VANNVERK

Befolkningsmønsteret i Norge basert på folketellingen i 1980 er digitalisert. Dette mønsteret har generelt ikke endret seg vesentlig de siste femten årene. Statistisk Sentralbyrå (SSB) definerer tettbygde strøk som områder med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene som regel ikke overstiger 50 meter. I dag representerer disse byene og tettstedene cirka 73% av landets befolkning. Opplysninger om de ulike vannverkenes vannkvalitet er sammenholdt med størrelse og beliggenhet av byer og tettsteder som defineres som tettbygd strøk. Av de drøyt 3,1 millioner personer som per 1.januar 1994 bor i tettbygde strøk, forsynes cirka 86% (448 byer og tettsteder) fra vannverk basert på overflate- vann og cirka 6% (108 byer og tettsteder) fra vannverk basert på grunnvann. For cirka 8% (322 byer og tettsteder) er det ikke innhentet opplysninger. Av de 448 byene og tettstedene som i dag forsynes med overflatevann, tilbyr langt de fleste sine innbyggere vann av god kvalitet. 187 byer og tettsteder har imidlertid for dårlig vannkvalitet, noe som gjelder cirka 400 000 personer. Etter en gjennomgang av NGUs arkiver, anses det at 109 av disse byene og tettstedene, med tilsammen cirka 175 000 personer, kan ha muligheter for grunn- vannsforsyning. Av de 40 norske byene med mer enn 10 000 innbyggere, er det kun seks byer som har etablert vannforsyning basert på grunnvann (3,7% av de 40 byenes befolkning). Dette gjelder byene Lillehammer, Kongsberg, Hønefoss og Alta. Dette viser at grunnvann i det alt overveiende er benyttet til mindre vannforsyningsanlegg og enkeltanlegg. Tidligere undersøkelser har vist at i underkant av 13% av Norges befolkning har grunnvann som vannforsyningskilde. Andelen av befolkningen som forsynes med grunnvann og som samtidig bor i tettbygde strøk er kun 4,2% av landets befolk- ning. Dette betyr at av alle personer som bor i spredtbygde strøk, har rundt 30% grunnv

Rapporten gir forslag til hydrogeologiske undersøkelser for opprusting og klausulering av grunnvannsanleggene på Fossbergom, Leirmo, Galdesand, Hamrom og Garmo. Rapporten skisserer også fremdrift og økonomi for undersøkelsene. Forut for rapporten ble det avholdt møter og foretatt befaringer av vannverk- ene. Videre ble andre mulige lokaliseringer for vannverket på Fossbergom vurdert. Foruten NGU ved Erik Roht-Torp, deltok Lom kommune ved Terje Hoel, og Berdal Strømme ved Tore Fossum og Per Otto Humberset.

I slutten av uke 15 1996 ble NGU Rapport 95.161 utgangspunkt for medieoppslag ang. radon i grunnvann. Medieforkuseringen toppet seg med innslag i både radio og tv fredag 12.april. Flere av medieoppslagene hadde en litt uheldig vinkling i og med at det ikke ble skilt mellom grunnvann i løsmasser og i fjell. NGU har tidligere anslått at ca 550 000 nordmenn, eller 13 prosent av befolkningen har grunnvann som drikkevannskilde. Av disse antas man at et flertall får vann fra ulike typer brønner i løsmasser. Oppslagene i media førte derfor til en almen frykt for at alt grunnvann kunne inneholde farlig høye mengder av den radioaktive gassen radon. 31 av vannverkene har grunnvann i løsmasser som kilde mens to vannverk er basert på grunnvann i fjell. Kartleggingen viste at det gjennomsnittlige innhold av radon i råvannet til disse 33 vannverkene er på 6% av anbefalt tiltaksnivå på 500 becuerel/liter. Kun fem vannverk har et innhold av radon som er høyere enn 10% av tiltaksnivået. Laveste og høyeste målte verdi er henholdsvis 0,4 Bq/l og 88 Bq/l. De to vannverkene som benytter grunnvann i fjell har et radon-innhold i råvannet på ca. 17% av tiltaksnivået. Før vannet sendes til forbrukerne blir det imidlertid luftet og pumpet opp i høydebasseng. For alle anleggene fører denne prosessen til at en god del radon i vannet forsvinner. Det vannet som leveres forbrukerne har derfor et forholdsvis lavt innhold av radon.

