NATURLIG STRÅLING

Vurdering av radonrisiko i Hornnes tomteområde, Førde, Sogn og Fjordane.

NGU-RAPPORT
95.143
Publikasjonstype
Utgivelsesår
1995
ISSN
0800-3416
Summary
Det er gjort målinger av naturlig radioaktivitet (gammastråling) i Hornnes tomteområde. På hvert målepunkt er det målt med totalstråleinstrument (Saphymo SRAT) og gammaspektrometer (Exploration GR-256 Gamma Ray Spectrometer) Undersøkelsen viser at radioaktiviteten varierer noe i de forskjellige bergartene i området, men generelt er den lav. Ingen steder er det målt verdier, eller gjort andre observasjoner, som skulle tilsi radonproblemer i framtidig bebyggelse. Tomteområdet kan bebygges uten å gjøre spesielle tiltak mot radongass.
Forfattere
Lindahl, Ingvar
Furuhaug, Leif
Sørdal, Torbjørn
Kommune
SUNNFJORD
Fylke
VESTLAND
Tilgjengelig
NGU-biblioteket

Registrering av naturlig radioaktivitet fra løsmasser og berggrunn, Bardu kommune, Troms

NGU-RAPPORT
94.087
Publikasjonstype
Utgivelsesår
1995
ISSN
0800-3416
Summary
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan dette måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø. Det praktiske opplegget for NGU's målinger av naturlig gammastråling langs vei og ute i terrenget er beskrevet og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskartet over naturlig stråling fra berggrunnen innenfor kommunen bygger påmåleresultatene og berggrunnsgeologiske kart. Naturlig stråling fra løsmas- sene bygger på målingene og kunnskaper om type løsmasse. Ut fra resultatene er det gjort en vurdering av eventuelle tiltak i kommunen.
Forfattere
Lindahl, Ingvar
Sørdal, Torbjørn
Bargel, Terje
Kommune
BARDU
Fylke
TROMS OG FINNMARK
Tilgjengelig
NGU-biblioteket

Borehullslogging i forbindelse med ny jernbanetunnel Sandvika - Lysaker, Bærum kommune

NGU-RAPPORT
2007.046
Publikasjonstype
Utgivelsesår
2007
ISSN
0800-3416
Prosjektnr
296108
Summary
2005: Det er gjort borehullslogging i fem kombinasjonsbrønner og tre diamantborehull i forbindelse med forundersøkelser for planlagt jernbanetunnel mellom Sandvika og Lysaker. Hensikten var å påvise sprekker, vannførende sprekker eller andre svakhetssoner som kan ha betydning for fjellets stabilitet.
Det ble funnet to vannførende soner i samme borehull, Kb3, som til sammen gir ca 850 l/time.Denne brønnen er artesisk og gir trolig mye mer vann ved pumping. Dersom disse krysser tunneltraseen vil de kunne føre til lekkasjer. Ellers er det ikke påvist sprekker eller soner som kan føre til problemer ved tunneldrivingen. Det er ustabilt fjell i diamantborehull K4 uten at det er fastslått hva slags soner dette er. Fastkjøring av loggeutstyr tyder på ras i borehullet. På grunn av dårlig sikt i vannet fikk en ikke tolkbare opptak i alle brønnene. Dersom optisk logging skal gjøres i disse, må brønnene spyles og renses slik at de kan fylles med rent vann.
2006/2007:
Det er indikert vertikal vannstrøm i en av brønnene, Platåveien 12. Vann strømmer inn i brønnen ved 34 m og ut av brønnen ved 140 m og 155 m. Optisk televiewer viser åpne sprekkesoner. En åpen sprekk er også indikert i Ekebergveien 8 ved ca 6 m dyp. Det er uklart om denne er vannførende.
Det er indikert flere lavhastighetssoner i de øverste 20 m i både Ekeberg 6 og Ekeberg 8. Noen av disse kan observeres som åpne sprekker med optisk televiewer. Generelt er det liten oppsprekking i borehullene. De aller fleste sprekker som er indikert med optisk televiewer er mineraliserte foliasjonssprekker. Det er observert flere ganger ("hardganger"). I Ekebergveien 8 er det observert en 1.8 m tykk oppsprukket gang (konglomeratliknende) som muligens kan påvirke fjellkvaliteten i negativ retning. En kan ikke si noe om gangens utbredelse.
Forfattere
Elvebakk, Harald
Kommune
BÆRUM
Fylke
VIKEN
Tilgjengelig
NGU-biblioteket
Prosjekt
Borehullslogging for Jernbaneverket

