LANDHEVNING

The superficial deposits within the map-sheet Stiklestad are classified and
mapped according to their genesis. Ice movements and the course of deglaciation
have been reconstructed. The shore-level displacement has been investigated.
Several radiocarbon datings are presented.

På Sørsiden av Snåsavatnet ligger den kjente helleristningslokaliteten "Bølareinen". Fra lokalt hold ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å skaffe bedre informasjon om ristningene og forholdene på stedet helt fra tidlig steinalder og fram til idag. Her er landhevningen etter siste istid et sentralt tema. Det er reist informasjonstavler på stedet. Arbeidsgruppen har i tillegg diskutert NGUs forslag om å lage en borsjyre. En lang rekke institusjoner og lag har deltatt i arbeidet. Erfaringene fra et slikt tverrfaglig prosjekt vil være nyttig for lignende tiltak ved flere av våre fornminner, naturvern- objekter o.l. Rapporten inneholder kun NGUs andel av prosjektet (tema landhevning).

Rapporten gir en kort oversikt over kvartærgeologen i Verdal. Isavsmelting, marin grense, landheving og landskapsutvikling gjennom de siste 10.000 år blir omtalt.
Forholdene rundt Verdalsraset fra 1893 beskrives mer detaljert, bl.a. ved hjelp av eldre litteratur.

Rapporten omhandler NGUs 5 (av i alt ca. 30) forslag til informasjonsplakater for en natur- og kultursti i Hegstadmarka like øst for Stiklestad.
Arbeidstitlene er:
A: Gammel fjordbunn. Landhevning (hovedplakat)
B: Kilde (oppkomme). Grunnvann i jord
C. Bjønndalen. Ravine/bekkedal
D: Verdalsraset i 1893
E: Strandlinjer
Målgrupper er både turisme/reiseliv (via Stiklestad Nasjonale Kulturhus og skoler/undervisning. Dette er tillagt vekt ved utforminga av plakatenes illustrasjoner og tekster.

The postglacial Stuoragurra Fault (SF) lies within the regional Mierujav'ri- Sværholt Fault Zone which is located in the extensive Proterozoic terrain of inner Finnmark. To explore the SF at depth, 135 m of core-drilling was located between two previous percussion drillholes. More detailed information has been acquired from the coredrilling as compared with the previous drilling. The location of the main fault zones from the core-drilling is consistent with the results from the geophysical measurements. The two uppermost zones are coinci- ding with 2-3 m wide zones of brecciation. The postglacial fault coincides with the lowermost of these zones and is composed of several thin (a few cm wide) zones of fault gouge within a 1.5 metre wide zone at a depth of 37 metres. We can conclude that the postulated listric shape of the fault is most likely to be the corrrected model. The annual average changes in elevation of benchmarks based on precision levelling in 1954 and later in 1975 along the old road from Alta to Kautokeino have shown a significant deviation from the general postglacial upheaval of Fennoscandia. Instead of an increasing uplift from 2 mm/year in Alta to 5 mm/year in Kautokeino as is generally indicated on land upheaval maps of Fennoscandia, a subsidence of the inland area was observed. During Quaternary geological mapping in the Iesjav'ri area one submerged shoreline has been observed at the southern margin of this lake. The shoreline is located roughly a few dm below the present water-level, and we think that this indicates that a vertical crustal movement with a N-S gradient opposite to that of the general postglacial rebound has occured during the last few hundred years. Relevelling of the profile of 1954 and 1975, however, did not reproduce this pattern. We therefore recommend that a system- atic mapping of the shorelines around Iesjav'ri should be carrie

Rapporten er en guide til Trøndelagsdelen av en forskerekskursjon arrangert av Kvartargeologiska Institutionen ved Stockholms Universitet. Ekskursjonen går gjennom Verdal, Skaudalen, Rissa, Trondheim, Gauldalen og Røros. Rapporten inneholder en kort sammenfatning av kvartærgeologien og beskrivelse av 24 ekskursjonslokaliteter.

Verdal kommune arrangerte i 1993 en omfattende markering av 100-års minnet
for Verdalsraset, Norges største kjente kvikkleireskred, der 116 mennesker
omkom i 1893. Minnemarkeringene var i første rekke fokusert på den ufattelige
tragedien, redningsarbeidet, ødeleggelsene og de menneskelige lidelsene.
Likevel var geologi, geoteknikk og årsaksforhold relativt sentrale tema, både
i TV, radio, aviser, bygdebok, minneutstilling og foredrag.
Denne rapporten omfatter en kort oversikt over NGUs totale engasjement i 100-
årsmarkeringene, samt lay-out skisser, plakattekster og NGU-produserte illu-
strasjoner til en geofaglig seksjon i den store minneutstillingen "Verdalsraset
100 år" i Stiklestad Nasjonale Kulturhus.
Utstillingen vil også være åpen i 1994.

Det gis først, ut fra NGUs kartlegging, en generell oversikt over geologien med berggrunn, isbevegelser, israndtrinn og alder, landhevning, sedimenter, erosjon og landskapsformer. Ekskursjonen er lagt opp som en lang dagstur (ca. 12 timer) fra Trondheim, og det gis en kort omtale av lokaliteter: Vikhamar/Midtsanden, Hoklingen/Movatnet, Alstadhaug kirke, Buran, Sundby, Lysthaugen minnestøtte, Tromsdalen, Stene, (Vuku), Granfossen, Hærfossen, Grunnholo, Vuku, Leirådal, Leksdalsvatn, Stikle- stad Kulturhus, Verdalsraset 1893. Ekskursjonsguiden er bl.a. tenkt brukt i fag 21561/63 Ingeniørgeologi løsmasser videregående kurs, NTH og ved ekskursjonen for Sogn og Fjordane distriktshøg- skule våre 1994.