OVERFLATESEDIMENT

I perioden 26.5-5.7 1994 utførte NGU et maringeologisk tokt for å kartlegge skjellsandforekomstene i enkelte kystkommuner i Hordaland, deriblant Bømlo. I Bømlo ble det i løpet av toktperioden profilert i underkant av 400 km med lettseismisk utstyr, og det ble tatt 129 grabbprøver av bunnsedimentene. I denne rapporten er resultatene av skjellsandkartleggingen presentert i form av kart over sikre og mulige skjellsandområder. I tillegg er det antydet mektigheter av skjellsand, tolket fra seismiske profiler, og omtrentlige volum av skjellsand innenfor de enkelte områder er utregnet. I Bømlo er det kartlagt sikre og mulige skjellsandområder som tilsammen dekker et areal på 3.9 mill. m². Innenfor dette arealet er 4.1 mill m3 (28 % av total- volumet) klassifisert som skjellsand (< 85 % karbonatinnhold), mens 10.6 mill. m3 er klassifisert som mulig skjellsand.

I juni 1994 utførte NGU i samarbeide med Universitetet i Bergen og Havforsk- ningsinstituttet et prøvetakingstokt med M/S Håkon Mosby i et område av Skagerrak begrenset til rektangelet Lillesand-Lindesnes-midtlinjen mot Danmark. Høsten 1994 ble kjernene (tatt med multicorer) fra 55 prøvetakingsstasjoner åpnet på sedimentlaboratoriet på NGU, og følgende parametre er beskrevet: litologi, forstyrrelser i kjernematerialet som resultat av prøvetaking og kjernesplitting, sedimentære strukturer og farge. Kornfordeling er bestemt ved hjelp av våtsikting og sedigrafanalyser. I tillegg er uforstyrret og om- rørt skjærfasthet målt, og sensiviteten utregnet. Alle kjerner er fotografert og røntgenfotografert. Resultatene fra vanninnhold-, porøsitets- og romvekts- analysene er presentert separat. Foreliggende rapport gir en oppsummering av de sedimentologiske beskrivelsene og de geotekniske undersøkelsene utført på de 55 kjernene. Til slutt er det gitt en grov oppsummering av resultatene framkommet i løpet av de fire årene undersøkelsene har pågått, og dataene fra kornfordelingsanalysene og de geotekniske undersøkelsene er presentert i kartform.

I juni 1995 utførte NGU et maringeologisk tokt med sitt forskningsfartøy 'Seisma' for å kartlegge skjellsandforekomstene i enkelte kystkommuner i Hordaland, deriblant i Fjell. I Fjell ble det i løpet av toktperioden profilert ca. 205 km med lettseismisk utstyr, og det ble tatt 101 grabbprøver av bunnsedimentene. I denne rapporten er resultatene av skjellsandkartleggingen presentert i form av tabeller med prøvebeskrivelser og kart over sikre og mulige skjellsandområder. I tillegg er det antydet mektigheter av skjellsand, tolket fra refleksjonsseismiske profiler, og omtrentlig volum av skjellsand innenfor de enkelte områder er utregnet. I Fjell er det kartlagt sikre og mulige skjellsandområder som tilsammen dekker et areal på 3.3 mill.m². Innenfor dette arealet er 5.8 mill m3 (43% av total- volumet) klassifisert som skjellsand (>85% kalsiumkarbonatinnhold), mens 7.7 mill.m3 er klassifisert som mulig skjellsand (50-85% kalsiumkarbonatinnhold).

I juni 1995 utførte NGU et maringeologisk tokt med sitt forskningsfartøy "Seisma" for å kartlegge skjellsandforekomstene i enkelte kystkommuner i Hordaland, deriblant i den nordligste del av Bømlo kommune. Denne delen av kommunen ble overført fra Fitjar kommune 1.januar 1995, og ble derfor ikke kartlagt under et tilsvarende skjellsandkartleggingstokt i Bømlo i 1994 (Ottesen & Bøe 1995). I den nordligste del av Bømlo ble det i løpet av toktperioden profilert ca 80 km med lettseismisk, og det ble tatt 42 grabbprøver av bunnsedimentene. I denne rapporten er resultatene av skjellsandkartleggingen presentert i form av tabeller med prøvebeskrivelser og kart over sikre og mulige skjellsandområder. I tillegg er det antydet mektighet av skjellsand, tolket fra refleksjons- seismiske profiler, og omtrentlig volum av skjellsand innenfor de enkelte områder er utregnet.

