I forbindelse med oppdatering av Garmo vannverk, utførte NGU i september-96 georadarmålinger langs 3 profiler i umiddelbar nærhet av dagens produksjons- brønn. Det var ønsket å etablere en ny rørbrønn i tillegg til den eksisterende Hensikten med målingene var å finne et gunstig mulig punkt for plassering av ny produksjonsbrønn, samt gi et bedre grunnlag for å beregne sikringssoner rundt vannverket. Innenfor det undersøkte område sees få laterale variasjoner i løsmassene. Redusert penetrasjon i nærheten av dagens produksjonsbrønn, indikerer innslag av finstoff i de øvre 0-10 m. Tolkingen av georadaropptakene antyder ellers grove masser (grus/sand) ned til max ca. 23 m dypt. Basert på georadarmålingene synes det å være gode muligheter foir grunnvannsuttak i hele det undersøkte området.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i 1997 foretatt georadarmålinger og undersøkelsesboringer i løsmasser for Røn vannverk (Ulven/Holden området) og Vaset (Vasetvannet). Røn vannverk har et vannbehov på 15 km3/t (4,2 l/s) mens fremtidig vannforbruk for Vaset vannverk er beregnet til ca. 100 m3/døgn (1,2 l/s) Ved Ulven/Holden er det ut fra georadarmålingene avgenset to områder som ble anbefalt for oppfølgende boringer. I det nordvestre området ble det påvist sand og grusig sand ned til minst 17,5 meters dyp i borehullene 4 og 5. I borehull 4 er det antydet noe mer finsand fra 11,5-17,5 m dyp. Prøvepumping gir omtrent 1,3 l/s pr m dyp. Vannkvaliteten er god, men man må ved langtids prøvepumping holde øye med innholdet av nitrat. Ved Vasetvannet ble det kun boret ett borehull. Her ble det påvist vannmettede sand og grusmasser fra 5-9 meters dyp. Under dette blir massene tettere og går over til finsand og silt. Prøvepumpimg gir kapasiteter som varierer mellom 1,0 og 2,9 l/s. Innholdet av kalsium i grunnvannet er noe lavt i forhold til hva som er ønskelig med tanke på korrosjon av rør. Det vil være nødvendig med pH justering og alkalisering da pH og alkalitet i grunnvannet er noe lavt. Dette kan gjøres ved hjelp av marmorfilter. Det anbefales for begge plasser å sette ned en 170 mm rørbrønn. Ved Ulven/ Holden bør den plasseres ved borehull 5 og ved Vaset ved borehull 1. Det gjøres oppmerksom på at det må foretas klausulering rundt brønnene.

På oppdrag fra Vågå kommune gjennomførte NGU grunnvannsundersøkelser ved Vågåmo grunnvannsanlegg høsten 1997. Hensikten var å finne egnete lokaliteter for nedsetting av nye grunnvannsbrønner til erstatning for dagens brønner som ikke er utført i rustfritt stål, og derfor har begrenset levetid. Rapporten beskriver tre prøvelokaliteter, og gir forslag til spesifikasjoner for en produksjonsbrønn ved hver av disse lokalitetene. Forventet samlet kapasitet fra de tre brønnene er ca. 50 l/s, mens fremtidig maksimumsforbruk er stipulert til 40 l/s. Fysisk-kjemisk vannkvalitet i øvre del av prøveprofilene antas å være god, og lik kvaliteten fra dagens brønner. Vann fra øvre del av profilene er derfor ikke analysert. Fysisk-kjemisk vannkvalitet av fire prøver tatt fra dypere deler av avsetningen viste seg også å være god.

NGU har på oppdrag fra Rødven vassverk undersøkt mulighetene for uttak av grunnvann i løsmasser ved Rødven. Vannbehovet er oppgitt til 1,5 - 2 l/s. Undersøkelsene har omfattet fem profileringer med georadar i de mest aktuelle områdene og tre løsmasseboringer på lokaliteter der resultatene fra gepradar- undersøkelsen antydet størst mulighet for løsmasser med god vanngjennomgang. Boringene viser at løsmassene er tette og har dårlig vanngjennomgang. NGU konkluderer derfor med at Rødven vassverk har små muiligheter for uttak av grunnvann fra løsmasser.

NGU har tidligere påvist gode muligheter for grunnvannsuttak fra løsmasser på Nesflaten og har anbefalt plassering av fullskala brønn for langtids prøve- pumping (Midtgård m.fl 1997). Kommunen ønsket imidlertid å få utredet mulighetene for alternativ plassering av grunnvannsbrønn så nært dagens vann- inntak i Brattlandselva som mulig. Høsten 1997 utførte derfor NGU oppfølgende grunnvannsundersøkelser i området som har omfattet sonderboringer, etablering av undersøkelsesbrønner for kapasitetstester og uttak av vann- og masseprøver. Undersøkelsen bekrefter at løsmassene i området er godt egnet for grunnvanns- uttak og det er angitt alternativ plassering av fullskala brønn for langtids prøvepumping. En slik prøvepumping er nødvendig for å avklare kapasitet og kvalitet over tid før eventuell utbygging av grunnvannsanlegg. Data fra en slik langtids prøvepumping vil også gi grunnlag for å utarbeide framtidige klausul- eringssoner rundt anlegget. Vannkvaliteten er stort sett god, men vannet har lav pH og alkalitet. I den ene vannprøven fra det dypeste nivået overskrider konsentrasjonen av jern veiledende verdi i "Forskrift om vannforsyning og drikkevann". Jerninnholdet er likevel godt under største tillatte verdi i forskriften.