Borehullslogging, ny jernbanetunnel Sandvika - Lysaker, Bærum kommune, del 2

NGU-RAPPORT
2008.065
Publikasjonstype
Utgivelsesår
2008
ISSN
0800-3416
Prosjektnr
296108
Summary
Det er gjort borehullslogging i åtte kombinasjonsbrønner og to diamantborehull i forbindelse med forundersøkelser for ny jernbanetunnel mellom Sandvika og Lysaker i Bærum kommune. I tillegg er lydhastighetene i diamantborhullene K1 og K2 reprosessert. Hensikten var å påvise sprekker, vannførende sprekker eller andre svakhetssoner som kan ha betydning for fjellets stabilitet. Denne rapporten er en utvidelse av NGU Rapport 2007.073.
Generelt kan en si at fjellkvaliteten er god. Alle hull er boret i kalkskifere, knollekalk (kambrosilur) samt sandstein. Det er indikert vannstrømning i to brønner i Storengveien 30A og 53 i forbindelse med sprekker på 32 m og 42 m dyp. I Storengveien 53 er det påvist innslag av salt grunnvann på 60 m dyp ved vannprøvetaking og økt ledningsevne i vannet. Økt ledningsevne i vannet mot dypet ser en i alle brønner og det er grunn til å tro at det er saltvannsinnslag (varierende) som er årsak til dette.
I Nordraaks vei 13 er det indikert en sone mellom 45 og 50 m dyp med veldig lav resistivitet og lav P-bølgehastighet. Resistivitetsverdier ned mot 100 ohm indikerer vanligvis stekt oppsprukket fjell gjerne med leiromvandling. I forbindelse med hardganger kan det opptre sprekker. Dette er trolig tilfelle i Løkkeveien ved 66 m dyp og Marstranderveien mellom 105 og 112 m dyp. Lav P-bølgehastighet indikerer oppsprekking, mens gangen i seg selv indikeres tydelig på gammalogg og resistivitet.
Uklart vann i deler av brønnene ga dårlige opptak med optisk televiewer, og kan ikke bekrefte alle indikerte sprekkesoner.
I diamantborehullene i Engerveien og Ekebergveien ser fjellkvaliteten ut til å være meget god. Bergartsgrenser mellom kalkstein og sandstein indikeres tydelig på gamma, resistivitet og P-bølgehastighet. En hardgang (?) indikeres mellom 181 og 198 m (høy gamma).
Forfattere
Elvebakk, Harald
Kommune
BÆRUM
Fylke
VIKEN
Tilgjengelig
NGU-biblioteket
Prosjekt
Borehullslogging for Jernbaneverket

Undersøkelse av naturlig radioaktivitet og thorium ved bruk av scintillometer og bærbar XRF i karbonitt og assosierte bergarter i Lillebukt alkaline kompleks, Stjernøy, Finnmark

NGU-RAPPORT
2007.076
Publikasjonstype
Utgivelsesår
2008
ISSN
0800-3416
Prosjektnr
320300
Summary
Karbonatitt ogassosierte bergarter i Lillebukt alkaline kompleks er undersøkt for naturlig radioaktivitet og kjemiske sammensetning spesielt med tanke på thorium. I felt ble det brukt et scintillometer og en bærbar XRF for å måle dette. Den naturlige radioaktiviteten er meget lav og ikke høyere enn normal bakgrunnsstråling.
Lillebukt alkaline kompleks består av følgende hovedbergartstyper: gabbro, pyroksenitt, karbonatitt, nefelinsyenitt og nefelinsyenittpegmatitt. På disse bergarter ble det målt naturlig radioaktivitet fra 15 til maksimalt 60 tellinger pr sekund (c/s). Høyeste verdi ble målt i nefelinsyenitt, som følge av et høyt naturlig innhold av kaliumfeltspat. Bærbar XRF påviste ikke Th eller U i bergartene i signifikante mengder oer deteksjonsgrensen med unntak av store biotittkrystaller der U-innholdet kan være opptil 100 ppm. Bergartsprøver analysert med XRF på NGUs lab. inneholder i gjennomsnitt 10 og 21 ppm av henholdsvis Th og U. Innholdet av sjeldne jordarter (REE) og andre sporelementer er lavt, unntatt Sr og Ba som er relativt høyt. Analyser etter oppløsning med kongevann og IPC-MS, samt neutronaktivering utført ved ACME lab i Canada, viser ingen prøver med forhøyde verdier på Th eller U.
...
Forfattere
Gautneb, Håvard
Korneliussen, Are
Kommune
ALTA
Fylke
TROMS OG FINNMARK
Tilgjengelig
NGU-biblioteket
Prosjekt
Thorium, Stjernøy

