THORIUM

Det ble målt i alt 18 1:50 000 kartblad langs Helgelandskysten fra Bindal til Melfjordbotn. Av disse ble 16 ferdigmålt. De store områdene med granitt og gneis hadde en bakgrunnsaktivitet mellom 100 i/s og 200 i/s. Radioaktiviteten var lavere i de kaledonske bergartene. Den høyeste radiokativiteten på 250 i/s ble målt i en granitt ved Leiråga nord for Mo i Rana og ved foten av Torghatten syd for Brønnøysund.

Radiometriske målinger fra bil foretatt på 17 kartblad i målestokk 1:50 000. Av disse ble 16 ferdigmålt. På 4 lokaliteter ble det registrert høyere radioaktivitet enn 600 i/s, og disse er nærmere beskrevet. En radioaktiv anomali i Spansdalen er anbefalt nærmere undersøkt. Granitten som anomalien ligger i er inntegnet på berggrunnskart Narvik 1:250 000.

Det ble i alt målt på 25 1:50 000 kartblad i Sogn og Fjordane fylke. Av disse ble 17 ferdigmålt og 8 delvis målt. Generell bakgrunnsaktivitet for gneisene er ca. 100 i/s. Devonfeltene hadde litt lavere bakgrunnsmålinger (30 - 130 i/s) og ingen interessante radioaktive anomalier. Det ble i alt registrert 4 anomalier over 600 i/s i gneisene, og de er beskrevet særskilt.

På kartblad Arendal 1:250 000 ble 6 kartblad i målestokk 1:50 000 målt ferdig. På 4 lokaliteter ble det registrert radioaktivitet over 600 i/s, og disse anaomaliene er beskrevet særskilt. Granittene N.V. for den store grunnfjellsbreksjen (k.b. Gjøvdal, Nelaug og Gjerstad) er anomale med en aktivitet på 200-600 i/s. På den sydlige del av kartblad Tvedestrand er det relativt mange anomalier med aktivitet på 100-200 i/s. En rekke pegmatitter viste helt lokalt høy aktivitet.

På bakgrunn av radiometriske bilmålinger og data fra NGUs Uranarkiv er det fremstilt et kart som viser fordelingen av naturlig radioaktiv stråling langs vegnettet i fylket. Man kjenner i dag til to hovedårsaker til anomalt høyt strålingsnivå fra berggrunnen. Det er smale, men utholdende, thoriumanrikende hydrotermalganger som gjennomsetter de kaledonske bergartene i Trondheimsfjordområdet og granitter/granittiske gneiser med et generelt noe forhøyet innhold av radioelementer. Innholdet av U og Th er som regel bundet i aksessoriske mineraler. Det er valgt ut sju objekter for videre oppfølging sommeren 1984.

En radioaktiv kvartsbreksje i Leksvik kommune er undersøkt geologisk og radiometrisk. Breksjen har en lengdeutstrekning på over 1 mil og har et forløp som er Tilnærmet parallelt med Trondheimsfjorden. Radioninnholdet i 42 prøver fra grunnvann og overflatevann er målt. Kjemiske analyser viser at bergarten er tildels sterkt anriket på Th og i mindre grad på U.

Kartbladene Kilebygd og Kragerø har ingen enkeltanomalier som anbefales undersøkt nærmere. På kbl. Kilebygd er det så mange radioaktive anomalier at store deler av kartet må karakteriseres som anomaliområde. Et spesielt trekk er at Bamlekomplekset sydøst for den store grunnfjellsbreksjen er det ytterst få anomalier. Kbl. Kragerø har en gjennomsnittsradioaktivitet fra 30-90 i/s. Enkelte mindre områder har 100-130 i/s intensitet.

I 1982-1983 ble radioaktivitet målt fra bil langs det igjenstående vegnett i Nord-Trøndelag. Ialt 34 kartblad ble målt ferdig. Det er funnet 275 radioaktive anomalier; 2 meget sterke, 5 sterke, 43 middels og 225 svake anomalier. En av de 7 sterkeste anomaliene ligger i biotittgneis. De øvrige er knyttet til yngre kvartsbreskjer. Radioaktiviteten i disse er hovedsaklig knyttet til thorium. Thorium-mineraliseringen er ujevn. Følgende områder i Nord-Trøndelag har stor tetthet av radioaktive anomalier. 1)Blåfjellsområdet (kartblad Blåfjellhatten) har flere anomalier 85 x bakgr.). Disse er funnet ved hjelp av helikoptermålinger (Håbrekke 1983). 2) Gneisene i kystområdene mellom Namsos og Kolvereid (kartblad 1724 I-IV) viser jevnt over høy radioaktivitet (100-250 i/s). 3) Grunnfjellsområdet syd for Snåsvatnet (Tømmeråsvinduet) har relativt mange anomalier (100-150, maks 350 i/s). Videre undersøkelser i disse områdene anbefales. Porfyrgranitten på kartbladene 1824 I, III og IV har en aktivitet på 100-140 i/s. Ingen kjent radioaktiv anomali i Nord Trøndelag har økonomisk intresse.

Biggejavriforekomsten i Kautokeino består av radioaktiv albittfels som ligger i basiske vulkanske bergarter i Kautokeino grønnsteinbelte. 6 prøver av radioaktiv albillfels er undersøkt med mikrosonde på IKU i Trondheim. Denne bergarten består av albitt (> 90 %), daviditt, kalkspat, muskovitt, kromitt, rutil og mindre mengder av calkinsitt, monasitt, orthitt, coffinitt, uranophan, branneritt, thortveititt og forskjellige sulfidmineraler. Det er gjort kvantitative analyser på davidittkorn og endel andre mineraler. Analyseresultater fra bergart og tungmineralkonsentratprøver presenteres. Bergarten har et høyt innhold av scandium, sjeldne jordarter og uran som gjør den økonomisk intressant.

Måling av radioaktivitet fra bil er foretatt på 5 kartblad i M 1:50 000 i det sydlige Oslofelt. Alle kartene er målt ferdig. Det ble funnet 21 anomalier med radioaktivitet over 600 i/s. De tre anomalier ved Stevolden nær Eidanger på kbl. Porsgrunn kan indikere at larvikittens grensesone mot basalt generelt har høy radioaktivitet. Denne grensesone bør undersøkes nøyere. Ved tidligere undersøkelser er det påvist at høyt innhold av uran og thorium i de permiske eruptivbergarter i Oslofeltet hyppig ledsages av høyt innhold av niob og sjeldne jordarter. Det foreslås derfor en systematisk måling av radioaktivitet fra helikopter over områder med permiske eruptivbergarter. Det er ikke grunnlag for noen detaljoppfølgning av de øvrige anomalier som er nevnt i denne rapport.