PETROGRAFI

Denne rapporten er et resultat mellomg Nordland Fylkeskommune og NGU om oppfølgende sand- og grusundersøkelser i Fonndalen, Meløy kommune i Nordland fylke. Rapporten ble utarbeidet i forbindelse med Meløy kommunes planarbeid til ny kommuneplan. Det var da viktig for Nordland Betongindustri å kunne presentere nye resultater overfor Meløy kommune. Målsettingen har vært å kartlegge forekomstens oppbygging, volum og kvalitet. Feltarbeidet, laboratorieanalyser og rapportering har vært et samarbeid mellom Nordland Betongingdustri A/S og NGU. Undersøkelsen viser at forekomsten i Fonndalen inneholder minst 7 mill m3 sand og grus. Trolig er reservene betydelig større. Kvaliteten er tilfreds- stillende og jevn både mht. betong- og veiformål. Den gunstige bergarts- sammensetningen har sammenheng med at steinmaterialet stammer fra et grunn- fjellsvindu (granitt) i Svartisområdet. Forekomsten er en meget verdifull byggeråstoffreserve med betydning for store deler av Nordland. Dette må tillegges vekt i den fremtidige forvalt- ningen av forekomsten. Forekomsten er imidlertid komplekst oppbygget. For en sikker vurdering av forekomstens indre sammensetning, oppbygging og totale volum kreves det boringer. Dette er også viktig for dokumentasjon av reservene og for å kunne u tarbeide en god uttaksplan.

Nye forekomster av kalifeltspatrik gneis er kartlagt. Radiometriske bakke- målinger (Scintillometer) har vært gjort som hjelp til kartleggingsarbeidet. En av de nye forekomstene, "Ramnflågura Øst", er en forlengelse i østlig retning av "Ramnflågura-forekomsten" som ble kartlagt av Åmli (1977) og har en lignende sammensetning med 10-11 % K2O og opptil ca. 85% mikroklin. Andre kartlagte nye forkomster har en lignende sammensetning som den fra før av (Åmli 1977) kjente "Soltuva"-forekomsten med et K2O-innhold på ca. 8-9% og et mikroklin-innhold vanligvis på ca. 60-70%. En generell mineralogisk sammensetning av forekomstene er som følgende: mikroklin (48-84%), kvarts (3 - 35%), plagioklas (vesentlig albitt) (1 -12%), lys glimmer (0 - 12%), biotitt (aksessorisk - 5%), (aksessorisk - 12%) og erts (vesentlig magnetitt)(0.5 - 4%). I tillegg kan følgende mineraler opptre aksessorisk: zircon, apatitt, granat, kloritt, kalkspat og amfibol. De radiometriske målingene har avdekket seks steder med særlig høy radioaktiv stråling forårsaket av et høyt innhold av uran/thorium-rike mineraler.

Berggrunnsgeologisk kartlegging er utført i et ca. 60 kvkm stort område sørvest i Grongfeltet, nord for Sanddøldalen. Det meste av området er del av Gjersvikdekket som dannes av flere dekkeflak med varierende intern petrografi og struktur. Dominerende er grønnstenskomplekset med overliggende vulkanoklastiske/sedimentære bergarter samt i hovedsak trondhjemittiske til gabbroide, subvulkanske intrusjoner. De fleste dekkeflak har invertert stratigrafi. Tektoniseringen under dekketransporten var penetra- tiv i de laveste, sørligste delene. I de nordligste delene kuttes eldre struk- turer av flakgrensene. Senkaledonske skjærsoner og forkastninger påvirker og reaktiverer tidligere strukturer i deler av området. En sen- til postkaledonsk forkastning (Sanddøla- Sandnes-Elstad "detachment") skjærer den kaledonske tektonostratigrafien og danner Gjersvikdekkets grense i sør og vest. Rossetforekomsten ligger i amfibolgneiser tilhørende en lavere tektonostrati- grafisk enhet (Skjøtingsdekket?) vestenfor Gjersvikdekket. Skiftesmyrområdet er del av Gjersvikdekkets hovedmasse og er rikt på sulfid- disseminasjoner. De fleste ligger omtrent konkordant i laminerte, basiske, dels andesittiske til dacittiske vulkanitter. Mulige stratabundne sulfider blir påvirket av en tidlig foldefase, mens mulige yngre mineraliseringssoner har dels gjennomsettende karakter. Godejord- og Finnbumineraliseringen har karakter av små, stratabundne forekom- ster i en sterkt og penetrativt deformert og metamorfosert vulkansk/vulkano- sedimentær lagpakke med stedvis rytmisk utvikling i lagrekken. Deler av prosjektområdet bør undersøkes nærmere i et oppfølgingsprogram.