I juni 1995 utførte NGU et maringeologisk tokt med sitt forskningsfartøy "Seisma" for å kartlegge skjellsandforekomstene i enkelte kystkommuner i Hordaland, deriblant i Fedje. I Fedje ble det i løpet av toktperioden profilert ca 65 km med lettseismisk utstyr, og det ble tatt 18 grabbprøver av bunnsedimentene. I denne rapporten er resultatene av skjellsandkartleggingen presentert i form av tabeller med prøvebeskrivelser og kart over sikre og mulige skjellsandområder. I tillegg er det antydet mektighet av skjellsand, tolket fra refleksjonsseismiske profiler, og omtrentlige volum av skjellsand innenfor de enkelte områder er utregnet. I Fedje er det kartlagt sikre og mulige skjellsandområder som tilsammen dekker et areal på 1.3 mill. m². Innenfor dette arealet er 3.8 mill. m3 (73% av totalvolumet) klassifisert som skjellsand (>85% kalsiumkarbonatinnhold), mens 1.4 mill. m3 er klassifisert som mulig skjellsand (50-85% kalsium- karbonatinnhold).

I juni 1995 utførte NGU et maringeologisk tokt med sitt forskningsfartøy "Seisma" for å kartlegge skjellsandforekomstene i enkelte komuner i Hordaland, deriblant i Øygarden. I Øygarden ble det i løpet av toktperioden profilert ca 290 km med lett- seismisk utstyr, og det ble tatt 111 grabbprøver av bunnsedimentene. I denne rapporten er resultatene av skjellsandkartleggingen presentert i form av tabeller med prøvebeskrivelser og kart over sikre og mulige skjellsandområder. I tillegg er det antydet mektigheter av skjellsand, tolket fra reflekjsons- seismiske profiler, og omtrentlig volum av skjellsand innenfor de enkelte områder er utregnet. I Øygarden er det kartlagt sikre og mulige skjellsandområder som tilsammen dekker et areal på 8.3 mill m². Innenfor dette arealet er 20.5 mill.m3 (56% av totalvolumet) klassifisert som skjellsand (>85% kalsiumkarbonatinnhold), mens 15.8 mill. m3 er klassifisert som mulig skjellsand (50-85% kalsiumkar- bonatinnhold).

Skagerrak-prosjektet har vært en integrert studie av geologi,hydrografi, miljøkjemi og mikrofossil-økologi. Gjennom samarbeid mellom flere norske og to nordiske institusjoner er det i perioden 1991 til 1995 innsamlet flatedekkende batymetri, grunnseismikk og bunnprøver. De deltagende institusjonene har vært: Norges geologiske undersøkelse, Havforskningsinstituttet, Statens Kartverk-Sjø- kartverket, Statens Forurensningstilsyn, Norsk Polarinstitutt, Oljedirektoratet Universitetene i Bergen, Gøteborg og Oslo og Laboratoriet i Risø. Denne rapporten gir en oversikt over tilgjengelig informasjon om kvartære avsetninger, bunnsedimenter, berggrunn og batymetri, sammenstilt i målestokk 1:1 million (A3-format). Kartmaterialet kan også leveres på digital form (ArcInfo, Sosi-format). Det er utarbeidet en referanseliste over alle publikasjoner og rapporter som er skrevet i løpet av prosjekt-perioden.

