GEOTEKNIKK

I jni 1993 utførte NGU i samarbeide med Bentech Subsea A/S et tokt med F/F Seisma i Nordåsvannet sør for Bergen for å teste ut Bentechs grunn- seismiske system "Topas". Under toktet ble det kjørt 22 linjer (52 km), med Topas, og det ble tatt 6 kjerner ved hjelp av gravitasjonsprøvetaker. Høsten 1993 ble sedimentkjernene åpnet på sedimentlaboratoriet på NGU, og forskjellige sedimentologiske og geotekniske parametre ble målt og be- skrevet. Foreliggende rapport gir en oppsummering av toktet og kjerne- beskrivelsene er sammenholdt med filtrerte og forsterkede seismiske data ved hjelp av Topas. Det konkluderes med at Topas er velegnet utstyr til kartlegging av bløte sedimenter på havbunnen. På grunn av den høye oppløsningen utstyret gir, vil en være i stand til å kartlegge sedimentære lag og enheter ned mot 10 cm tykkelse, og følge disse lateralt for å se hvordan flatefordelingen er. Utstyret gir også mulighet til å kartlegge mektigheten av sedimentpakker og lage isopakkart.

I juli 1993 utførte NGU i samarbeid med blant andre Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet et prøvetakingstokt med M/S Håkon Mosby i et område av Skagerrak begrenset til rektangelet Arendal-Lillesand-midtlinjen mot Danmark. Høsten 1993 ble kjernene fra 20 stasjoner (19 Niemistökjerner og en kjerne tatt med multicorer) åpnet på sedimentlaboratoriet på NGU, og følgende para- metre ble beskrevet: litologi, forstyrrelser i kjernematerialet som resultat av prøvetaking og kjernesplitting, sedimentære strukturer og farge. Det ble laget smørepreparater av alle representative og spesielle litologier, og korn- fordeling av underprøver ble bestemt ved hjelp av våtsikting og sedigrafana- lyser. I tillegg ble uomrørt og omrørt skjærfasthet målt, og sensitiviteten ble utregnet. Alle kjerner ble fotografert og røntgenfotografert. Foreliggende rapport gir en oppsummering av de sedimentologiske beskrivelsene og de geotekniske undersøkelsene utført på de 20 kjernene. Det er i tillegg vist eksempler på noen foreløpige resultater.

I perioden 1992-1994 utførte NGU og Universitetet i Bergen, i samarbeid med andre institusjoner, tre maringeologiske prøvetakingstokt (tokt 9205, 9307 og 9494) med M/S Håkon Mosby i den norske delen av Skagerrak, i et område avgrenset av Tjøme i nordøst, Lindesnes i sørvest og midtlinja mot Danmark. Formålene med toktene var å ta kjerneprøver til sedimentologiske, geotekniske/ sedimentfysiske og miljøgeologisk studier. Foreliggende rapport gir en opsum- mering av de sedimentfysiske egenskapene til de prøvetatte sedimentene i Skagerrak. Disse omfatter våt og tørr romvekt, vanninnhold, porøsitet og vann- metningsgrad. Det er lagt vekt på å sammenholde dataene fra 1992/93 mot dataene fra 1994, da det ble benyttet forskjellige prøvetakings- og måleteknikker. Dataene er så presentert i kartform i to nivåer, ved 4-8 cm og 25-30 cm dyp i kjernene.

I juni 1994 utførte NGU i samarbeide med Universitetet i Bergen og Havforsk- ningsinstituttet et prøvetakingstokt med M/S Håkon Mosby i et område av Skagerrak begrenset til rektangelet Lillesand-Lindesnes-midtlinjen mot Danmark. Høsten 1994 ble kjernene (tatt med multicorer) fra 55 prøvetakingsstasjoner åpnet på sedimentlaboratoriet på NGU, og følgende parametre er beskrevet: litologi, forstyrrelser i kjernematerialet som resultat av prøvetaking og kjernesplitting, sedimentære strukturer og farge. Kornfordeling er bestemt ved hjelp av våtsikting og sedigrafanalyser. I tillegg er uforstyrret og om- rørt skjærfasthet målt, og sensiviteten utregnet. Alle kjerner er fotografert og røntgenfotografert. Resultatene fra vanninnhold-, porøsitets- og romvekts- analysene er presentert separat. Foreliggende rapport gir en oppsummering av de sedimentologiske beskrivelsene og de geotekniske undersøkelsene utført på de 55 kjernene. Til slutt er det gitt en grov oppsummering av resultatene framkommet i løpet av de fire årene undersøkelsene har pågått, og dataene fra kornfordelingsanalysene og de geotekniske undersøkelsene er presentert i kartform.