Borehullslogging, ny jernbanetunnel Sandvika-Lysaker, Bærum kommune

NGU-RAPPORT
2007.073
Publikasjonstype
Utgivelsesår
2008
ISSN
0800-3416
Prosjektnr
296108
Summary
Det er gjort borehullslogging i seks kombinasjonsbrønner og to diamantborehull i forbindelse med forundersøkelser for ny jernbanetunnel mellom Sandvika og Lysaker i Bærum kommune. Hensikten var å påvise sprekker, vannførende sprekker eller andre svakhetssoner som kan ha betydning for fjellets stabilitet.
Generelt kan en si at fjellkvaliteten er god. Alle hull er boret i kalkskifere, knollekalk (kambrosilur) samt sandstein. Det er indikert vannstrømning i to brønner i Storengveien 30A og 53 i forbindelse med sprekker på 32 m og 42 m dyp. I Storengveien 53 er det påvist innslag av salt grunnvann på 60 m dyp ved vannprøvetaking og økt ledningsevne i vannet. Økt ledningsevne i vannet mot dypet ser en i alle brønner og det er grunn til å tro at det er saltvannsinnslag (varierende) som er årsak til dette.
I Nordraaks vei 13 er det indikert en sone mellom 45 og 50 m dyp med veldig lav resistivitet og lav P-bølgehastighet. Resistivitetsverdier ned mot 100 ohm indikerer vanligvis stekt oppsprukket fjell gjerne med leiromvandling. I forbindelse med hardganger kan det opptre sprekker. Dette er trolig tilfelle i Løkkeveien ved 66 m dyp og Marstranderveien mellom 105 og 112 m dyp. Lav P-bølgehastighet indikerer oppsprekking, mens gangen i seg selv indikeres tydelig på gammalogg og resistivitet.
Uklart vann i deler av brønnene ga dårlige opptak med optisk televiewer, og kan ikke bekrefte alle indikerte sprekkesoner.
I diamantborehullene i Engerveien og Ekebergveien ser fjellkvaliteten ut til å være meget god. Bergartsgrenser mellom kalkstein og sandstein indikeres tydelig på gamma, resistivitet og P-bølgehastighet. En hardgang (?) indikeres mellom 181 og 198 m (høy gamma).
Forfattere
Elvebakk, Harald
Kommune
BÆRUM
Fylke
VIKEN
Tilgjengelig
NGU-biblioteket
Prosjekt
Borehullslogging for Jernbaneverket

Borehullslogging, Åknes, Stranda kommune

NGU-RAPPORT
2008.030
Publikasjonstype
Utgivelsesår
2008
ISSN
0800-3416
Prosjektnr
300601
Summary
I forbindelse med Åknes/Tafjord-prosjektet har NGU gjort geofysiske målinger i borehull i Åknes, Stranda kommune. Området er definert som et mulig skredområde og ligger i en bratt fjellside på vestsiden av Synnulvsfjorden. Hensikten med målingene har vært å bidra med kartlegging av det rasfarlige områdets utbredelse og tykkelse for dermed å bidra til en bedre forståelse av konsekvensene ved et eventuelt ras.
Det ble i 2006 boret tre nye hull for instrumentering og overvåkning. Før instrumentering kom på plass ble alle hullene logget. Det er tidligere gjort borehullslogging i tre hull som ble boret i 2005 (Rønning 2006). Det er også gjort geofysiske bakkemålinger, 2D resistivitet, georadar og seismikk (Rønning 2006).
På tross av problemer med ras og forskyvninger i borehullene har en fått logget alle hull. Ikke alle er logget i full lengde, men data er gode og vil gi et viktig bidrag for tolkning av hvordan det rasfarlige partiet opptrer. Vanntemperaturen, som er målt i hullene, ser ut til å være en viktig indikator for oppsprekkingen da denne ser ut til å ha sammenheng med vanngjennomstrømningen i fjellpartiet. Strømningsmålingene og indikasjoner av inn- og utstrømning ser ut til å samsvare med endringer i temperatur og ledningsevne på vannet.
I områder med sterkt oppsprukket fjell er temperaturgradienten liten på grunn av vanngjennomstrømning. I massivt fjell øker temperaturen mot dypet som er det normale.
Sprekkesoner med indikert ut- eller innstrømning av vann blir også indikert med redusert resistivitet og lav seismisk hastighet. Tydelige sprekkesoner er indikert i bunnen av det som kan være det oppsprukne fjellpartiet. Dette partiet kan gå ned til 115 - 120 m. Under dette dyp er det ikke registrert oppsprekking av betydning.
Forfattere
Elvebakk, Harald
Kommune
STRANDA
Fylke
MØRE OG ROMSDAL
Tilgjengelig
NGU-biblioteket
Prosjekt
Åknes/Tafjord prosjektet

