GEOTEKNIKK

Det er utført maringeologiske undersøkelser i Trondheimsleie og Trondheims- fjorden ved hjelp av multistråleekkolodd, grunnseismikk og prøvetaking. Hovedresultatene av undersøkelsen, som har vært kartlegging av skredfare mellom Tjeldbergodden i Møre og Romsdal og Skogn i Nord-Trøndelag, er rapportert tidligere (NGI 2000). I denne rapporten gir vi en sammenstilling og tolkning av bunnsedimentene og avsetningsmiljøet på denne strekningen. De 4 vedlagte bunntypekartene i målestokk 1:50000 er basert på all tilgjengelig informasjon. Rapporten gir også generelle beskrivelser av stratigrafien i avsetningsbassengene, og i enkelte områder diskuteres utviklingen av sediment- asjonsforholdene grundigere. Dette er i første rekke utført der sedimentkjerner er tatt med M/S Bucentaur i 1999. Disse har gitt et viktig bidrag til tolk- ningen av de akustiske dataene, og har gjort det mulig å ekstrapolere informa- sjon til steder uten prøver.

Frie emneord: Grain size ; Physical properties ; Seabed sediments ; Sediment density ; Geotechnical properties Seven gravity cores collected by FFI in the summer of 2003 have been profiled with the x-ray inspection system (XRI) and logged for P-wave velocity, bulk density and magnetic susceptibility using multi-sensor core logger (MSCL). Sediment cores were opened after these non-destructive analyses, sedimentologically described and undrained shear strength was measured on selected intervals. The cores were also subsampled for determining water content, wet density, dry density and grain-size characteristics.

Nine gravity cores collected by FFI in the summer of 2004 have been profiled with the X-ray inspection system (XRI) and logged for P-wave velocity, bulk density and magnetic susceptibility using multisensor core logger (MSCL). Sediment cores were opened after these non-destructive analyses, sedimentologically described and undrained shear strength was measured on selected intervals. The cores were also subsampled for determining water content, wet density, dry density and grain-size characteristics.

Setninger i grunnen er et alvorlig problem som truer kulturminnet Bryggen. Denne rapporten beskriver status og resultater fra pågående grunnvannsovervåking og hydrogeologisk modellering. Rapporten erstatter NGU-rapport 2005.080, "Hydrogeologisk modellering ved Bryggen, Bergen. Midlertidig rapport", datert 18.11.2005.
Overvåking av grunnvannsforholdene ved Bryggen har avslørt en senkning i grunnvannstanden som er hovedårsaken til de observerte høye, og romlig ujevne, setningshastigheter i grunnen og bygninger. NGU har utarbeidet en transient numerisk grunnvannsmodell som beskriver de hydrogeologiske forholdene under kulturminnet Bryggen og nærliggende områder. Modellering og overvåking har ført til en økt forståelse av den dynamiske vannbalansen, som er til nytte for videre vurdering og evaluering av framtidige tiltak.

Det er utført 2D resistivitetsmålinger i 7 profiler ved Kattmarka og Gullvika i Namsos kommune (Nord-Trøndelag) som en del av metodeutviklingsprosjektet REMA (Resistivitetsmålinger i marine avsetninger). Prosjektet har som formål å teste anvendeligheten av metoden til å kartlegge kvikkleireforekomster. Lokaliteter i nærheten av og direkte knyttet til skredhendelsen i Kattmarka (13. mars 2009) er valgt som testområde. Rapporten beskriver resistivitetsmetoden, presenterer innsamlede data og gir en kort vurdering av disse. I Kattmarka er det etter skredhendelsen utført en rekke sonderboringer og prøvetakinger. Dette gjelder også deler av Gullvika, men her var det også noen tidligere utførte grunnundersøkelser. De geotekniske dataene er benyttet for sammenligning med resistivitetsdata, og samtolkning er foretatt.
I sammenligningen mellom resistivitetsdata og geotekniske data er det som oftest godt samsvar i profilene fra de to lokalitetene. Likevel viser det seg at inntrekking av sonderingsprofiler/boreprofiler til resistivitetsprofillinjene ikke alltid fungerer godt hvis avstanden er over ca. 25 m. Dette gjelder både for dyp til fjell og for karakterisering av sedimentene. Dette kan komme av at de to lokalitetene er nokså små, avgrensede områder med stedvis grunt til fjell, og hvor geologien skifter nokså raskt. Det er generelt svært godt overlapp mellom de kryssende resistivitetsprofilene på lokalitetene, og ser man helhetlig på områdene, f.eks. i forhold til kvikkleireutbredelse, er samsvaret med geotekniske data godt. Dette viser at det er nødvendig å være ekstra oppmerksom på avstanden mellom grunnundersøkelsene og 2D resistivitetsprofillinjer i områder med sterkt varierende geologiske forhold. Undersøkelsene viser også nytten av kryssende resistivitetsprofiler, og viktigheten av å tolke områder helhetlig.

