GEOFYSISK UNDERSØKELSE

Straumsfjell kobberforekomst ligger ved Kvæfjord, vest for Harstad. Geologisk sett hører de til de kaledonske skyvedekker, men bergartenes alder er usikker. Mineraliseringen er en rik kobberparagenese med bornitt, kobberglans, kobberkis med aksessorisk gull, sølv og sølvtellurid. Dannelsen har foregått i tilknytning til skarndannelse i kalkrike sedimenter. Geofysiske undersøkelser, Turam og VLF, viser at forekomstenen er ubetydelige. Videre undersøkelser blir ikke anbefalt.

Norges geologiske undersøkelse har boret tre grunnvannsbrønner i fjell for Tangvika/Ingdalshagan Vannverk. Kapasiteten ved korttidspumping ble målt til 180 l/t for Bh 1, 72 l/t for Bh 2 og 650 l/t for Bh 3. Vannanalysene viser at grunnvannet fra Bh 1 har for høyt innhold av jern og aluminium. I Bh 2 har grunnvannet for høy innhold av fluorid og mangan, mens i Bh 3 er manganinnholdet for høyt. Turbiditeten i Bh 1 og Bh 2 er for høy, men forventes å synke ved lengre tids pumping. Det samme gjelder fargetallet i Bh 1. Generelt har grunnvannet i alle brønnene høyt ioneinnhold og stor konsentrasjon av natrium og/eller kalsium. Vannverket anbefales å trykke borehullene. For sikker dokumentasjon av kapasi- tet og kvalitet etter trykkingen, er det nødvendig å foreta en tre måneders prøvepumping i brønnene.

Norges geologiske undersøkelse har boret to grunnvannsbrønner i fjell for Grostad Vannverk. Kapasiteten ved korttidspumping ble målt til 2.800 l/t for Bh 1 og 240 l/t for Bh 2. Vannanalysene viser at fluorinnholdet i BH 1 er noe for høyt, mens mangan- innholdet i Bh 2 ligger på grensen av hva som er største tillatte konsentrasjon Turbiditeten i begge brønnene er for høy, men forventes å synke ved lengre tids pumping.Ellers er grunnvannsprøvene av god fysikalsk-kjemisk kvalitet idet alle andre analyserte parametre ligger innenfor drikkevannskravene. Bh 1 antas å dekke vannbehovet til Grostad vannverk på 1.100 l/t. Vannverket anbefales å foreta en tre måneders prøvepumping i denne brønnen. Ved regel- messige vannanalyser må det spesiellt holdes øye med grunnvannets fluorinn- hold og turbiditet.

Norges geologiske undersøkelse har foretatt geofysiske målinger (VLF) og deretter boret to grunnvannsbrønner i fjell for Åremmen Vassverk. Vannverkets vannbehov er minimum 30 m3/døgn (0,35l/s). Korttidsprøvepumping ble foretatt i Bh 1 der minimumskapasiteten ble målt til 1400 l/t. Vannanalysene viser at innholdet av fluorid, sulfat og mangan i Bh 1 er for høyt i forhold til kravene i Driukkevannsforskriften. Vannet har også høyt innhold av natrium og klorid og en relativ høy alkalitet, ledningsevne og turbiditet. Vannverket anbefales å foreta en tre måneders prøvepumping i Bh 1. Ved regelmessige vannanalyser må det spesielt holdes øye med grunnvannets innhold av fluorid og mangan.