I periodene 17.-24.juli 1995 og 9.-19.september 1996 utførte NGU,Havforsknings- instituttet og Universitetet i Bergen, i samarbeid med andre institusjoner, to maringeologiske prøvetakingstokt (tokt 9506 og 9696) med henholdsvis M/S Michael Sars og M/S Håkon Mosby i Nordsjøen. Prøvetakingsområdet strekker seg 50-130 km ut fra kysten i sørøstlig til nordvestlig retning fra Kristiansand til Karmøy, og er avgrenset av koordinatene 57,35oN, 59,25oN, 3,4oØ og 7,8oØ. Formålet med toktene var å ta kjerneprøver til miljøgeologiske, sedimentolog- iske og geotekniske/sedimentfysiske studier. Kjernene ble tatt i på forhånd utplukkede prøvepunkter, plassert i et systematiske nett, hovedsaklig i kryssingen mellom refleksjonsseismiske linjer. I oktober 1996 ble kjernene åpnet på sedimentlaboratoriet på NGU, og følgende parametre ble beskrevet: Farge, litologi, sedimentaære strukturer, makroorganismer/bioturbasjon og forstyrrelser i kjernematerialet som følge av prøvetaking og kjernesplitting. Kornfordeling ble bestemt ved hjelp av våtsikting og Coulter laser. I tillegg ble følgende parametre målt og utregnet: Uforstyrret skjærfasthet, omrørt skjærfasthet, sensivitet, vanninnhold, orøsitet, våt romvekt, tørr romvekt og vannmetningsgrad. Alle kjernene ble fotografert og røntgenfotografert. Foreliggende rapport gir en oppsummering i kartform av kornfordelingsanalysene og de geotekniske egenskapene til de prøvetatte sedimentene i Nordsjøen. Dessuten er røntgenfotografier og hovedsedimenttyper for kjerner på hver stasjon presentert.

I denne rapporten gis en foreløpig oppsummering av Testprosjekt Finneidfjorden, som er et av testprosjektene foreslått i Statens kartverks prosjekt "Videreføring av kartlegging av fare for løsmasseskred i Norge". Testprosjektet er utvidet geografisk i forhold til forslaget i forprosjektet til også å gjelde Balsfjord hvor det i 1988 gikk et fatalt leirskred med tap av menneskeliv. Testprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Statens kartverk og NGU. Innenfor prosjektet er det fokusert på anvendelsen og nytten av ulilke geologiske og geofysiske metoder for å påvise skredfarlige sedimenter i sjøen og strandnært på land. I tillegg er det lagt ned en betydelig innsats på å sammenstille både eksisterende og nyinnsamlede data i forskjellige GIS-verktøy for å lette tolkningen av data og å se sammenhenger mellom de forskjellige datasett. Målet er å komme fram til de mest kostnadseffektive metoder for en sikker påvisning av skredfarlige områder i strandsonen. I tidsrommet august til oktober 1998 er det samlet inn nye data i Finneidfjord og Balsfjord. Følgende metoder er benyttet: refleksjonsseismikk, sidesøkende sonar, enkel- og multistråle-ekkolodd, georadar og refraksjonsseismikk. I tillegg er bunnsedimentene i Sørfjorden og i Balsfjord prøvetatt, og det er gjennomført kvartærgeologisk kartlegging og gravinger på land i Balsfjord. Det er påvist flere områder med ustabile løsmasser. Geotekniske undersøkelser som Statens Vegvesen i Troms har gjennomført, bekrefter uavhengig at områdene har stabilitetsproblemer. Alle metodene som er testet er nyttige i en skredfarevurdering, og foreløpig synes det klart at kvartærgeologiske kart, seismikk og en type detaljtopografi/bilder av sjøbunnen er nødvendige data. Endelig rapportering foretas i mai-1999.

Det er utført undersøkelser av marine skred- og sedimentasjonsprosesser i utvalgte deler av Trondheimsleia og Trondheimsfjorden ved hjelp av multistråleekkolodd, grunnseismikk og korte kjerner. Ett av formålene med undersøkelsen har vært å kartlegge skredfare, som kan påvirke plassering av en gassrørledning mellom Tjeldbergodden og Skogn. Fire områder er pekt ut som spesielt skredutsatte. I Korsfjorden sør for Rødberg er det stor sedimenttilførsel fra Gaulosen og Orkdalsfjorden, der det senest gikk et stort skred i 1930. I Korsfjorden blir sedimentene hovedsakelig avsatt som turbiditter, som kan erodere havbunnen. I en kanal på bunnen av Gaulosen og Ytre Orkdalsfjorden skjer det utrasninger, som muligens skyldes utstrømming av grunnvann fra de mer grovkornete kanalsedimentene. Også utrasninger fra havneområdet i Trondheim/munningen av Nidelva avsettes som turbiditter i trasområdet i Trondheimsfjorden. Unge ras er også kartlagt i dypålen av Trondheimsfjorden nordvest for Midtfjordsgrunnen. I området mellom Rørvik og Tautraryggen har det gått tallrike skred i senglasial og tidligere i holocen, og fjordbunnen er kraftig raviniert. Også et område i Trondheimsleia nord for Agdenes samt dypålen i Trondheimsfjorden øst for Leksvik peker seg ut som potensielt skredutsatte. I enkelte områder har vi for lite data til å kunne anslå skredfaren med sikkerhet. Rapporten inneholder derfor også forslag til oppfølgende undersøkelser langs rørledningstraseen.