Denne rapporten er en veileder som omhandler bruk av 2D resistivitetsmålinger for å kartlegge kvikkleireområder (også 1 D-målinger i sonderingshull er berørt). Veilederen tar for seg de eksisterende erfaringer knyttet til bruk av 2D resistivitetsmålinger for kvikkleirekartlegging, med eksempler fra prosjekter hvor metoden har vært brukt. Metoden er ikke en erstatning for tradisjonelle geotekniske undersøkelser som prøvetaking og sonderboringer, men kan være et verdifullt supplement.

Få studier har dokumentert den retrogressive oppførselen og mobiliteten til norske kvikkleireskred. Ved en rekke tilfeller har små initialskred utviklet seg til store retrogressive skred som har ført til tap av menneskeliv og store materielle skader. En bedre forståelse av denne type massebevegelse kan brukes til å forbedre aktsomhets- og farekartleggingen i Norge. Denne rapporten beskriver oppførselen til norske skred og er en katalog som gir en oversikt over 37 skred i marin leire i Norge. Katalogen er basert på geotekniske data og detaljerte morforlogiske analyser av hver skredhendelse. Resultatene sammenliknes med tidligere studier gjort i Canada.

2D resistivitetsmålingene i Kaldvelladalen og ved Fallan er utført i samarbeid med Statens vegvesen i forbindelse med utredning av ny E6 gjennom Melhus kommune i Sør-Trøndelag. Det er målt tre resistivitetsprofiler i Kaldvelladalen (P1-P3) og ett ved Fallan (P4) på til sammen 3,2 km. Det er også målt indusert polarisasjon (IP). Undersøkelsene i Kaldvelladalen og Fallan i Melhus gir en god oversikt over grunnforholdene i området for den planlagte traseen.
Resistivitetsprofilene ble først tolket sammen med tidligere utførte geotekniske data, og brukt som grunnlag for plassering av nye bore- og sonderingspunkt. Etter at nye geotekniske data var samlet inn (Multiconsult), er alle data sammenlignet og tolket. Generelt var overensstemmelsen mellom geofysiske og geotekniske data veldig god. Alle prøver med påvist kvikkleire og alle saltinnholdsmålinger med verdier under 5 g/l har korresponderende resistivitetsverdier innenfor kvikkleireintervallet. I tillegg bekrefter resultatene i hovedsak tidligere publiserte resistivitetsintervaller for saltholdig, intakt leire, mulig kvikkleire, tørrskorpeleire og grovere masser.
Undersøkelsene i Kaldvelladalen og Fallan viser også, spesielt i ett profil (P2), hvordan bruk av resistivitetsmålinger hjelper tolkning av og interpolering mellom geotekniske data, noe som vil kunne være svært nyttig i forbindelse med stabilitetsvurderinger.

As a result of a lowered groundwater level and increased access of atmospheric oxygen, the organic archaeological deposits at Bryggen in Bergen, Norway, are in places strongly threatened to decompose. Besides degradation of the protected archaeological deposits, another negative outcome of this is that numerous of the wooden houses built on these cultural deposits settle at alarming rates. Major efforts were and are necessary to counteract this process and to save the World Heritage Site.

I etterkant av kvikkleireskredet på Byneset 1. januar 2012, ble det gjennomført 2D resistivitetsmålinger som en del av den umiddelbare kartleggingen av områdene rundt skredgropa. Sammen med geotekniske grunnundersøkelser var dette noe av grunnlaget for vurderingene av stabiliteten til området etter skredhendelsen. I tiden etter er det gjort mange flere grunnundersøkelser; både geotekniske, geologiske og geofysiske. Detaljeringsgraden og undersøkelsesmålestokken er svært forskjellig; fra helikopter-EM-målinger til detaljstudier i felt.
Denne rapporten er en sammenstilling av geofysiske data samlet inn av NGU og APEX, geotekniske data samlet inn av kommunen, statlige organisasjoner og konsulentfirma, samt annen geologiske informasjon fra feltarbeid, LiDAR-data og litteratur. Det er lagt hovedvekt på områdene med 2D resistivitetsprofiler, men også kvartærgeologi, berggrunnsgeologi og geomorfologisk utvikling for Byneset som helhet er vektlagt. I sammenligningen mellom de ulike typene data er det som oftest godt samsvar.
Helikopter EM-data har dårligere oppløsning enn 2D resistivitetsdata innsamlet på bakken, og gir derfor et grovere bilde av grunnforholdene. Det gir likevel mye informasjon i forhold til oversiktskartlegging for et område. 2D resistivitetsdata indikerer hvor leira er mest utvasket, og hvor saltholdig leire dominerer. Denne informasjonen kan også fås ved EM helikoptermålinger også, men med mindre detaljer. Resultatene fra undersøkelsene på Byneset er i samsvar med NGUs tolkningsmodell for karakterisering av leire med 2D resistivitetsmålinger.