Lom vannverk forsyner kommunesenteret Fossbergom fra to grunnvannsbrønner ved Grov. Det har lenge hersket en viss usikkerhet mht. vannverkets beliggenhet nær kirkegården. Etter møte og befaring med deltakere fra Lom kommune, Berdal Strømme og NGU i juli '96, ble det enighet om at NGU under "Program for vann- forsyning" skulle bidra med hydrogeologiske undersøkelser og rådgivning i forbindelse med evt. ny lokalisering av vannverket, eller opprustning og klau- sulering av det eksisterende. Forslag til slike undersøkelser ble gitt i NGU Rapport 96.093. Senere er undersøkelsene gjennomført, og herværende rapport beskriver under- søkelsene og resultatene.

Det er ønsket fra kommunen å få påvist den best egnete lokaliteten for vann- forsyning til et fremtidig utbyggingsområde for fritidseiendommer. Det ble boret opp 4 lokaliteter på grunnlag av georadarprofiler (NGU Rapport 95.148). To lokaliteter ble prøvetatt og den østligste lokaliteten lengst fra elven ved gamle tufter, synes best egnet. Det opplyses om drikkevannsforskriftene § 15 og kravet til beskyttelsestiltak av vannkilden, samt mulig finansiell støtte fra KAD. Det er gitt et forslag til brønndimensjonering: Ø 200 mm, Con-Slot, slisseåpning 0,7 mm, filterplassering 6,5 - 11,5 m dyp, forventet maks kapasitet 500 l/min.

Det er gjort undersøkelser av grunnvannsressurser til forsyningsstedene Gladsøy, Vik, Trefjord, Layvsnes, Jøssund og Oppland i Flatanger kommune. Ved Oppland er grunnvann fra løsmasser vurdert, mens for de andre områdene er grunnvannsuttak fra fjellbrønner mest aktuelt. Ut fra flybildetolkning, geologiske kart, feltbefaringer, tidligere fjellboringer og praktiske hensyn ble det satt ut borepunkter for fjellbrønner. Boringer av to fjellbrønner på Gladsøy ga dårlig resultat, da den ene ga saltvann og den andre var tørr. Ved Vik er det boret seks brønner. Den første brønnen ga ca. 600 l/t med grunnvann av god kvalitet, to andre ga kapasiteter på 500 og 400 l/t, mens de tre øvrige ga bare små vannmengder. Ved Trefjorden ble det foreslått tre bore- punkter. En fjellboring i området ga ca. 400 l/t som er litt lite i forhold til vannbehovet.

NGU utførte i perioden 1995-97 grunnvannsundersøkelser i området ved Otta vannverk for å undersøke grunnvannsstrømningen i magasinet. På grunnlag av de hydrogeologiske undersøkelsene ble det for magasinet konstruert en matematisk grunnvannsstrømningsmodell. Modellen og feltdataene ble brukt til å fremstille et forslag til beskyttelses- soner (soneinndeling) rundt vannverket. Disse sonene er gyldig opp til vann- verkets kapasitet på 57 l/s, og antar at pumpebrønnen ved HED-OPP slakteri har et gjennomsnitt på ca 10 l/s. Mulige forurensningskilder ble også vurdert, og resultatene antyder at vann- verket er forholdsvis godt beskyttet mot forurensninger. Vannverket er likevel sårbart for forurensninger i Ula og til dels Lågen. Magasinets høye permeabi- litet og de korte avstandene til elvene betyr at grunnvannets oppholdstid er kort, og dette øker risikoen for forurensning fra disse kildene. Bruken av soneinndelingen som er foreslått i denne rapporten vil redusere risikoen for forurensning. Resultatene fra modelleringen viser at områdene som ligger utenfor de fore- slåtte sonene ikke representerer mulige forurensningskilder for vannverket. Det understrekes at konklusjonene i modellforsøket representerer antakelser ut fra tilgjengelig data. Formulering av modellene benytter også en del antakelser mht. matematiske simplifisering av problemet. Grunnvannsmodellering er likevel en av de sikreste metodene som kan benyttes for å undersøke hydrauliske forhold i et grunnvanns- magasin dersom gode data er tilgjengelig. Dette var stort sett tilfelle i denne undersøkelsen.

