KVALITETSSIKRING

I forbindelse med etableringen av NGU som temasenter for geologiske miljødata, er det gitt en sammenfatning av: - NGUs ansvarsforhold og organisering - Status pr. september -92 for databaseutvikling - Opplegg og handlingsplan for kvalitetssikring

This guideline has been produced to assist the management of contaminated sites in Latvia, in particular disused Russian military sites. A risk-based approach is proposed for adoption in the assessment of such sites in line with the approach adopted in recent years by other countries in the European Union. Some countries have set fixed numerical criteria to assess contaminated land based on generic assumptions on site conditions such as; soil type, depth to groundwater, geology and hydrogeology, and proximity to potential receptors (eg. groundwater supply well, surface water body). Such an approach ignores the fact that contaminated sites vary widely in terms of both complexity and the potential risk they may pose to either human health or the environment. As fixed numerical criteria are nearly always set at very low levels, their use leads to the clean-up of more land than may be necessary. The result is wastage of resources with clean-up costs incurred without an incremental reduction in risk to human health and the environment.

Forkortet NGU har i et samarbeid med Regionsamarbeidet Buskerud Telemark Vestfold (BTV-regionen9, v/regiongeologen, oppdatert Grus- og Pukkdatabasen i alle tre fylkene. En vesentlig del av dette arbeidet har vært å bedømme viktigheten av grus- og pukkforekomstene som byggeråstoff i de enkelte kommunene, slik at dataene lettere kan brukes i planlegging og forvaltning. Fordelingen av grusressursene i BTV-regionen er svært varierende. De største ressursene finnes i de midtre deler av Buskerud og Telemark. For Buskerud gjelder dette Ringerike, Modum, Kongsberg, Flesberg, Øvre Eiker og Lier kommune og i Telemark kommunene Skien, Hjardal, Sauherad, Bø og Notodden. I Vestfold er det meget begrensede ressurser og behovet må i stor grad dekkes ved tilførsel utenfra. Tre grusforekomster er klassifisert som nasjonalt viktige, Verket (Hurum), Hensmoen (Ringerike) og Geitryggen (Skien), mens 13 er bedømt som regionalt viktige, Kilemoen (Ringerike), Eggemoen (Ringerike), Slettmoen (Modum), Nenset (Skien), Limoen (Notodden), Hovemoen (Notodden), Herremoen (Bø), Oterholtmogane (Bø), Folkestadmogane (Bø), Akkerhaugen øst (Sauherad), Stormo (Nome) og Ålamoen (Hjartdal). Pukk fra knust fjell har i stor grad overtatt for sand og grus til en del formål. Ved etablering av pukkverk er man under visse forutsetninger mer fleksibel i plasseringen, og kan lettere ta hensyn til transportavstander og tilgang til sjøtransport. Innenfor BTV-regionen er 5 pukkforekomster klassifisert som nasjonalt viktige, Lierskogen pv. (Lier), Valberg pv. (Kragerø), Haraldstad pv. (Tønsberg), Tjølling pv. (Larvik), Hedrum pv. (Larvik). 18 er angitt som regionalt viktige, Vestsiden pv. (Ringerike), Renningsåsen pv. (Øvre Eiker), Hokksund pv. (Øvre Eiker), Burud pv. (Øvre Eiker), Fudderud (Øvre Eiker), Dalen pv. (Porsgrunn), Valleråsen (Porsgrunn), Voldsfjorden pv. (Skien), Stulen/Høgåsen/Dyrkollåsen (Skien), Sætre/Høgås

