ISRANDAVSETNING

Marginal moraines have been mapped and the course of deglaciation reconstructed
supported by studies on terraces and shorelines and by radiocarbon datings.
The following glacial events have been recognised:
1. Davik stadial, age unknown, glacier front somewhere in the outher fjord area
2. Vardehaug stadial, of early Younger Dryas age (10.700-10.600 B.P.), glacier
front at Naustdal, Eidsfjorden 3. No stadial, later half of Younger Dryas,
glacier front at Nor (Nordfjordeid), Anda and Rygg. The Nor stadial is by far
the most marked late glacier event in Nordfjord, both with regard to the thick-
ness of the deposits as well as to their distribution and continuity, and is
correlated with the main Younger Dryas readvance in Norway. This stadial is
completely reconstructed, and a paleogeographic map is presented.
4. Vinsrygg stadial, early Pre-Boreal, characterized by active glaciers,
glacier front in the fjord outside Stryn. 5. Eide stadial, of Pre-Boreal age
(> 9400 years B.P.), front of valley glaciers near the heads of the innermost
fjord branches. Local moraines, primarily in front of cirques, are numerous
and frequently reflected several stadials, although Nor moraines dominate.
The Nor raised marine shoreline is a prominent feature in greater parts of the
area, and an isobase map for Nordfjord and Sunnmøre is presented.
The Younger Dryas lowering of snow lines and glaciation limits is estimated at
approximately 450 m

De geofysiske undersøkelsene er utført i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging innenfor kartblad 1712 I Landesund (M 1:50 000). Foruten 5 refraksjonsseismiske profiler med samlet lengde 1,66 km omfatter målingene 3 km elektromagnetisk profilering og vel 0,8 km kombinert elektrisk profilering/sondering. Langs et 1 km langt seismikk-profil på tvers av ra-avsetningene stikker det opp en fjellrygg under nordlige halvdel med ca. 15 m løsmasseoverdekke over ryggtoppen. Nordafor er løsmassemektigheten vel 40 m, mens den sønnafor varierer i området 45-60 m. Under et 1-5 m tyke overflatelag som vesentlig består av strandvasket sand/grus, ligger det morenedominert materiale. Samtolkning av de anvendte metoder i området sør for raet indikerer stort sett marine finkornige sedimenter (leire) med tykkelse mindre enn 25 m. Et strand- vasket overflatelag av variabel tykkelse har høyere elektrisk motstand enn underliggende materiale. Ved to lokaliteter er det indikert ryggformer med høyere resistivitet enn omgivende marine sedimenter. Ryggene kan være deler v en israndavsetning avsatt før ra-morenene nordafor.

Geofysiske målinger er utført i 4 områder ved Geiteryggen flyplass, Skien kommune, Telemark. Formålet med undersøkelsen var å klarlegge løsmassefor- holdene i områdene (kornstørrelse, lagdeling m.v.) med tanke på infiltrasjons- egenskaper. Området Geitryggen V synes lite egnet for infiltrasjon, dels pga. større områder med finkornig materiale og dels pga. nærhet til konfliktområd- er (flyplass, veg, dyrket mark). Ved Fjærekilen er grunnvannspotensialet i det mest gunstige området trolig ikke tilstrekkelig til å dekke det aktu- elle vannbehov. Området kan imidlertid være aktuelt for konvensjonelt vann- uttak til lokalt formål. Avsetningene i området Geiteryggen S kan være godt egnet for infiltrasjon. Området ligger derimot nær et massetak. Eventuell etablering av infiltrasjonsanlegg vil medføre strenge restriksjoner på videre drift i massetaket. Videreføring av undersøkelser i dette området er derfor lite realistisk. Området ved Vindalskollen er vurdert som mest gunstig med tanke på eventuelle muligheter for uttak av grunnvann og innfang- ing av infiltrert vann. Videre undersøkelser i form av anbefalt borprogram er presentert i rapporten.

Seismiske og elektriske målinger er utført i to områder på Jomfruland. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge stratigrafi og eventuelle struk- turer i endemoreneavsetningene på øya. Seismiske målinger viser at dyp til fjell ligger i området 15-60 m, og fjelltopografien er svært kupert. Over forsenkninger i fjelltopografien der dyp til fjell er størst, er det indikert en reflektor som ligger drapert over forsenkningene. Denne ligger på ca. 45 m dyp og kan representere overflaten av marine avsetninger, trolig avsatt før breframstøtene i Yngre Dryas. En reflektor på 20-30 m dyp kan muligens repre- sentere en erosjonsgrense dannet ved breframstøt. Avsetninger over denne er trolig dominert av framskjøvet marint/glasimarint materiale (moreneleire). Langs pol-dipol-profiler på tvers av øya er det registrert 3 høymotstands- strukturer. Mellom og over disse opptrer materiale med lav motstand. Struk- turer med høy motstand indikerer relativt grovt materiale, trolig avsatt ved breframstøt eller opphold i brefrontens tilbaketrekning. Lave motstands- verdier kan representere både framskjøvet moreneleire og stedegne marine sedi- menter. De øverste 1-3 m er dominert av strandvasket materiale, vesentlig sand

