PETROGRAFI

To pukkprøver fra Ringknuten Pukkverk samt en sandprøve fra Holum/Stoveland er undersøkt m.h.p. petrografi, mineralogi og kornfordeling. Konklusjonen er at materialet er godt anvendelig som tilslag i betong av normal fasthet (C-25) - (C-35).

Under de berggrunnsgeologiske undersøkelsene øst og vest for forgiftningsfeltene i Rysdalen og Kvanndalen ble det ikke funnet bergarter med spesielt høyt Al eller si-innhold. Under petrografiske undersøkelser av løsblokker i forgiftningsfeltene ble det heller ikke funnet bergarter som kan tenkes å gi forgiftning. I Kvanndalen ble det funnet en blotning med sterk feltspatforvitring. Dersom forvitringen av feltspat skjer fra løsblokker i selve forgiftningsfeltene, eller som forvitring av berggrunnen under feltene, Kan dette tenkes å være en mulig årsak til anrikningen av Al og Si.

Etter henvendelse fra Båtsfjord kommune har NGU utført detaljerte sand- og grusundersøkelser i Båtsfjord kommune. Det ble lagt særlig vekt på å undersøke forkomstenes kvalitet med tanke på betongformål. Forekomsten ved Hamneselva peker seg ut: Den har en gunstig beliggehet i for- hold til forsyningsområdet og den har et stort volum. Ressursene er totalt vurdert til omlag 330 000 m3 sand og grus. Selv om mørtelprøvingen ga relativt dårlig resultat, finner NGU at materialet likevel kan benyttes som tilslag i vanlig konstruksjonsbetong tilsvarende C25. Dette forutsetter imidlertid at fillerinnholdet ikke er for høyt. Undersøkelsene viser at materialet i sonen ned til 5-8 m under overlfaten er best egnet som betong- tilslag. NGU vil imidlertid tilrå at materialet i denne sonen prøvestøpes. Selv med tilslag fra denne sonen vil vanlig konstruksjonsbetong tilvarende tilslagsmaterialer. Forekomstene ved Maridalen og ved Ekebergvatnet har begge et lite volum og er foreløpig uten vegtilknytning. En samlet vurdering viser at disse to fore- komstene som reserver betraktet ikke er noe alternativ til forekomsten ved Hamneselva. På dette punkt vil NGU likevel ta et visst forbehold før materialkvaliteten ved Hamneselva er undersøkt nærmere og eventuelt før forekomsten ved Ekebergvatnet er boret opp.

Kartblandene dekker et område inntil grensen mot Finland som omfatter østlig del av Kautokeinogrønnstensbeltet og tilgrensende gneiser og en liten del av Karasjokgrønnsteinsbeltet østligst. Gneisene er arkeiske, tilhørende Jer'gulgneiskomplekset. De er delt inn i fire mindre enheter/massiver som alle er av trondhjemittisk-tonalittisk sammensetning. I selve grønnsteinsbeltet er det definert fire formasjoner. Sådnabæifm., som eldste enhet, er foldet sammen med gneisen som utviser mulig intrusive kontaktforhold primært. Formasjonen omfatter metabasalter av komatiittisk- og basaltisk sammensetning; metagabbroer/-diabaser og kvartsitter/glimmerskifre. Baharav'dujavfm. omfatter opptil 50% komatitter overlagret av metabasalter/tuffitter og glimmerskifre. Den ligger antakelig diskonformt på de ovenfor nevnte enheter. Masiformasjonen overlagrer på ny antakelig diskonformt enhetene nevnt ovenfor og består av kvartsitter og kvartsglimmerskifre, delvis migmatittiske. Av'zifm. overlagrer Masifm. og/ eller Baharav'dujav'rifm. og utgjøres av metabasalter/-tufitter og kvartsitter/glimmerskifre. Alle enheter intruderes av Lavvoai'vi granitt- massiver (ca.1750 m.å.). Metamorfosen er øvre del av "medium grad".

