GEOTERMISK ENERGI

Rapporten presenterer program, deltagerliste og sammendrag av foredrag for "Det 11. Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi" ved NGU 7.-8. februar 2002. Rapporten inneholder sammendrag fra 209 foredrag, 5 plakatpresentasjoner og 1 utstilling. Foredragene er gruppert i følgende hovedtemaer; Internasjonal virksomhet Nasjonale prosjekter grunnvann Geokjemi Det er påmeldt 84 deltagere til seminaret hvorav 34 er ansatt ved NGU.

I et samarbeidsprosjekt mellom Oppdal kommune, Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) og Høgskolen i Hedmark er muligheten for å benytte grunnvannet som energikilde i Oppdal sentrum kartlagt. De geologiske undersøkelsene viser at det kan være muligheter for grunnvannsuttak i deler av Oppdal sentrum. Avsetningene består av vekslende sand og gruslag, men mange av lagene inneholder mye fint materialet som tetter porene og hindrer vanngjennomstrømning. Mektigheten på løsmassene er liten og vil begrense muligheten for bruk av grunnvannet som energikilde i deler av det undersøkte området. Grunnvannstemperaturen logget gjennom vinteren ved kommunehuset viser en temperatur på over 6 C i perioden november - mar. Det er høyere enn forventet. Grunnvannstemperaturen målt ved jernbanen sank ned til 3 C i løpet av vinteren. Grunnvannstemperaturen her antas å være påvirket av elva Olma. På grunn av den lave grunnvannstemperaturen vil det være usikkert å benytte grunnvann som energikilde i dette området. Vannkvaliteten målt på grunnvannsprøver fra boring ved jernbanen og kommunehuset tilfredsstiller de anbefalte verdiene som brukes i Sverige for grunnvann brukt til energiformål, men både kalium-, jern og manganinnholdet er høyt i grunnvannet ved kommunehuset. Området nordvest for kommunehuset, ved boring 4, er både ut i fra nærhet til bygninger og resultat av de geologiske undersøkelsen, funnet å være den mest aktuelle lokalisering for et grunnvarmeanlegg. På grunnlag av de utførte undersøkelsene anbefaler NGU etablering av en testbrønn for langtids prøvepumping. Dette er nødvendig for å klarlegge kapasitet, kvalitet og temperatur av grunnvannet over tid. Data fra prøvepumpingen vil gi grunnlag for endelig utforming og driftsinstruks for grunnvarmeanlegget.

Terningmoen leir skal rustes opp, og i den anledning er det ønsket å gjennomføre en undersøkelse med tanke på oppvarming ved hjelp av oppumpet grunnvann mot varmepumpe. I perioden 1. april til 20. juni 2003 har det derfor vært foretatt prøvepumping av en Ø 270 mm rørbrønn på Terningmoen. Brønnen ble først pumpet med et uttak på 20 l/s. Uttaket ble senere økt til 26 l/s. Grunnvannssenkningen i feltet har vært meget liten, og utover i pumpeperioden steg grunnvannsstanden som en følge av snøsmelting og økt vannføring i vassdragene. Vannet som holder en konstant temperatur på 6,2 - 6,3oC, har meget lave innhold av jern og mangan. Turbiditeten er lav, mens pH varierer fra 6,2 - 6,4. Undersøkelsene viser at forholdene ligger til rette for bruk av grunnvann til oppvarming på Terningmoen. Det totale vannbehovet til varmepumpe på Terningmoen er ca. 50 l/s. Det anbefales derfor et anlegg med to produksjonsbrønner, hver med en kapasitetpå 30 l.

NGU har på oppdrag for Sykehusprosjektene i Akershus vurdert muligheten for lokalisering av et større borehullbasert energilager ved det nye Ahus på Lørenskog. En N-S-orientert knusningssone fylt med leire går gjennom sykehusområdet. Da det er sannsynlig at sonen kan demme opp for grunnvannet, slik at grunnvannsnivået er høyere på vestsida enn på østsida, anbefales det ikke å bore i eller gjennom knusningssonen. NGU anbefaler etablering av et borehullbasert energilager for det nye sykehuset på Lørenskog. Det er ut fra de geologiske forholdene mulig å etablere et større energilager med mer enn 350 boringer på den tilgjengelige tomten, men for å benytte enkelte områder anbefales nye testboringer blant annet for å kartlegge knusningssonen bedre.

Etter oppdrag fra Thunes Partners AS har NGU undersøkt muligheten for å utnytte
grunnvann i løsmasser som varmekilde for varmepumpe ved Luster ungdomsskole.
Skolen ligger på Jostedølas delta i Lustrafjorden.
Undersøkelsene har omfattet georadarmålinger, undersøkelsesboringer,
kapasitetsteseter, korngraderingsanalyser av masseprøver, fysikalsk/kjemiske
analyser av grunnvannsprøver og temperaturmålinger.
Luster ungdomsskole ligger op elvedeltaet der Jostedøla munner ut i
Gaupnefjorden og massene i deltaet består av skrålag av sand og grusig sand med
god vanngjennomgang til mer enn 30 meters dyp. Grunnvannet inneholder mye jern,
betinget av anaerobt miljø etter nedbryting av planterester. Det er økende
jerninnhold i grunnvannet mot dypet. Temperaturen i vannet er stabil i området
rundt 7 C (målt i september- 2002) fra ca 15m dyp.
På grunnlag av de utførte undersøkelsene anbefaler NGU etablering av fullskala
brønn for langtids prøvepumping. Detter er nødvendig for å klarlegge kapasitet,
kvalitet og temperatur av grunnvannet over tid. Data fra prøvepumpingen vil gi
grunnlag for endelig utforming og driftsinstruks for grunnvarmeanlegget.
I arbeidet med utformingen av grunnvarmeanlegget må det tas spesielt hensyn til
grunnvannets jerninnhold som kan forårsake tetting av brønnfilter og
varmeveklser dersom jernet feller ut.

