SEDIMENTASJONSHASTIGHET

Analyser av levende foraminiferfaunaer i 4 korte sedimentkjerner fra NV Skagerrak har vist at en kalkskallart lever og reproduserer helt ned til 18-20 cm sedimentdyp med individkonsentrasjoner som overskrider den totale faunakonsentrasjonen i overflatesedimentene. Hvis man ser bort fra denne arten, forekommer 70-83 % av alle levende indi- vider (summert over de fargede kjerneintervaller) i de øvre 0-1 cm. Dette viser at de fleste artene etterlater sine tomme skall i tilnærmet samtidig avsatte sedimenter, men at man ved stratigrafiske tolkninger må korrigere for arter som kan ha etterlatt sine tomme skall i betydelig eldre sedimenter. Analysene av de tomme foraminiferskallene i de samme 4, samt i 2 andre kjerner, har vist at akkumulasjonsraten av agglutinerte former var relativt stabil i dypbassenget fra ca. 1770 til 1940-1950 og at den har økt 5-6 ganger siden sent på 1960-tallet sammenliknet med gjennomsnittlige pre 1940-verdier. Økt karbonatoppløsning i overflatesedimentene ser ut til å ha foregått siden ca. 1970. Resultatene bekrefter i store trekk konklusjonene som ble trukket i NGU Rapport 94.100. Gjennomgående avtakende akkumulasjonshastigheter av plankton- iske foraminiferskall oppover i kjernene indikerer redusert tilførsel av Atlanterhavnvann over de siste ca. 200 år.

Skagerrak-prosjektet har vært en integrert studie av geologi,hydrografi, miljøkjemi og mikrofossil-økologi. Gjennom samarbeid mellom flere norske og to nordiske institusjoner er det i perioden 1991 til 1995 innsamlet flatedekkende batymetri, grunnseismikk og bunnprøver. De deltagende institusjonene har vært: Norges geologiske undersøkelse, Havforskningsinstituttet, Statens Kartverk-Sjø- kartverket, Statens Forurensningstilsyn, Norsk Polarinstitutt, Oljedirektoratet Universitetene i Bergen, Gøteborg og Oslo og Laboratoriet i Risø. Denne rapporten gir en oversikt over tilgjengelig informasjon om kvartære avsetninger, bunnsedimenter, berggrunn og batymetri, sammenstilt i målestokk 1:1 million (A3-format). Kartmaterialet kan også leveres på digital form (ArcInfo, Sosi-format). Det er utarbeidet en referanseliste over alle publikasjoner og rapporter som er skrevet i løpet av prosjekt-perioden.

Climate change affects all Earth surface systems but with the arguably greatest impact in high-latitude and high-altitude cold environments. In these areas, climate change shapes earth surface processes not just by altering vegetation cover and human activities but also through its impact on frost penetration and duration within the ground surface layers. All of these factors influence patterns of erosion, transport and deposition of sediments and related fluxes (e.g., nutrients, solutes, carbon).
It is a challenge to develop a better understanding of how these factors combine to affect sedimentary transfer processes and sediment budgets in cold environments. Our baseline knowledge on the weathering, erosion, sedimentary transfer and depositional processes operating within Holocene to contemporary climates forms our basis for predicting the consequences of predicted future climate change and related vegetation cover changes. However, much of this information is limited in terms of spatial and temporal coverage and needs to be extended and consolidated. Only when we have these reliable models reponse to landscape and climate change we will have fuller understanding of probable future changes to these regions.
Central issues of this Fourth SEDIBUD Workshop are:
- Scaling issues within sediment budget studies
- The application of new techniques within sediment budget studies
- Modelling
- Data management

På tokt MAREANO 2014-2016 med forskningsfartøyet G.O. Sars i 2014 ble det tatt sedimentkjerner med gravitasjonsprøvetaker (GC) på åtte stasjoner i Barentshavet Øst. Hensikten var i første rekke å få informasjon om mektighet av sedimenter avsatt i holocen (de siste ca. 11 500 år før nåtid), og få informasjon om de underliggende sedimentene avsatt i kontakt med isdekket eller sedimentert under kaldere forhold like etter at isdekket forsvant. I tillegg til å gi en bedre forståelse av dannelsen av det øverste holocene sedimentlaget, som på seismikk vanligvis fremtrer som akustisk lysere enn de underliggende sedimentene, gir kjernen bakgrunnsdata for å evaluere avsetningrater og miljøgeokjemi i de øverste ca. 20 cm av sedimentkjerner tatt med multicorer (MC).