Massene innenfor Nesplassen naturvernområde består av tynt morenedekke over berggrunnen. Enkelte steder finnes urmasser med stor stein og blokk. Den underliggende berggrunnen består av ulike typer gneiser fra grunnfjellet. Tynnslipanalyse fra steinbruddet viser at bergarten er en dioritt. Det er ikke tatt ut masser innenfor reservatgrensene tidligere, men det er tatt ut stein til elveforbygning og andre formål fra et uttak som grenser inn til reservatet i vest. På grunn av terrengforholdene, urmassene, beliggenhet i forhold til riksvegen, innsyn fra sjøen, driftstekniske- og sikkerhetsmessige forhold synes kommersielt steinuttak i større målestokk uaktuelt. Innenfor den delen av verneområdet som omfattes av område for råstoffutvinning i kommuneplanens arealdel er det mulig å ta ut 8000 m3. Bergarten som er prøvetatt med hensyn til mekaniske egenskaper for veg- og betongformål gir meget gode analyseresultater. Foredlet gjennom knusing og sikting vil den tilfredsstille kravene for alle typer vegformål med den trafikkbelastning det er i dette distriktet. Dette er det eneste registrerte steinuttaket i kommunen. I tillegg er det registrert syv sand- og grusforekomster. I Stordalen er det tatt ut sand og grus fra to massetak og brukt til forskjellige formål. I de senere åra er det meste av de massene som brukes foredlet gjennom knusing av stein fra drift av vegtunneler. Disse ressursene er i ferd med å tømmes og nye forsyningskilder må finnes for å dekke det lokale behovet.

Frie emneord: Blokkstein ; Vegformål ; Damvedlikehold : Betongformål
På oppdrag fra Gol kommune har Norges geologiske undersøkelse (NGU) foretatt en undersøkelse ved Fjerdingsbekkhaugen for å vurdere muligheten for pukkproduksjon og blokksteinsuttak.
Det er to bergarter som opptrer innenfor området, amfibolitt og kvartsitt. Analyseresultatene viser at begge disse kan brukes som veggrus og til faste dekker på veger med en trafikkbelastning på opp til 1500 kjøretøyer i døgnet (ÅDT<1500).
I henhold til NVE er svake bergarter lite egnet for bruk i dambygging. Dets amme gjelder skifrige bergarter, bergarter med stor sprekketetthet og glimmerrike bergarter. De to bergartene innenfor prøveområdet er begge styrkemessig egnet til formålet, men amfibolitten inneholder en del glimmer, noe kloritt samt sulfider. På grunn av overdekning av løsmasser har det ikke vært mulig å fastlegge utbredelsen av de to bergartene og heller ikke graden av ppsprekking. Med enkle metoder er området anslått å inneholde ca. 275000 m3 fast masse.

Hensikten med denne rapporten er å anbefale krav til prøvetakingen og de kjemiske analysene for å kartlegge innholdet av arsen, bly, kadmium, kobber, krom (total- og seksverdig innhold), kvikksølv, nikkel og sink i ballastpukk som skal brukes av Jernbaneverket. Dette innebærer:
- hvordan prøvene tas i pukkverket
- hvordan prøvene skal klargjøres for kjemisk analyse
- hvordan innholdet av arsen og metaller skal bestemmes
- bestemme antallet prøver som er nødvendig for å få tilfredsstillende reproduserbarhet av de kjemiske data.
To pukkverk ble prøvetatt, ett med heterogen geologi og ett med homogen geologi. Det ble samlet inn 50 bergartsprøver fra hvert pukkverk. Prøvene ble nedknust og fraksjonen < 4 mm ble brukt ved kjemisk analyse. Arsen og metaller ble bestemt etter syreekstraksjonen.
Det er utført statistsike analyser for å bestemme det antall prøver som er nødvendig for å fastslå en reproduserbar medianverdi. Analysen indikerer at det må samles inn 20 enkeltprøver som alle analyseres for å sikre data for bergartenes kjemiske sammensetning. Undersøkelser viser at samme prøveomfang bør gjelde for pukkverk med homogen geologi som for pukkverk med heterogen geologi.
For pukkverk med granitt bør det i tillegg analyseres for uran på grunn av helsefare knyttet til radon.
Resultatene fra denne undersøkelsen er grunnlaget for en veileder for hvordan pukkverk skal dokumentere den kjemiske sammensetningen av forekomstene sine.