I forbindelse med kvartærgeologiske undersøkelser er det utført georadar- målinger, refraksjonsseismikk og vertikale elektriske sonderinger ved tre lokaliteter i Fauske kommune. Ved Moen er det utført georadarmålinger over en ryggformet israndavsetning. Et kaotisk refleksjonsmønster sentralt i avsetningen indikerer moreneavset- ninger. I avsetningens øvre og vestlige (distale) deler sees strukturer som indikerer løsmasser avsatt fra breelv (hauget eller skrått refleksjonsmønster) I østlige (proksimale) deler av avsetningen sees skrå reflektorer som heller mot avsetningsretningen og som kan indikere at masser har blitt spylt opp her eller de kan representere framstøt eller tilbaketrekning av brefronten. Ved Solvik er det utført georadarmålinger og en vertikal elektrisk sondering over en svakt ryggformet avsetning. Målingene indikerer at avsetningen øverst består av grovkornige (sandige?) avsetninger (max mektighet på ca. 7 m). Under disse avsetningene opptrer mer finkornige avsetninger (finsand/silt/leir) Ved Lauvgavlen er det utført refraksjonsseismikk og to vertikale elektriske sonderinger. Disse målingene viser at antatt myr er 1,5-2,5 m tykk i området. Under myra opptrer vesentlig marin leire (stedvis utvasket eller med innslag av silt/finsand) ned til fjell på 25-45 m dyp.

I forbindelse med kartlegging av muligheter for ny reservevannskilde til Alta by er det utført grunnboringer ved Englandsskogen vest på distalsiden av den store randavsetingen ved Raipas. Det ble i mai 2008 utført i alt 6 grunnboringer i tillegg til at det ble satt ned to 5/4" undersøkelsesbrønner i dette området. Boringene viste svært varierende løsmassesammensetning mot dypet i hvert enkelt borepunkt. Det ble også registrert stor variasjon i løsmassesammensetning mellom de ulike borelokalitetene. Resultatene fra grunnboringene avdekket områder med løsmasser med god vannføringsevne og betydelig mektighet, og med forventet potensiale til å utgjøre en reservannkilde til Alta by. På grunn av for stort dyp til grunnvannsspeilet (ca.10m)til å kunne benytte sugepumpe ble det ikke gjennomført prøvepumping under driving av undersøkelsesbrønnene. Det ble imidlertid benyttet trykkluft til å ta ut vannprøver fra akviferen og til å bedømme vanngiverevnen. Løsmassene i aktuelt filterdyp var imidlertid for grove til at det var mulig å få spylt opp representative sedimentprøver under vannprøvetakningen. Utført kjemisk vannanalyse viser at vannkvaliteten er meget god for samtlige analyserte parametere.
På bakgrunn av resultatene fra de utførte undersøkelsene anbefales det å etablere en fullskala prøvepumpingsbrønn og å gjennomføre prøvepumping for kvalitetstesting av grunnvannet og kapasitetstesting av akviferen.
Det undersøkte området ligger ca 700m sørvest for grunnvannsanlegget til eksisterende hovedvannforsyning, og de kartlagte sedimentene med høy vanngiverevne er antat tå være en del av en større sammenhengende akvifer som også hovedvannverket tar sitt grunnvann fra. En framtidig reservevannskilde i dette området kan derfor være i hydraulisk kontakt med hovedvannkilden, og vil følgelig ikke gi samme sikkerhet som om kildene hadde vært hydraulisk adskilte enheter. Det er derfor viktig å få en vurdering av kildevalget fra det lokale Mattilsyn, og om de vil godkjenne grunnvannsbrønner i det foreslåtte området som reservevannkilde til Alta.

Rapporten er skrevet av deltakerne på ekskursjonen (masterstudenter fra UiB), med innspill fra faglig ansvarlig og leder (Lars Olsen, NGU/UiB). Tematisk omhandler rapporten én del med innledning og litteraturliste for ekskursjonen (I), en annen del med dagsrapporter fra besøkte lokaliteter (II A) og en tredje del med faglige temaer belyst på et seminar avhold som første dag på ekskursjonen (II B). Ekskursjonen inneholdt et bredt spekter av kvartærgeologiske dannelser, inkludert kalktuff, grotter og karstfenomener, ulike landformer både i løsmasser (breelvløp, lateralrenner, slukrenner, slukåser, eskere, drumliner, etc.) og fast fjell (bergrenner, jettegryter, isskuringsstriper), og forskjellige avsetninger og lagfølger, nok til å dekke 8-9 dagers ekskursjon.