I forbindelse me utredning av reservevannforsyning for Grimstad har Grimstad kommune og NGU inngått et samarbeidsprosjekt for å kartlegge mulighetene for grunnvannsuttak fra løsmasseavsetningene i et mindre område nordvest for Roresanden. Undersøkelsene omfatter georadarmålinger og vurdering av tidligere utførte boringer. Georadarmålingene viser at løsmassene i det undersøkte området er bygd opp av flere avsetningsenheter. En ryggform som kan være morene-dominert med liten mulighet for uttak av grunnvann eller sand/grusdominert med gode grunnvanns- muligheter, er lokalisert sentralt i området. Sør for ryggen er det betydelig mektighet av antatt breelvavsatt sand/grus som regnes å være godt egnet for grunnvannsuttak. Området nord for ryggen har mer vekslende forhold, men det er trolig brukbare muligheter også der, unntatt i nordøst nær vannet. PÅ grunn av propblemer med boretillatelse fra grunneier i tillegg til kort avstand til Rorevannet anbefales Grimstad kommune å vurdere andre muligheter for plassering av reservevannkilde. Aktuelle områder vil være løsmasseavset- ninger rundt Syndle. Dersom kommunen ønsker å fortsette undersøkelsene ved Rorevannet, anbefales det opptil 4 sonderboringer med nedsetting av prøvebrønner/sandspisser for å bestemme best egnet lokalitet for nedsetting av fullskala brønner. Boringene bør foretas med tyngre borutstyr ned til minst 20-25 m dyp i større avstand fra strandlinjen enn tidligere. Det presiseres at det rundt brønnene må foretas klausulering.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har foretatt forundersøkelser i forbindelse med plassering av borpunkter i fjell for Bruflat og Haugelia vannforsyningssystem. Forundersøkelsene har bestått av studier av flyfoto og geologiske kart samt befaring med måling av strøk og fall på enkeltsprekker. Ut fra forundersøkelsene er det plukket ut tre borpunkter (Bh1-3) prioritert i nummerrekkefølge der antatt største mulighet for å finne vann er i Bh.1. Etnedal kommune bør undersøke grunnvannets kvalitet og diskutere med god- kjennende instans i kommunen om vannverket kan godkjennes ved bruk av eksisterende privatbrønn (NGUs brønnboringsarkiv Arkivnr. F18323). Dersom det viser seg at brønnen ikke kan benyttes, anbefales det at kommunen foretar boring i BH 1 og BH 2 sør foe Bruflat sentrum (kartbilag 1). Hvis det er ønskelig eller nødvendig å foreta boring i Bh 3, bør VLF benyttes. Hvis brønnene ikke gir tilstrekkelig kapasitet, anbefales kommunen å foreta hydraulisk trykking i brønnene da dette som regel fører til økt kapasitet. Ut fra dagens arealbruk ser det ikke ut til å være noen betydelige forurens- ningskilder i brønnpunktenes nærområder.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har foretatt forundersøkelser i forbindelse med plassering av borpunkter i fjell for Molværshamn vasslag. Forundersøkelsene har bestått av studier av flyfoto og geologiske kart samt befaring med utføring av VLF-målinger og sprekkekartlegging i felt. Vasslagets vannbehov er maksimum 150 m3/døgn (1.7 l/s). Ut fra forundersøkelsene er det plukket ut 3 borpunkter (Bh1-Bh3). Borpunktene er prioritert i nummerrekkefølge der Bh 1 bør bores først fordi dette antas å være den beste plasseringen. Vasslaget anbefales å foreta hydraulisk trykking i brønnene da dette som regel fører til økt kapasitet. Ut fra dagens arealbruk ser det ikke ut til å være noen betydelige forurens- ningskilder i brønnpunktenes nærområder.