TRACERMETODE

Innen Nordlandsprogrammet er det en viktig målsetting å få økt kunnskap og bedre utnyttelse av de mineralske ressursene i fylket, herunder også vann. Med bakgrunn i økt oppmerksomhet om betydningen av godt og sunt drikkevann ble prosjektet startet for å undersøke vannkvaliteten i et utvalg kilder i Nordland Det gjennomførte analyseprogrammet viser gjennomgående god vannkvalitet ved samtlige undersøkte kilder. Tar en hensyn til både vannføring og kvalitet peker kilden "Jordelvhav" i Sørfold kommune seg ut. Et pluss her er den fine beliggenheten av kilden, med 90 meters fall til industriområde med dypvannskai. Kilden i Saltdal kommune er best undersøkt, men lav vannføring i vinterhalvåret (ca. 1 l/s) kan være et problem. Det er imidlertid flere kildeutslag i nærheten som kan utnyttes for å øke kapasiteten. Lav vannføring i vinterhalvåret er også et minus for kilden "Gjerskogkjelen" i Gildeskål kommune, men ved denne kilden er målingene mer usikre. Kilden ved Skauvoll har god vannføring, men beliggen- het nedstrøms hovedveien trekker ned på helhetsinntrykket.

Den krystalline og metamorfe berggrunnen i Norge er uten primær permeabilitet og porøsitet. All oppbevaring og transport av nyttbart grunnvann forekommer derfor på sprekker i fjellet. Med bakgrunn i studier av lineament-tilknyttede bruddsystemer har en hydrogeologisk modell blitt definert (Braathen & Gabrielsen 1998): I lineamentenes ytre sone og i områder med generell oppsprekning (større avstand fra lineamenter) vil potensialet for grunnvannsstrøm være størst langs brudd som er subparallelle med retning for største bergspenning. (Forkortet)

I september 2007 gjennomførte NGU et sporstofforsøk på Åkneset i Stranda kommune. Målet for forsøket var å kartlegge stømningsmønster og strømningshastighet for grunnvannet i sprekkesystemene i det ustabile fjellpartiet på Åkneset.
Det ble valgt å benytte lokalt sjøvann fra Sunnylvsfjorden som sporstoff. 3000 l sjøvann ble injisert i baksprekken den13.09.07.
Sensorer for overvåking av grunnvannstand, ledningsevne og temperatur ble installert i 3 grunnvannskilder. Det ble valgt å plassere 2 av sensorene i grunnvannskilder som ligger i en meget markert kildehorisont i nedre del av det ustabile fjellpartiet, i nivå ca 80 m.o.h. Horisonten antas å representere et hovedutstrømningsområde for grunnvann fra sprekkesystemene i det ustabile fjellpartiet. Ved å sammenstille dataene for ledningsevne i de 3 overvåkingskildene med lokale data for nedbør og snøsmelting fremkommer en entydig sammenheng, hvor alle episoder med markert reduksjon i grunnvannets ledningsevne er sammenfallende med starten av markerte nedbør- og snøsmeltingsepisoder. Ingen av ledningsevneanomaliene som observeres i de 3 overvåkingskildene synes å kunne tilskrives ankomst av en ionerik saltvannspuls fra sjøvannsinjeksjonen i baksprekken. Det antas å være 3 mulige hovedårsaker til at ankomst av en saltvannspuls ikke er registrert: fortynning, lav stømningshastighet, ukjente strømningsveier. Ut fra teoretiske betraktninger er det vist at alle disse forklaringsmodellene er sannsynlige.

In 1996, the Geological Survey of Norway started the project "Fracture zones and groundwater of Sunnfjord". The aim of the project was to get a regional understanding of deformation along bigger post-Devonian lineaments/fracture zones in crystalline rocks, and the relevance of these lineaments in connection with well capacity.
This report presents results from the tracer tests, borehole tomography and electrical conductivity profiles conducted in September 1999.