BILMÅLING

Målingene på kartblad 1813 II Tjøme viser flere områder med relativt høy radioaktivitet. Det ble registrert 6 anomalier over 600 i/s. Disse er beskrevet særskilt. Analyser av innsamlet materiale viser at området er thorium dominert.

Målingene på kartblad Holmestrand 18134 og Nordagutu 17134 avdekker flere områder med relativt høy radioaktivitet. Det ble registrert 5 anomaliområder over 600 i/s, og disse er beskrevet særskilt. Analyser av innsamlet materiale viser at området er thorium dominert.

Det ble målt på 14 1:50 000 kartblad. Av disse ble 10 ferdigmålt. På 3 lokaliteter ble det registrert høyere radioaktivitet enn 600 i/s, og disse er nærmere beskrevet. De 3 anomale områdene hører sannsynligvis til samme bergartssone. Analyser av bergarten viser at thorium er sterkt dominert i forhold til uran. Området er i dag av den grunn av mindre økonomisk interesse.

Det ble målt i alt 18 1:50 000 kartblad langs Helgelandskysten fra Bindal til Melfjordbotn. Av disse ble 16 ferdigmålt. De store områdene med granitt og gneis hadde en bakgrunnsaktivitet mellom 100 i/s og 200 i/s. Radioaktiviteten var lavere i de kaledonske bergartene. Den høyeste radiokativiteten på 250 i/s ble målt i en granitt ved Leiråga nord for Mo i Rana og ved foten av Torghatten syd for Brønnøysund.

På bakgrunn av radiometriske bilmålinger og data fra NGUs Uranarkiv er det fremstilt et kart som viser fordelingen av naturlig radioaktiv stråling langs vegnettet i fylket. Man kjenner i dag til to hovedårsaker til anomalt høyt strålingsnivå fra berggrunnen. Det er smale, men utholdende, thoriumanrikende hydrotermalganger som gjennomsetter de kaledonske bergartene i Trondheimsfjordområdet og granitter/granittiske gneiser med et generelt noe forhøyet innhold av radioelementer. Innholdet av U og Th er som regel bundet i aksessoriske mineraler. Det er valgt ut sju objekter for videre oppfølging sommeren 1984.

Kartbladene Kilebygd og Kragerø har ingen enkeltanomalier som anbefales undersøkt nærmere. På kbl. Kilebygd er det så mange radioaktive anomalier at store deler av kartet må karakteriseres som anomaliområde. Et spesielt trekk er at Bamlekomplekset sydøst for den store grunnfjellsbreksjen er det ytterst få anomalier. Kbl. Kragerø har en gjennomsnittsradioaktivitet fra 30-90 i/s. Enkelte mindre områder har 100-130 i/s intensitet.

I 1982-1983 ble radioaktivitet målt fra bil langs det igjenstående vegnett i Nord-Trøndelag. Ialt 34 kartblad ble målt ferdig. Det er funnet 275 radioaktive anomalier; 2 meget sterke, 5 sterke, 43 middels og 225 svake anomalier. En av de 7 sterkeste anomaliene ligger i biotittgneis. De øvrige er knyttet til yngre kvartsbreskjer. Radioaktiviteten i disse er hovedsaklig knyttet til thorium. Thorium-mineraliseringen er ujevn. Følgende områder i Nord-Trøndelag har stor tetthet av radioaktive anomalier. 1)Blåfjellsområdet (kartblad Blåfjellhatten) har flere anomalier 85 x bakgr.). Disse er funnet ved hjelp av helikoptermålinger (Håbrekke 1983). 2) Gneisene i kystområdene mellom Namsos og Kolvereid (kartblad 1724 I-IV) viser jevnt over høy radioaktivitet (100-250 i/s). 3) Grunnfjellsområdet syd for Snåsvatnet (Tømmeråsvinduet) har relativt mange anomalier (100-150, maks 350 i/s). Videre undersøkelser i disse områdene anbefales. Porfyrgranitten på kartbladene 1824 I, III og IV har en aktivitet på 100-140 i/s. Ingen kjent radioaktiv anomali i Nord Trøndelag har økonomisk intresse.

I løpet av feltsesongen 1985 ble det samlet inn bekkesedimenter fra Varangerhalvøya, som et ledd i prosjektet "Ba-prospektering i Finnmark". Rapport beskriver hvordan feltarbeidet ble gjennomført og gir en oversikt over kostnadene.

Rapporten inneholder resultater fra NGUs samlede innsats i forbindelse med Tsjernobylulykken i USSR. Resultater fra de radiometriske bilmålingene over hele landet i et grovmasket nett er presentert. Disse dataene er tolket i et nedfallskart. Helikopter og flymålingene dekker Nord-Trøndelag, og sørlige deler av Nordland og sentrale fjellområder i Sør-Norge. Fra disse områdene er manuelt og statistisk tolkede nedfallskart presentert. Rapporten er en samling av materiale som tidligere er presentert for myndigheter og mediaene.

Rapporten gir en fremstilling av NGUs innsats i forbindelse med kartleggingen av det radioaktive nedfallet i Norge etter Tsjernobylulykken. En tidligere rapport nr. 86.160 er en fagrapport der målemetoder og resultater blir presentert. Rapporten er delt i følgende hovedkapitler: Forord, bakgrunn, kartlegging av nedfallet, informasjon til presse og publikum, NGUs bidrag til fremtidig beredskap og overvåking.