Geofysisk logging av borehull ved Hamar flyplass

NGU-RAPPORT
2008.079
Publikasjonstype
Utgivelsesår
2009
ISSN
0800-3416
Prosjektnr
301809
Summary
NGU har gjort borehullslogging i et 817 m dypt kjerneborehull ved Hamar Flyplass. Hensikten var å måle temperaturgradienten i kambrosilurbergartene ned til underliggende grunnfjell. I tillegg ble det foretatt geofysisk logging i hullet for å kartlegge berggrunnens fysiske egenskaper. Det ble målt resistivitet, lydhastighet, naturlig gammastråling, ledningsevne i vann, pH, Eh, O2 og NO3.
Målingene viser en ca 200 m tykk lagpakke med høy gammastråling som stammer fra svartskifer/alunskifer. Det er god sammenheng mellom de geofysiske loggene og endring i bergartstype. Gjennomsnittlig temperaturgradient er 24.6 oC/km. Dette er over gjennomsnittet i Norge.
Forfattere
Elvebakk, Harald
Lutro, Ole
Kommune
HAMAR
Fylke
INNLANDET
Tilgjengelig
NGU-biblioteket
Prosjekt
GEOS - TIGRIS Tolkning og integrasjon av geofysikk rett i samfunnet

Geofysisk logging av 2 borehull ved Gjevingåsen jernbanetunnel, Hommelvik - Stjørdal

NGU-RAPPORT
2010.019
Publikasjonstype
Utgivelsesår
2010
ISSN
0800-3416
Prosjektnr
296100
Summary
I forbindelse med driving av ny jernbanetunnel mellom Hommelvik og Hell har NGU logget to overvåkningsbrønner langs tunneltraseen. Hensikten var å se om årsaken til en tydelig senking av grunnvannsnivået i den ene brønnen, på Gjevingåsen, kunne finnes. Det var ikke registrert lekkasjer i tunnelen som kunne settes i forbindelse med senket grunnvannspeil.
Det er logget temperatur, ledningsevne i vann, naturlig gammastråling, resistivitet i fjell, seismisk hastighet og vertikal vannstrøm. Den ene brønnen ble logget med optisk televiewer, den andre med akustisk televiewer.
De utførte logginger kan ikke gi noen sikker forklaring på hvorfor poretrykket har sunket i Fb 30-11. Resultatene viser at bergarten i Fb 30-11 på Gjevingåsen er tydelig skifrig med lav resistivitet. Den lave resistiviteten tyder på noe høy porøsitet og noe høyt vanninnhold. I Fb 25-59 ved Østre Hommelvik, er resistiviteten høy og ingen senking av grunnvannsspeilet er påvist. Dersom tunnelen skjærer gjennom en skifrig, vannholdig bergart kan det føre til innlekkasjer og senket grunnvannstand. Senket grunnvannsstand kan også skyldes at Fb 30-11 er drenert av åpne vannførende sprekkesoner. Det er påvist åpne sprekker med optisk televiewer. De øvrige logger gir ingen informasjon om årsak til grunnvannsenkingen. En tredje mulig årsak til senket grunnvannsnivå er naturlige variasjoner på grunn av kald vinter og lite nedbør.
Forfattere
Elvebakk, Harald
Kommune
STJØRDAL
MALVIK
Fylke
TRØNDELAG
Tilgjengelig
NGU-biblioteket
Prosjekt
Mindre oppdrag "Anlegg i fjell"

Results of borehole logging in well LYB CO2, Dh4 of 2009, Longyearbyen, Svalbard

NGU-RAPPORT
2010.018
Publikasjonstype
Utgivelsesår
2010
ISSN
0800-3416
Prosjektnr
322300
Summary
NGU has carried out borehole logging in well LYB CO2 Dh4, in Adventdalen 5 km outside Longyearbyen. The well was drilled to locate deep sandstone formations that may be used to store CO2. The project "Longyearbyen CO2 Lab" of UNIS and partners, will use the test site as laboratory for injection, storing and monitoring CO2 in the underground. The well was drilled full coring telescope operation to 970 m and was successful in that it cored Late Triassic sandstones that also show injectivity.
Logging parameters were temperature, fluid conductivity, natural gamma, rock resistivity, seismic velocity, caliper, relative density and borehole deviation. The well was also inspected by acoustic televiewer to map fractures. Because of a cased wellbore and the small borehole diameter in the deepest part, the entire borehole could not be logged.
The results show good correlation between the geophysical logs and the lithological units. Sandstones are indicated with low gamma radiation and increasing seismic velocity and apparent resistivity. Acoustic televiewer interpretation shows that some of the sandstones are highly fractured, which is confirmed by lowered seismic velocity and resistivity. Cap rock silt- and mudstones are fractured but the fractures do not influence strongly on the seismic velocity and resistivity log. In sum, this might indicate that the fractures in the sandy layers are open and water filled, whereas fractured siltstone is tight.
Forfattere
Elvebakk, Harald
Fylke
SVALBARD
Tilgjengelig
NGU-biblioteket
Prosjekt
CO2-lagring Longyearbyen