Rapporten presenterer program, deltagerliste og sammendrag av foredrag for "Det
12. Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi" ved NGU 4.-5. februar 2003.
Rapporten inneholder sammendrag fra 26 foredrag og 8 plakatpresentasjoner.
Foredragene er gruppert i følgende hovedtemaer;
Geokjemi
Grunnvarme
Hydrogeokjemi
Hydrogeologi
Det er påmeldt 69 deltagere til seminaret hvorav 37 er ansatt ved NGU.

Helse Øst RHF vurderer å flytte energilageret knyttet til det planlagte varmepumpeanlegget ved Hovelsrud gård. NGU har på oppdrag fra Helse Øst RHF organisert og gjennomført grunnundersøkelser av det aktuelle området. Det er utført refraksjonsseismikk og testboringer med borehullslogging, prøvepumping og termisk responstesting. Undersøkelsene viser at området består av grunnfjellsbergarten dioritt overdekket med leire. Tykkelsen på leirlaget viser at området består av grunnfjellsbergarten dioritt overdekket med leire. Tykkelsen på leirlaget varierer fra 4 m ved Gamleveien til 29 m helt øst i området. Dioritten er stort sett lite oppsprukket. Det er to lavhastighetssoner som går gjennom området. Begge boringene ble gjennomført til 200m, men det ene borehullet ble tettet ved 150m sannsynligvis pga ras. Det antas at borehullet er i berøring med knusningssone. Ut fra undersøkelsene er området øst for den østligste sonen egnet til borehullslager. Her er det mulig å utnytte et område på mer enn 20 dekar til energibrønner. I tillegg er to mindre områder på til sammen 4 dekar vest og mellom sonene egnet til energilagring. Drenering av vann fra løsmassene og ned i brønnene kan bli et problem, så det er viktig med god tetting rund foringsrør. (Forkortet)

Geologien i området er avgjørende for om bruk av grunnvarme med energibrønn i fjell vil være et økonomisk lønnsomt alternativ. Tykke leir eller sandlag over fjell vil øke borekostnadene og berggrunnens egenskaper vil bestemme hvor mye energi som kan hentes ut per boremeter. Formålet med denne rapporten er å presentere geologisk informasjon og vise hvordan den informasjonen kan benyttes til å vurdere bruk av grunnvarme. Rapporten er inndelt i to hoveddeler der den første delen gir en oversikt over geologiske grunnvarmedata for Asker og Bærum og viser hvordan den geologiske informasjonen er framskaffet og gir en detaljert rapportering av de geologiske undersøkelsene som er utført i forbindelse med prosjekt. Det er utført varmeledningsmålinger på 131 bergartsprøver fra Asker og Bærum. 10 borehull, inklusiv yp på 500 m er undersøkt ved optisk videoinspeksjon og logging av temperatur, naturlig radioaktivitet og vannets ledningsevne. Termisk responstesting er utført i 8 energibrønner og geofysiske flymålinger, inklusiv kartlegging av radioaktiv stråling ble utført i Asker og Bærum sommeren 2003. Frie emneord: Varmeledningsevne ; Borehullslogging ; Varmestrøm

Forkortet:
I forbindelse kartlegging av grunnvarmepotensialet i Otta området er det utført georadarundersøkelser, sonderboringer og nedsetting av undersøkelsesbrønner i løsmasser. Det ble under etablering av undersøkelsesbrønnene tatt ut sedimentprøver til kornfordelingsanalyser og grunnvannprøver til kjemisk analyse ved utvalgte dyp. Det er også utført langtids nivå- og temperaturmålinger av grunnvannet i utvalgte undersøkelsesbrønner. Undersøkelsene viser at det finnes mektige avsetninger av grovkornete sedimenter, stedvis over 30 meter mektige, med meget god vanngiverevne innen det undersøkte området. Utstrekningen på området med slike avsetninger begrenser seg til elveviften som Ottaelva har avsatt ut Gudbrandsdalen ved Otta sentrum. På nord- og sørsiden av denne elveviften domineres løsmassene av finkornige sedimenter med betydelig mektighet og liten vanngiverevne men med et øvre tynt grovkornet lag av elveavsetninger. Tidligere etablering av en dyp grunnvannsbrønn i privat regi på elvesletten rett nord for elveviften gir indikasjoner på grove sedimenter med god vanngiverevne under de finkornige sedimentene på ca. 70 meters dyp.

Bulk analyser av thorium og uran i bergarter nedsmeltet med litiumtetraborat er en metode som kan tilbys på rutinebasis ved NGU-lab i dag, men siden analysene kontaminerer instrumentet kan de bare tilbys i deler av året. Gode deteksjons- og kvanitfiseringsgrenser er dokumentert. Kvantifiseringsgrensene er henholdsvis 0.07 og 0.2 ugg-1, for thorium og uran. Metoden er utarbeidet med et fleksibelt valg av indrestandard (IS) som kan tilpasses den enkelte bergart. Basert på usikkerhetsbudsjett er den totale usikkerhet for analysene beregnet til +- 10 % relativ for både U og Th. Analyseoppsettet er robust slik at nærmest "hvem som helst" kan utføre analysene etter at instrumentet er klargjort.