(Forkortet) Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Voss kommune, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Norges geologiske undersøkelse (NGU) er det foretatt en kartlegging av grunnvarmepotensialet i løsmasser ved kommunesenteret Vossevangen med tilstøtende områder. Kartlegging av grunnvarmepotensialet i løsmassene er gjort på grunnlag av resultat fra georadarmålinger, undersøkelsesboringer, temperaturmålinger samt vann- og sedimentanalyser. Kartleggingen avdekket stor variasjon i løsmassesammensetningen innenfor undersøkelsesområdet, der en isrand avsetning på tvers av dalgangen ved Vossevangern har hatt avgjørende betydning på avsetningsmønsteret og løsmassefordelingen i området. På vestsiden (distalt) av israndavsetningen er det avsatt et delta med til dels mektige sand- og grusavsetninger med god vanngiverevne som gir grunnlag for større grunnvarmeuttak. Områdene på østsiden (proksimalt) av israndavsetning domineres av finkornige lavpermeable avsetninger med liten vanngiverevne og følgelig lite potensiale for grunnvarmeuttak.

I et samarbeidsprosjekt mellom Oppdal kommune, Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) og Høgskolen i Hedmark er muligheten for å benytte grunnvannet som energikilde i Oppdal sentrum kartlagt. De geologiske undersøkelsene viser at det kan være muligheter for grunnvannsuttak i deler av Oppdal sentrum. Avsetningene består av vekslende sand og gruslag, men mange av lagene inneholder mye fint materialet som tetter porene og hindrer vanngjennomstrømning. Mektigheten på løsmassene er liten og vil begrense muligheten for bruk av grunnvannet som energikilde i deler av det undersøkte området. Grunnvannstemperaturen logget gjennom vinteren ved kommunehuset viser en temperatur på over 6 C i perioden november - mar. Det er høyere enn forventet. Grunnvannstemperaturen målt ved jernbanen sank ned til 3 C i løpet av vinteren. Grunnvannstemperaturen her antas å være påvirket av elva Olma. På grunn av den lave grunnvannstemperaturen vil det være usikkert å benytte grunnvann som energikilde i dette området. Vannkvaliteten målt på grunnvannsprøver fra boring ved jernbanen og kommunehuset tilfredsstiller de anbefalte verdiene som brukes i Sverige for grunnvann brukt til energiformål, men både kalium-, jern og manganinnholdet er høyt i grunnvannet ved kommunehuset. Området nordvest for kommunehuset, ved boring 4, er både ut i fra nærhet til bygninger og resultat av de geologiske undersøkelsen, funnet å være den mest aktuelle lokalisering for et grunnvarmeanlegg. På grunnlag av de utførte undersøkelsene anbefaler NGU etablering av en testbrønn for langtids prøvepumping. Dette er nødvendig for å klarlegge kapasitet, kvalitet og temperatur av grunnvannet over tid. Data fra prøvepumpingen vil gi grunnlag for endelig utforming og driftsinstruks for grunnvarmeanlegget.

Forkortet:
Rapporten inneholder resultatene fra løsmasskartlegging, geofysiske målinger og maringeologiske undersøkelser som ble utført av NGU i samarbeid med Troms fylkeskommune i 2001. Den gir en kortfattet kvartærgeologisk oversikt, med hovedvekt på omtale av løsmassene, spesielt leiravsetningene, i områder omkring Vangsvik, Sørreisa, Løksebotn og indre Lavangen. I tillegg presenteres noe informasjon om løsmassene på tilstøtende deler av fjordbunnen.

Formålet med kartleggingen er å fremskaffe best mulig geologisk informasjon om løsmassene, særlig om leirområdene, hvor det er behov for gode grunnlagsdata for fremtidige geotekniske undersøkelser med nærmere vurdering av eventuell skredfare. Denne informasjonen vil også kunne være til hjelp ved andre problemstillinger som berører naturgrunnlaget, bl.a. ressursvurderinger (sand og grus), arealplanlegging, innen landbruket og til forsknings- og undervisningsformål.

Det høyeste havnivået ved slutten av istiden for 12 - 13 000 år siden (den marine grense) ligger i dag 60-85 moh. i de kartlagte områdene, og angir en øvre grense hvor høyt marin leire og strandavsetninger kan forekomme. De tykkeste leiravsetningend, først og fremst langs nedre del av Spansdalen i Lavangen kommune, ble hovedsakelig avsatt som breslam i tilknytning til israndtrinn, dvs. soner hvor brekanten kortvarig stanset opp eller rykket litt frem under avsmeltningsfasen slik at det ble dannet israndavsetninger av morene og breelvmateriale, og med ekstra mye silt og leire utenfor. Leira kan i dag være overdekt av et relativt tynt lag av strandgrus, elvemateriale eller myr.

