FOLDNING

Rapporten omfatter resultater fra berggrunnskartlegging av området mellom Hommelvik og Hell. Bergartene er beskrevet ut fra feltobservasjoner uten hensyn til den stratigrafiske gruppeinndelingen i Trondheimsfeltet, men med vekt på litologiske variasjoner og de fysiske egenskaper. Oppsprekkings- mønsteret er undersøkt ved å behandle sprekkeobservasjoner fra hele området i vinkeltro stereonett. Den foreløpige strukturmodellen går ut på at området i syd er tre store synformer med to tydelige isoklinale antiformer mellom. i nord er det bare funnet en antiform med synformstrukturer på begge sider. Strukturene har akseplan med nordlig til nordøstlig strøk og foldeakse som stuper mot nordøst. Sprekkefordelingen er behandlet separat i fem subprovin- ser, som alle viser et gjennomgående fellestrekk med steile sprekker som stryker mot øst, nordøst og nordvest, samt en gruppe flattliggende sprekker. Rapporten omhandler emner som vil bli grundigere behandlet i en diplomopp- gave ved Geologisk Institutt, NTH, høsten 1985.

Many modern accounts of Devonian rocks of western Norway, which emphasise the extensional phenomena affecting them, tend to ignore or gloss over the deformation and metamorphism which these rocks have suffered during contractional deformation. The present account describes extensive ductile folding, penetrative cleavage formation and low-grade metamorphism developed in the Devonian rocks of the Scandinavian Caledonides share a common tectonothermal development. In summary, the bulk observations support a regional contractional event which, conceptually, may relate either to a Mid-late Devonian arc-continent collision, or to a transpressional strain regime.

I forbindelse med tunnelprosjektet Fv. 659 Nordøyvegen, fastlandsforbindelse med undersjøiske tunneler og broer mellom Brattvåg, Hestøya, Lepsøya, Haramsøya, Flemsøya/Skuløya, Fjørtoft og Harøya, har NGU utført berggrunnsgeologisk og strukturgeologisk kartlegging.
Det er tidligere påpekt at fjellområdet nordvest for Nogva, Brandalsryggen, er ustabilt. Det ble derfor valgt å legge tunneltraseen utenfor dette ustabile fjellpartiet. I denne rapporten har utstrekningen av det ustabile fjellpartiet blitt kartlagt, og "baksprekken" lokalisert. Tunnelpåhugget og den nye traseen er undersøkt for ustabilitet og sprekkesoner som kan påvirke tunneldriften. Det er ikke observert tegn på ustabilt fjell utenfor (bakenfor) det markerte fjellområdet, og ingen sprekkesoner av betydning er kartlagt langs landdelen av tunneltraseen. Den undersjøiske delen av tunneltraseen vil bli kartlagt med undersjøiske undersøkelser og rapportert for seg.
På grunn av liten boltningsgrad er det vanskelig å bestemme fallet på "baksprekken", og en må anta at den kan være tilnærmet vertikal. Hvis det er behov for å angi fallet til "baksprekken" anbefales det å anvende geofysikk, som for eksempel 2D resistivitet. Årsaken til det ustabile fjellpartiet er ikke klart, "baksprekken" kan følge bergartsgrenser som kan være svakere enn omkringliggende fjell, den kan også følge en gammel duktil sone, eller påvirket av spenningsutløsning etter siste istid ved fravær av den dekkende isbreen. Det er her ikke forsøkt å gi noen forklaring på hvorfor fjellpartiet er ustabilt.
Foliasjonen i fjellet endres fra horisontal til nær vertikal over korte avstander. Når foliasjonen er steil kan dette bidra til økt innstrømming til tunnelen av ferskt og salt vann, hvis det blant annet er lite overdekning av fjell og/eller løsmasser.