I denne rapporten gis oppsummering av Testprosjekt Finneidfjord, som er et av testprosjektene foreslått i Statens kartverks prosjekt Videreføring av kartlegging av fare for løsmasseskred i Norge. Testprosjektet er utvidet geografisk i forhold til forslaget i forprosjektet til også å gjelde Balsfjord hvor det i 1988 gikk et fatalt leirskred med tap av menneskeliv. Testprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Statens kartverk og NGU. Innenfor prosjektet er det fokusert på anvendelsen og nytten av ulike geologiske og geofysiske metoder for å påvise skredfarlige sedimenter i sjøen og strandnært på land. I tillegg er det lagt ned en betydelig innsats på å sammenstille både eksisterende og nyinnsamlede data i forskjellige GIS-verktøy for å lette tolkningen av data og å se sammenhenger mellom de forskjellige datasett. Testprosjektet viser at kvartærgeologiske kart er unødvendig grunnlag for en skredfarevurdering. I en kartlegging som skal brukes til skredfarevurdering må det legges vekt på tredimensjonale data. Undersøkelser i sjøen er nødvendig for en skredfarevurdering må det legges vekt på tredimensjonale data. Undersøkelser i sjøen er nødvendig for en skredfarevurdering i strandsonen. Høyoppløselig refleksjonsseismikk og detaljerte bilder av sjøbunnen (sonar og/eller multistråle-ekkolodd-batymetri) gir data som er meget viktige og som må inngå som standard metoder underoppfølging av potensielt skredfarlige områder - "gule soner" - i en Fase 2. Undersøkelsesprogrammet under Fase 2 kan varieres noe fra region til region etter antatt skredfare og etter hvorvidt man planlegger større utbygginger. Ny innsamling av geotekniske data legges til fase 2 og 3.

I perioden 1992-1996 utførte NGU, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen, i samarbeid med andre institusjoner, fem maringeologiske prøvetakingstokt med M/S Håkon Mosby og M/S Michael Sars i den norske delen av Skagerrak og Nordsjøen. Formålet med toktene var å ta kjerneprøver til miljøgeologiske, sedimentologiske og geotekniske/sedimentfysiske studier. Kjernene ble tatt i på forhånd utplukkede prøvepunkter, plassert i et systematisk nett, hovedsakelig i krysningen mellom refleksjonsseismiske linjer. I starten av rapporten gis det først en oppsummering av prøvetakings- og målemetodikk av viktighet for bestemmelse av sedimentenes egenskaper. Deretter følger en oppsummering og kartpresentasjon over kornfordeling, geotekniske og fysiske egenskaper til de prøvetatte sedimentene i hele det undersøkte områddet av Skagerrak og Nordsjøen. I dypålen av Norskerenna består bunnsedimentene av sensitiv, bløt siltig leire avsatt i holocen tid. Under disse ligger det eldre glasimarine avsetninger og morene, som stedvis er eksponert på havbunnen. Morene er hovedsakelig prøvetatt på grunnområdet vest for Jæren, i brattskråningen av Norskerenna sør for Egersund, og på Nordsjøplatået. Sandbunn dominerer i Skagerrak sør for Norskerenna og på store deler av Nordsjøplatået. Stein- og grusbunn opptrer først og fremst på Nordsjøplatået, der det for øvrig er hyppig veksling i bunnsedimenttype over korte avstander.

(Forkortet) I perioden 5. til 18. april 1999 utførte Havforskningsinstituttet og NGU et prøvtakingstokt (tokt 9901) med M/S Michael Sars i den nordlige delen av Norskerenna, på midt-norsk sokkel med skråningen utenfor, og på Vøringplatået. Formålet med toktet var å ta uforstyrrete kjerneprøver i sedimentasjonsbassenger med antatt resent sedimentasjon, for miljømessige sedimentologiske og geotekniske /sedimentfysiske studier. De innsamlete dataene inngår i et foprosjekt på midtnorsk sokkel, hvor hovedformplet er å skissere et mer langsiktig program for integrert marin kartlegging av norske havbunnsområder.