Rigorous quality control (QC) is one of the keystones to the success of any regional geochemical mapping programme. For the EuroGeoSurveys (EGS) GEMAS (Geochemical mapping of agricultural and grazing land soils) project 2211 samples (including field duplicates) of agricultural soil (Ap, Ap-horizon, 0-20cm) and 2118 samples (including field duplicates) from land under permanent grass cover ("grazing land" - Gr, topsoil 0-10 cm) were collected from a large part of Europe, centrally prepared (air dried, sieved to <2 mm, homogenised and split into sub-samples) and randomised prior to being sent out to contract laboratories. QC consisted of (1) collection of a field duplicate at a rate of 1 in 20 field samples, (2) preparation of two large project standards ("Ap" and "Gr") for insertion between the routine project samples, (3) preparation of ananalytical replicate from each field duplicate and (4) randomisation of all samples prior to analysis.
Here QC-results covering analysis of 53 chemical elements (Ag, Al, As, Au, B, Ba, Be, Bi, Ca, Cd, Ce, Co, Cr, Cs, Cu, Fe, Ga, Ge, Hf, Hg, In, K, La, Li, Mg, Mn, Mo, Na, Nb, Ni, P, Pb, Pd, Pt, Rb, Re, S, Sb, Sc, Se, Sn, Sr, Ta, Te, Th, Ti, Tl, U, V, W, Y, Zn, Zr), following an aqua regia extraction on a 15 g aliquot per sample of both sample materials, are reported. Practical detection limits and precision, as well as the analytical results for the two project standards Ap and Gr are provided for all 53 elements. All analyses were carried out within twenty days at ACME laboratories in Vancouver, Canada. No serious quality problems, other than a few occasional outliers for a number of elements (B, Ca, Cu, S and Sn) were detected, and the analytical results were accepted after investigating the reasons for these outliers.

Evaluation of quality control results of total C and S, total organic carbon (TOC), cation exchange capacity (CEC), XRF, pH, and particle size distribution (PSD) analysis.
Rigorous quality control (QC) is one of the keystones to the success of any regional geochemical mapping programme. For the EuroGeoSurveys (EGS) GEMAS (Geochemical mapping of agricultural and grazing land soils) project 2211 samples (including field duplicates) of agricultural soil (Ap, Ap-horizon, 0-20 cm) and 2118 samples (including field duplicates) from land under permanent grass cover ("grazing land" -Gr, topsoil 0-10 cm) were collected from a large part of Europe, centrally prepared (air dried, sieved to <2 mm, homogenised and split into sub-samples) and randomised prior to being sent out to contract laboratories. QC consisted of (1) collection of a field duplicate at a rate of 1 in 20 field samples, (2) preparation of two large project standards ("Ap" and "Gr") for insertion between the routine project samples, (3) preparation of an analytical replicate from each field duplicate and (4) randomisation of all samples prior to analysis.

Rigorous quality control (QC) is one of the keystones to the success of any regional geochemical mapping programme. For the EuroGeoSurveys (EGS) GEMAS (Geochemical mapping of agricultural and grazing land soils) project 2211 samples (including field duplicates) of agricultural soil (Ap, Ap-horizon, 0-20 cm) and 2118 samples (including field duplicates) from land under permanent grass cover ("grazing land" -Gr, topsoil 0-10 cm) were collected from a large part of Europe, centrally prepared (air dried, sieved to <2 mm, homogenised and split into sub-samples) and randomised prior to being sent out to contract laboratories. QC consisted of (I) collection of a field duplicate at a rate of I in 20 field samples, (2) preparation of two large project standards ("Ap" and "Gr") for insertion between the routine project samples, (3) preparation of an analytical replicate from each field duplicate and (4) randomisation of all samples prior to analysis.

Rapporten gir resultatene av en kvalitetstest av borkaksprøvetaking utført på apatitt-førende pyroksenitter i Misværdal pyroksenittmassiv i 2011 (Ihlen og Furuhaug 2012). Prøvetakingen utføres med en bensindrevet Pionjär slagbormaskin med et 90 cm langt bor som går igjennom en sylindrisk prøvebeholder hvor borkakset samles opp i et prøvekammer. Under boringen lekker det ut borkaks på fjelloverflaten rundt borhullsåpningen. I tillegg transporteres noe finkornet støv med returluften ut gjennom eksosrøret på prøvebeholderen og ut på bakken. Testmetoden som ble brukt omfatter boring på en rengjort fjelloverflate og de forskjellige støvfraksjonene (lekkasjekaks. prøvekammerkaks og finstøv) ble innsamlet og senere veid og analysert for P2O5. Både loddhull og skråhull ble boret på horisontale og skrånende fjelloverflater. På grunnlag av borkaksprøvenes vekt ble det regnet ut et veid gjennomsnitt for P2O5 innholdet i pyroksenitten i hullet. Analyseresultater for P2O5 i prøvekammerkakset ble så sammenlignet med det veide gjennomsnittet.