I periodene 17.-24.juli 1995 og 9.-19.september 1996 utførte NGU,Havforsknings- instituttet og Universitetet i Bergen, i samarbeid med andre institusjoner, to maringeologiske prøvetakingstokt (tokt 9506 og 9696) med henholdsvis M/S Michael Sars og M/S Håkon Mosby i Nordsjøen. Prøvetakingsområdet strekker seg 50-130 km ut fra kysten i sørøstlig til nordvestlig retning fra Kristiansand til Karmøy, og er avgrenset av koordinatene 57,35oN, 59,25oN, 3,4oØ og 7,8oØ. Formålet med toktene var å ta kjerneprøver til miljøgeologiske, sedimentolog- iske og geotekniske/sedimentfysiske studier. Kjernene ble tatt i på forhånd utplukkede prøvepunkter, plassert i et systematiske nett, hovedsaklig i kryssingen mellom refleksjonsseismiske linjer. I oktober 1996 ble kjernene åpnet på sedimentlaboratoriet på NGU, og følgende parametre ble beskrevet: Farge, litologi, sedimentaære strukturer, makroorganismer/bioturbasjon og forstyrrelser i kjernematerialet som følge av prøvetaking og kjernesplitting. Kornfordeling ble bestemt ved hjelp av våtsikting og Coulter laser. I tillegg ble følgende parametre målt og utregnet: Uforstyrret skjærfasthet, omrørt skjærfasthet, sensivitet, vanninnhold, orøsitet, våt romvekt, tørr romvekt og vannmetningsgrad. Alle kjernene ble fotografert og røntgenfotografert. Foreliggende rapport gir en oppsummering i kartform av kornfordelingsanalysene og de geotekniske egenskapene til de prøvetatte sedimentene i Nordsjøen. Dessuten er røntgenfotografier og hovedsedimenttyper for kjerner på hver stasjon presentert.

I periodene 17.-24.juli 1995 og 9.-19.september 1996 utførte NGU, Havforsknings instituttet og Universitetet i Bergen, i samarbei med andre institutsjoner, to maringeologiske prøvetakingstokt (tokt 9506 og 9606) med henholdsvis Michael Sars og M/S Håkon Mosby i Nordsjøen. Prøvetakingsområdet strekker seg 50-130 km ut fra kysten i sørøstlig til nordvestlig retning fra Kristiansand til Karmøy, og er avgrenset av koordinatene 57.35oN, 59.25oN, 3.4oØ og 7.8oØ. Formålet med toktene var å ta kjerneprøver til miljøgeologiske, sedimentolog- iske, kvartærgeologiske og geotekniske/sedimentfysiske studier. Foreliggende rapport gir en oppsummering av de sedimentfysiske egenskapene til de prøve- tatte sedimentene i Nordsjøen. Disse omfatter våt og tørr romvekt, vanninnhold, porøsitet og vannmetningsgrad. Dataene er plottet mot hverandre i diagrammer og presentert i kartform for å vise geografiske variasjoner.

i august - september 1997 utførte NGU eit maringeologisk tokt med forsknings- fartøyet "Seisma" for å gjere ei regional kartlegging av skjelsandførekomstar i utvalde område langs kysten av Troms. Utvalet av lokalitetar vart gjort i eit forstudium som er rapportert i NGU Rapport 97.096. Relativt stort areal av sjøbotnen i Troms, både i straumsunda mellom øyane og i akjergården ytst på kysten er dekte av skjelsand eller ruggelsand (kalkalge - lithothamnium - restar), men avsetjingane er generelt tynne. Dei tjukkaste førekomstane synest å vere knytte til skjergarden, i brenningssona mellom ope hav og meir skjerma farvatn. I dei utvalde områda, som blei undersøkte på tokt 9706, langs kysten av Troms er det kartlagt påviste og moglege skjelsandførekomstar som tilsaman dekkjer et areal på 7.3 mill m3. Innanfor dette arealet er 2.7 mill m3 (26% av total- volumet) klassifisert som skjelsand (> 85% kalsiumkarbonatinnhald), medan 12.7 mill m3 er klassifisert som mogleg skjelsand (50-85%, eller i nokre tilfelle, meir kalsiumkarbonatinnhald). Kartlegginga er ein regional studie, med eit spreidd seismisk nett og kun over- flateprøver av sjøbotnen. Anslaga av areal og volum av kalksand er derfor omtrentlege.