Bergartene i Karasjok-området består av 4 tektonostratigrafiske enheter: 1) Balgesvarrigneisen (granodiorittisk) i kjernen av det komplekse anti- klinoriet midt på kartet kan korreleres med Jergulgneiskomplekset (arkeiske gneiser med proterozoiske intrusiver) vest for kartet. Skuvvanvarriformasjonen med stedegne sedimenter kommer inn lengst NV på kartet. 2)Karasjokgrønnsteins- beltet dekker størsteparten av kartet. Det består av glimmerskifre og fuchsittførende kvartsitt (Iskurasleddet), skifre med basiske- og ultrabasiske vulkanittlag med havbunnskjemisk sammensetning, arkosiske sedimenter (Dalgevarrileddet) og Bakkilvarriformasjonen med ultrabasiske og basiske vulkanitter og med tynne sediment-exhalitter hvis kjemi indikerer (epi) kontinental opprinnelse. 3) Tanaelvmigmatittkomplekset i Ø og lengst SV består av høymetamorfe hornblendegneiser, antatt intermediære- basiske meta- vulkanitter og sedimenter av øybueopprinnelse. 4) Levajokgranulitt- komplekset lengst Ø består av bl.a. kvarts-granat-sillimanitt-gneiser tolket som høymetamorfe gråvakke-flyschsedimenter. Bakkilvarrikomatiittene er datert til 2085 mill. år. Hovedmetamorfose og -deformasjon med overskyvning av granulittene antas å ha skjedd ca. 2100 - 1750 mill. år.

Etter henvendelse fra Nesseby kommune har NGU utført detaljerte sand- og grusundersøkelser i kommune. Det ble lagt spesiell vekt på å undersøke forekomstenes kvalitet med tanke på betongformål. De største og beste sand- og grusforekomstene ligger på sørsida av Varangerfjorden. Forekomstene i Gandvik, Ræppen, Nyelv og Karlebotten inneholder vel 110 mill m3 sand og grus av god kvalitet. Dette er sentrale og lett tilgjengelige forekomster som på sikt kan få betydning for grusforsyningen i hele Varangerfjordområdet. Det er derfor viktig at kommunale- og fylkeskommunale myndigheter i plansammenheng sikrer disse verdifulle reservene.

Området rundt de gullførende kvartsårer ved Lifjell pukkverk i øvre Sanddøldalen ligger langs nordkanten av Grong-Olden kulminasjonen. Den moderat nordfallende kaledonske tektonostratigrafien omfatter nederst Olden- dekkets metagranittoider, overlagret av Formorfossdekkekomplekset med 5 delflak bestående av sterkt kaledoniserte metainstrusiver og suprakrustaler av overveiende proterozoisk alder (basement). Tynne soner med tidlig kaledonske metasedimenter (cover) opptrer langs skyvegrensene. Kaledonske metapelitter danner øverste enhet. Området ble utsatt for betydelig kataklasisk forkastningstektonikk, som følge av sinistralt skjær i postkaledonsk tid. En innledende fase med dannelse av en flere km bred sone med tallrike dekstrale kataklasittsoner og rotasjon av stive blokker blir etterfulgt av ca. 2.2 km sinistral bevegelse langs Bergfoss-forkastningen, en utløper av Hitra-Snåsa forkastningen. Geometri og fordeling av kvartsårene tyder på at de ble dannet i en senkaledonsk fase før bruddtektonikken, muligens i tilknytning til opp- domingen av Kolåsfjell-antiformen, den øst-vest strykende delen av Grong- Oldenkulminasjonen.

