GRUNNVARME

ORMEL-prosjektet er i mål. ORMEL står for «Optimal ressursutnyttelse av grunnvann til varme og kjøling i
Melhus og Elverum» og er støttet av Regionale forskningsfond Midt-Norge. Kommunene Melhus og
Elverum har store grunnvannsressurser og er foregangskommuner vedbruk av oppumpet grunnvann som
varmekilde til varmepumper. Fra oppstarten av prosjektet i 2015 og ut 2018 er det blitt gjort omfattende
kartlegging av grunnvannsressursene i sentrumsområdene i de to kommunene. Vi har studert driftsforhold
ved eksisterende grunnvarmeanlegg og har på grunnlag av det utarbeidet klare forbedringsforslag til
hvordan anleggene skal utformes, driftes og vedlikeholdes. Prosjektdeltakerne har i tillegg til Melhus
(prosjekteier) og Elverum kommuner, vært instituttene Geovitenskap og petroleum (prosjektledelse) og
Energi- og prosessteknikk ved NTNU, Norges geologiske undersøkelse og konsulentselskapet Asplan
Viak. Nøkkelen til de gode resultatene er det unike samarbeidet internt i prosjektgruppen, med eierne av
grunnvarmeanleggene og med institutt for Energiteknikk ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm.
Hovedproblemstilling
Hovedmålet i ORMEL har vært å fremskaffe et faglig solid og bærekraftig grunnlag for optimal utnyttelse og
forvaltning av grunnvannsressursene i de to kommunesentrene. Dette er blant annet gjort gjennom et
omfattende boreprogram, testing og modellering. Manglende kartlegging av selve grunnvannsressursene,
samt varierende erfaring og kompetanse ved bruk av grunnvann til energiformål har tidligere vært
begrensende faktorer for utnyttelse av denne fornybare energiressursen.
Data innhentet i prosjektene ligger tilgjengelig i NGUs Nasjonale grunnvannsdatabase Granada
(ngu.no), knyttet til tilhørende brønner.

Rapporten inneholder data fra 2D resistivitetsundersøkelser og grunnboringer fra tre områder i Melhus kommune: Brubakken i nord, Melhus sentrum og Skjerdingstad i sør. Data er samlet inn for å få en mer helhetlig forståelse av løsmasseoppbyggingen ved disse lokalitetene. I tillegg er data tolket mht. avsetningenes grunnvanns- og grunnvarmepotensial, samt hvilke områder som kan ha stabilitetsproblemer på grunn av potensielle kvikkleireforekomster. Der geotekniske data er tilgjengelige, har disse blitt sammenlignet med de geofysiske dataene.
Tolkningen av 2D resistivitetsprofiler, grunnboringer og feltobservasjoner ved Brubakken viser at utvasket marin leire ligger over og under grove masser. Deler av leirlaget på toppen er skredmasser, som ligger over elveavsetninger.