Kartleggingen omfatter 29 feltdager (1989 og 90) i området mellom Trondheims- fjorden i sørøst og Skaudalen i nordvest. De tektonostratigrafiske enhetene er ovenfra og nedover: A. Et øverste, sammensatt dekke (Størendekket) bestående av: - variable, fyllitter og glimmerdkifre, dels kalkspatholdige, med lag av båndkvartsitt, marmor og grønnskifer - båndet, basisk vulkanoklastisk metavakke/-tuff med et basalkonglomerat - flere soner av varierende basiske metavulkanitter - lys, biotittporfyrblastisk metavulkanitt (kvartskeratofyr) og gabbroid metaintrusiv B. Et todelt dekkekompleks (Skjøtings- og/eller Guladekket) med: - semipelittiske (kyanitt-)granatglimmerskifre og -gneiser - kjemisk bimodale gneiser, dominert av granatamfibolitter og biotitt- granodiorittiske gneiser C. Granat-hornblendeporfyroblastisk glimmerskifer, ofte garbenskifer (Ålbergseterdekket) D. Et lavere dekkekompleks bestående utelukkende av proterozoiske gneiser av varierende karakter, men med overveiende granittisk sammensetning (Gneisdekker) Strukturelle forhold og metamorfoseforskjeller tyder på tektoniske kontakter mellom enhetene A, B, C og D og mellom delenhetene innenfor B og D. Dessuten foreligger det flere tektoniske brudd innenfor A. Den tektonostratigrafiske dekkepakken er sterkt foldet, dels overfoldet mot sør. Hovedfoliasjonen har generelt moderat fall mot nordøst til nord, i Gneisdekkene ligger den ofte subhorisontalt. Mot nordvest (Skaudalen med Verranforkastningen) blir fallet steilere og strøket mer sørvestlig. Beliggenheten innenfor innflytelsesområdet av Møre-Trøndelagforkastningssonen gjenspeiles ved tallrike sen- og postkaledonske forkastninger og sprekker som ligger som regel N-S til ØNØ-VSV.

Etter henvendelse fra Nordland Betongindustri A/S har NGU utført prøvehentende boringer med Nemek borerigg i grusavsetningen i Fonndalen. Hensikten med undersøkelsene har vært å vurdere gunstigste retning for utvidelse av dagens massetak. Undersøkelsen bygger i stor grad på NGU's tidligere arbeider i dette området. Undersøkelsen er gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom NGU og Nordland Betongindustri A/S. Områdene ved borhullene 2 og 3 peker seg ut. Her inneholder løsmassene en betydelig andel materiale i grus, stein og blokkfraksjonen. Aller grovest er materialet ved borhull 3. Her finnes det tilstrekkelig med grovt materiale for en rasjonell produksjon og fremstilling av et fullverdig betongtilslag. Dette gir Nordland Betongindustri mulighet for å produsere tilslag med et balansert forhold mellom natursand og singel/pukk. Ved samtlige lokaliteter virker de 5-10 øverste metrene noe varierende m.h.t. uønskede finfraksjoner. Mest fin- stoff er påvist ved lokalitet 1. Bergartsinnholdet varierer lite i fore- komsten. Petrografiske analyser viser at granitt/gneis er den dominerende bergarten. Glimmerinnholdet i fraksjonene 0.5-1 mm og 0.125-0.250 mm, varierer noe fra prøve til prøve. Dette kan være en naturlig variasjon, men det kan også skyldes anrikning av glimmer under oppblåsing av materialet ved boring. Noen steder er glimmerinnholdet noe høyt, men i gjennomsnitt vil det ikke ha uheldig innvirkning på betongegenskapene. Undersøkelsen viser at en fremtidig utvidelse av dagens massetak bør skje i retning av borhull 3. Dette området er tidligere i NGU-rapport 91.105 anslått å inneholde ca. 2.3 mill. tonn tilslag.