(Forkortet):
Rapporten inneholder resultatene fra løsmassekartlegging, geofysiske målinger og maringeologiske undersøkelser utført av NGU i samarbeid med Troms fylkeskommune. To kvartærgeologiske kart er vedlagt og gir oversikt over løsmassene ved Sandstrand-Renså i Skånland kommune og rundt Ibestad og Ånstad i Ibestad kommune. I tillegg presenteres noe informasjon om løsmassene på tilstøtende deler av fjordbunnen.

Forkortet:
Denne rapporten innholder resultatene fra løsmasskartlegging og geofysiske målinger, samt omtale av maringeologiske undersøkelser i 4 områder rundt Lyngenfjorden (Spåkenes-Djupvik, Olderdalen, Trollvik-Langnes og Lyngseidet sør, fra Lyngseidet til Polleidet) som ble utført av NGU i samarbeid med Troms fylkeskommune i 2002. Den gir en kortfattet kvartærgeologisk oversikt med hovedvekt på løsmassene, spesielt leiravsetningene. I tillegg presenteres noe informasjon om løsmassene i tilstøtende deler av fjordbunnen.

Hovedmålsetningen med denne løsmassekartleggingen er å påvise og avgrense leirområder hvor eventuelle leirskred vil kunne true bebyggelse, veger, havbruk, m.m. dersom det finnes kvikkleire i grunnen. Undersøkelsene representerer første trinn i en mer fullstendig skredfarekartlegging, som ønskes utført på sikt. I denne omgang er formålet i første rekke å fremskaffe et best mulig geologisk grunnlagsmateriale (kart) for fremtidige geotekniske undersøkelser med nærmere vurdering av potensiell skredfare i leirområdene. Dessuten kan den kværtærgeologiske informasjonen være til hjelp ved andre problemstillinger som berører naturgrunnlaget, bl.a. ressursvurderinger (sand og grus), arealplanlegging, innen landbruket m.v., og til forsknings- og undervisningsformål etc.

2D resistivitetsmålingene i Kaldvelladalen og ved Fallan er utført i samarbeid med Statens vegvesen i forbindelse med utredning av ny E6 gjennom Melhus kommune i Sør-Trøndelag. Det er målt tre resistivitetsprofiler i Kaldvelladalen (P1-P3) og ett ved Fallan (P4) på til sammen 3,2 km. Det er også målt indusert polarisasjon (IP). Undersøkelsene i Kaldvelladalen og Fallan i Melhus gir en god oversikt over grunnforholdene i området for den planlagte traseen.
Resistivitetsprofilene ble først tolket sammen med tidligere utførte geotekniske data, og brukt som grunnlag for plassering av nye bore- og sonderingspunkt. Etter at nye geotekniske data var samlet inn (Multiconsult), er alle data sammenlignet og tolket. Generelt var overensstemmelsen mellom geofysiske og geotekniske data veldig god. Alle prøver med påvist kvikkleire og alle saltinnholdsmålinger med verdier under 5 g/l har korresponderende resistivitetsverdier innenfor kvikkleireintervallet. I tillegg bekrefter resultatene i hovedsak tidligere publiserte resistivitetsintervaller for saltholdig, intakt leire, mulig kvikkleire, tørrskorpeleire og grovere masser.
Undersøkelsene i Kaldvelladalen og Fallan viser også, spesielt i ett profil (P2), hvordan bruk av resistivitetsmålinger hjelper tolkning av og interpolering mellom geotekniske data, noe som vil kunne være svært nyttig i forbindelse med stabilitetsvurderinger.