Mineralogi/mineralkjemi av talk-karbonat-malm og sideberg (serpentinitt) er undersøkt. Talk-karbonat-malmen består av 50-60% talk, 40-50% karbonat, 0,2% erts. Karbonatet er av typene breunneritt (mest), magnesitt og dolomitt. Magnesitt er alltid Fe-holdig. Magnesitt opptrer i hovedsak i kjernen av karbonatkorn med render av breunneritt. Dolomitt og breunneritt opptrer derimot ofte som rene korn. Karbonatene viser en systematisk variasjon i opptreden. Hovedforekomsten i basis av ultramafitten består karbonatet av breunneritt og magnesitt. I noen kropper er dolomitt dominerende (opptil 98%) av total karbonat. Karbonatførende serpentinitt består av 66-92% serpentin (vesentlig antigoritt), 3-33% karbonat, 0,5-8% erts og 0-5% talk. Karbonatet er de samme som i talk-karbonat-malmen, men enkeltstående magnesittkorn (uten breunnerittrender) synes å være mer vanlig mens dolomitt er mer sjelden. Karbonat-talk-serpentin-bergarter er en mellomting av bergartene nevnt oven- for og har følgende sammensetning: 35-60% serpentin (antigoritt), 15-45% karbonat, 15-35% talk og 0-5% erts. Rene magnesittkorn (uten breunnerittrand) er sjeldne. Breunneritt er mer vanlig enn i serpentinitten. Dolomitt opptrer kun i små mengder. Mikrosondeanalyser av to magnetiske fraksjoner av flota- sjonsprodukter viser at breunneritt med et FeO-innhold mellom 6 og 11% er anriket i disse prøvene.

Underproterozoiske sedimentære lagrekker på Finnmarksvidda består av metamorfe konlomerater, sandsteiner og slamsteiner. Sandsteinene er den vanligste bergartstypen og er videre inndelt i kvartsitter, subarkositter og arkositter, utbredelse, mektigheter, facies-utvikling og faciesvariasjoner i disse lag- rekkene er satt sammen i en facis-modell. Omfattende prøvemateriale er under- søke i tynnslip og analysert på hoved- og sporelementer. Resultatene av disse undersøkelsene viser at de sedimentære lagrekkene ikke har økonomisk interesse hverken med hensyn til gull eller andre elementer. Analyse av geokjemiske data tyder på at materialet i sedimentene skriver seg fra en granodiorittisk kildeområde. Sedimentdannelsen har foregått i et kontinentalt og grunthavsområde påvirket av rifting. Endel av subarkosittene og arkosittene preges av Na>K-forhold som kan for- klares ved kildebergarters sammensetning. Ekstremt høye Na-verdier opptrer lokalt og synes å være et resultat av albittdannelse langs knusningssoner og i nærheten av basiske intrusjoner. Albitt-rike partier kan muligens være av en viss økonomisk interesse.

Etter henvendelse fra Trøndergrus A/S ved Per Mikael Børseth er det utført sand- og grusundersøkelser i grusforekomsten i Ørsjødalen i Verran kommune. Områdene er valgt av Trøndergrus, og målsettingen har vært å kartlegge ressursenes anvendbarthet til betongformål. Forekomsten ved Ørsjødalen massetak peker seg ut som den mest aktuelle grus- reserven med tanke på langsiktig drift. NGU anslår den utnyttbare delen av ressursene til å ha en mektighet på 10 til 15 m. Middelkornstørrelsen varierer så lite at det synes enkelt å holde en gitt sortering under produksjon og leveranser. Ved tilsetting av tilstrekkelige mengder fillersand kan det frem- stilles en relativt økonomisk, godt støpelig konstruksjonsbetong som til- fredsstiller fasthetskravet inntil minst C35. Det slam- og humusholdige topp- laget må avdekkes ved uttak til betongformål. Under prøvestøpingene ble det benyttet naturlig fillersand fra 3 ulike fore- komster i Trondheimsområdet. Resultatene viser at disse må anses som like- verdige rent kvalitetsmessig. Antakelig er det også mulig å finne egnet fillersand i de lavere nivå i forekomsten eller i nærliggende områder. Materialet fra Ørsjødalen massetak har god meknaisk kvalitet og tilfreds- stiller kravet til de fleste vegformål. NGU kan likevel ikke anbefale materialet til høyverdige vegformål uten at det foretas supplerende under- søkelser. Innholdet av grov grus og stein kan dessuten være noe lavt med .....