Sulfidførende gneiser som finnes langs planlagt ny trase fro E18 Grimstad-Lillesand-Dyreparken antas å kunne medføre forurensingsproblemer. Som grunnlag for videre vurdering har NGU utført gekjemiske og petrografiske analyser av bergarter fra området. Prøvematerialet er oversendt fra oppdragsgiver. Det er utført 5 XRF-analyser. Prøvene er analysert på pressede pulvertabletter, og det er brukt standardoppsett for analyse av sporelementer. Denne metoden gir kun veiledende (semikvantitative) verdier for innhold av hovedelementene. Analysene viser at prøvene har relativt lavt innhold av svovel (0.58-1.28%). Det er utført petrografisk analyse av 19 polerte tynnslip for å bestemme innholdet av hovedmineraler, underordnede mineraler og mineraler som forekommer i meget små mengder (aksessoriske mineraler). Mineralfordeling i bergartene (tekstur/struktur) og opptreden av sulfidmineraler er beskrevet. Alle analyserte bergarter kan klassifiseres som jevnkornet, finkornet kvarts-feltspat-biotitt-skifer. Sulfidinnholdet i de fleste av prøvene er lavt, og dersom prøvene er representative for "sulfid-førende gneis" vil bergartene generelt neppe kunne gi et vesentlig bidrag til forsuring ved eksponering mot luft eller vann. Det finnes imildertid sulfidrike sprekkesoner i området, og dersom det skal gjøres videre undersøkelser bør det avklares om disse kan gi slike problemer.

Extra thin sections have been made of Ordovician black (alum-) shale samples collected at two different localities and one waste pile in the greater Oslo area.

The steady increase in concentration of CO2 in the atmosphere owing to combustion of hydrocarbons is considered a major factor contributing to global warming. Storage of CO2 as subcritical gas in depleted oil and gas reservoirs and deep aquifers is considered a viable mitigation for reducing the impact of global temperature increase as a consequence of increased atmospheric CO2 (Hitcheon 1999, Bachu 2008).
More knowledge is needed to be able to assess:
- the quantity of CO2 trapped as minerals during CO2 storage
- the amounts of major and trace elements which might be mobilized as ions during CO2 storage, and
- how the mechanical strength of different reservoir rocks might be affected during storage of CO2.

Recently, NGU carried out a low-density soil sampling project on the Nordkinn Peninsula, Finnmark, Northern Norway, that outlined regional-scale anomalies for the REE Peninsula (Reimann et al., 2012). The present report is a follow-up study to the soil sampling project and the present study has involved the mineralogical and compositional characterisation of the metasedimentary bedrock with focus on the economic potential in the rare earth elements (REE) of the area.

This report documents the petrography of a limited sample set consisting of 12 specimens from the Fen complex, Telemark, South Norway. The samples comprise several, texturally variable calciocarbonatites (søvite), one Fe-rich carbonatite (rauhaugite), two magnetite-rich rødbergites, a silico-carbonate rock ("vipetoite") and a lamprophyre termed damtjernite. Major REE minerals are LREE carbonates and monazite in the søvite and rødbergite and LREE carbonates in the rauhaugite and damtjernite. The LREE are enriched to greater degrees (up to 4000-fold in the rødbergite and an inclusion-rich søvite) and lowest contents for Lu, a HREE, were found in a relatively fine-grained søvite sample, corresponding to a 2-fild enrichment relative to primitive mantle. The sum of all REE is as high as 15950 ppm in the REE-richest sample, a rødbergite, alnd lowest (715 ppm) in a søvite. The concentration of Th tend to correlate positively with the sum of the REE and are 1470 ppm in the REE-richest rødbergite and <20 ppm in the søvite. Uranium is as high as 114 ppm in the søvite and 20 ppm or less in the other lithologies.