FJORD

(Forkortet)
The geology of the Lofoten region has been described with the aim of assessing whether or not the area would qualify as a candidate for the World Heritage List based on its natural properties.
The Lofoten archipelago consists mainly of Palaeoproterozoic rocks, including paragneisses and younger plutons (ca 1800 Ma) of the anorthosite-mangerite-charnokite-granite (AMCG) suite. The Precambiran basement of the Lofoten and the adjoining Vesterålen islands is part of a NNE-trending basement high that is overlain to the east by a stack of allochthonous nappes occupying the central axis of the Scandinavian Caledonides.

Forkortet:
Leirområdene i strandsonen fortsetter ofte utover på sjøbunnetn. Mange skred har startet under havnivå og forplantet seg inn på land. I tillegg kan undersjøiske skred utløse flodbølger med ødeleggende virkning på land. Skred i strandsonen kan bli spesielt ødeleggende dersom det finnes kvikkleire i grunnen. Dette understreker at forholdene i sjøen kan ha en avgjørende betydning for stabiliteten langs strandsonen.

Med NGU's anskaffelse av en interferometrisk sidesøkende sonar i 2003 er det blitt mulig effektivt å kunne innsamle geologiske data over store strekninger langs strandsonen med informasjon om både batymetri og bunntyper. Data kan sammen med topografiske, geologiske og geotekniske data fra land, samt marine multistråleekkoloddata fra dypere vann og seismikk gi et mer komplett bilde av forholdene i strandsonen. Prosjektet er en videreførsel av et testprosjekt om forholdene langs strandsonen i Finneidfjord med klassifisering av soner for videre skredfarevurdering og kartlegging (Longva mfl. 1999).

Over 50 km av kystsonen i Trondheimsfjoden er inkludert i nærværende undersøkelse. Dette gjelder kyststrekninger fra Gaulosen til Orkdalsfjorden samt fra Trondheim til Hommelvika. Data er sammenstilt og analysert vha GIS og morfologiske elementer er kartlagt og digitalisert. Målet med denne rapporten er å oppsummere data fra arbeidet i 2004 og utarbeide en første klassifikasjon av morfologi og bunnforhold i utvalgte strandsoner. Til sammen gir dataene en unik oversikt over skred- og erosjonprosesser i strandsonen. Dataene kan inngå som deler av fase 1 og 2 i foreslåtte programmer for kartlegging av skredfare i strandsonen (Emdal mfl. 1997; Longva mfl. 1999). Rapporten danner grunnlag for videre diskusjon om bruk av denne type data sammen med geoteknisk og annen geofysisk informasjon til risiko- og faresonekartlegging i strandsonen.

Leire og andre løsmasser i strandsonen fortsetter ofte utenfor strandlinjen og skred som starter under havnivå kan potensielt forplante seg inn på land. I tillegg kan undersjøiske skred utløse flodbølger med ødeleggende virkning på land. Dette understreker at forholdene i sjøen kan ha avgjørende betydning for stabiliteten langs strandsonen. Med multistråleekkolodd eller interferometrisk sidesøkende sonar kan man effektivt samle inn data over lange strekninger av strandsonen med informasjon om både dybdeforhold og bunntyper. Disse dataene og seismikk i sjøen kan sammen med topografiske, geologiske og geotekniske data fra land gi et mer komplett bilde av forholdene i strandsonen.
Over 40 km av strandsonen fra Drammen til Svelvik er undersekt. Dataene er sammenstilt og analysert ved hjelp av GIS, og morfologiske elementer er kartlagt og digitalisert. Målet med rapporten er å oppsurnmere data fra 2005 innsamlet i regi av GEOS-prosjektet og utarbeide en klassifikasjon av morfologien for å øke kunnskapen om prosesser i strandsonen.

Med NGU's interferometriske sidesøkende sonar, multistråle-ekkolodd og seismiske utstyr kan man effektivt samle inn batymetriske data, geologiske data og informasjon om bunntyper. Disse dataene kan sammen med topografiske, geologiske og geotekniske data fra land, gi et mer komplett bilde av forholdene på havbunnen og i strandsonen. Deler av Østergapet og Topdalsfjorden ved Kristiansand er undersøkt med slikt utstyr. Data er sammenstilt og analysert vha. GIS og morfologiske elementer er kartlagt og digitalisert. De undersjøiske landformene inkluderer skred, kanaler, pockmarks, erosjonsgroper, fjell og spor etter menneskelig aktivitet. Målet med denne rapporten er å presentere et bunnkart og utarbeide en klassifikasjon av morfologien for å øke kunnskapen om sjøbunnen og de prosesser som virker på den. Dataene er generelt relevante for problemstillinger som vedrører naturgrunnlaget.