LYDHASTIGHET

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk planlegger kraftutbygging i Meråker, og som et ledd i prosjekteringen fikk NGU i oppdrag å utføre seismiske refraksjonsmålinger på en rekke lokaliteter. Det ble målt 24 profiler med en samlet lengde av ca 3500 m. Løsmassemektigheten var de fleste steder meget liten og nådde maksimalt ca. 20 m. Lydhastigheten i fjell var de fleste steder 4300 m/s eller høyere, hvilket tyder på godt fjell.

Det ble målt 4 profiler på tilsammen ca. 1,5 km over olivinforekomster nær Åheim. Hensikten var å kartlegge områder med oppsprukket olivin og uforvitret olivin samt å få en oppfatning av om seismiske refraksjonsmålinger ville være velegnet til å skille mellom mer og mindre forvitrede partier. Måleresultatene tyder på at lydhastigheten i fjellet varierer innenfor meget vide grenser. Sannsynligvis er hastighetsreduksjonen noenlunde proposjonal med graden av oppsprekking.

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk planlegger kraftutbygging i Meråker, og som et ledd i prosjekteringen fikk NGU i oppdrag å utføre seismiske refraksjons- målinger på 3 lokaliteter. Det ble målt 12 profiler med en samlet lengde av ca. 3200 m. Hensikten var å skaffe opplysninger om løsmassenes art og mektig- het samt fjellets kvalitet. Med noen unntak ved Hernes var lydhastigheten i fjellet så høy at det tyder på godt fjell.

A/S Olivin er igang med å bygge en transporttunnel fra bruddet ved Gusdal til Åheim. Grunnforholdene i tunneltraseen ved påhuggsområdet på Gusdal ble undersøkt ved seismiske refraksjonsmålinger. Det ble beregnet løsmasse- mektigheter på opptil ca. 20 m. Påhugget kommer antakelig i olivin med lyd- hastighet på 5850 m/s, mens tunnelen ganske fort kommer inn i fjell med hastighet 4800 m/s. Det er rimelig å anta at dette er gneis, og i såfall kan man regne med alminnelig godt fjell på den målte strekning.

I forbindelse med malmleting skulle det utføres diamantboringer i Råna. Før en bestemte seg for hvor borhullene skulle påsettes, ville det være fordelaktig å vite mest mulig om løsmassene i området. For å bidra til dette skulle NGU utføre seismiske refraksjonsmålinger langs 7 profiler med samlet lengde ca. 3700 meter. Dypene til fjell var stort sett ganske beskjedne. Det største beregnede dyp var ca. 30 m.

As a part of the cooperation between the Geological Institute, Kola Scientific Center of the USSR Academy of Science and the Geological Survey of Norway, seismic and slingram profiling was carried out iin 6 areas on the Kola peninsula. Aims of these investigations; 1) mapping of soil thicknesses and composition, 2) locating conductive structures in bedrock, 3) studies of P-wave velocity anisotropy. Interpretation of seismic velocities indicates three layers in the overburden; 1) loosely packed sand, P-wave velocity: 300-700 m/s, 2) loosely packed till, P-wave velocity: 1000-1500 m/s, 3) compact till, P-wave velocity: 1900-2200 m/s. The overburden thickness is in the range 0-30 meters. Slingram measurements have delineated conductive zones in more detail than previous electrical profiling (MISC). Electrical measurements are more sensitive to structures with low conductivity than slingram measurements. A correlation between high conductivity and low P-wave velocity in bedrock is indicated. This is probably due to fracturing. There is an indication of slightly higher P-wave velocity along the bedrock strike direction than across (anisotropy).

Refraksjonsseismiske målinger er utført langs tre profiler ved Tafjord, Møre og Romsdal. Undersøkelsen er en oppfølging av tidligere utførte refraksjons- seismiske målinger (Mauring et al. 1997). Hensikten med målingene var å kartlegge løsmassemektighet nær olivinforekomst, samt forekomstens forløp under løsmassene. Tolkning av to av profilene (P7 og P9) indikerer lokale høyhastighetssoner i fjell i en bredde på ca. 50 m. Hastigheten er større enn 7000 m/s og kan indikere massiv olivinbergart. Dyp til fjell er i størrelsesorden 20-30 m ved profilene. De refraksjonsseismiske målingene indikerer to eller tre hastighetslag i løs- masser. Avsetningene representerer trolig tørre skredavsetninger i øvre deler. Mot dypet kan avsetningene være dominert av tørre/vannmettede skredavsetninger eller morene.

Forkortet:
Det er gjort borehullslogging i fem kombinasjonsbrønner og tre diamantborehull i forbindelse med forundersøkelser for planlagt jernbanetunnel mellom Sandvika og Lysaker, Hensikten var å på vise sprekker, vannførende sprekker eller andre svakhetssoner som kan ha betydning for fjellets stabilitet.
Det ble funnet to vannførende soner i samme borehull, Kb3, som til sammen gir ca 850 l/time. Denne brønnen er artesesik og gir trolig mer vann ved pumping. Dersom disse krysser tunneltraseen vil de kunne føre til lekkasjer. Ellers er det ikke påvist sprekker eller soner som kan føre til store problemer ved tunneldrivingen. Det er ustabilt fjell i diamantborehull K4 uten at det er fastslått hva slag soner dette er . Fastkjøring av loggeutstyr tyder på ras i borehullet.

Forkortet:
I forbindelse med Åknes/Tafjord-prosjektet, har NGU utført geofysiske målinger ved Åknes i Stranda kommune og Hegguraksla i Tafjord i 2004 og 2005. Denne rapporten dokumenterer de geofysiske data, gir foreløpige tolkninger av geofysikken, diskuterer metodiske forhold og gir anbefalinger om nye geofysiske undersøkelser. En fullstendig geologisk tolkning blir foretatt på et senere tidspunkt når en får resultater fra ny geologisk kartlegging og når bevegelser i feltet er bedre kartlagt.
Målinger med seismikk, elektriske metode og georadar ved Åknes har gitt mye informasjon om mulig tykkelse og utbredelse av det ustabile fjellpartiet ved Åknes. Resultatene er langt på veg bekreftet ved boringer, kjerneanalyser og borehullslogging. Tolkning av resistivitets-målinger langs bakken indikerer at mektigheten av det ustabile fjellpartiet kan være fra 40-60 meter, og at utbredelsen kan være så mye som ca 500 meter x 1200 meter. Dette gir et volum på ca 30 mill m3. Geologisk kartlegging, analyse av borekjerner og borehullslogging indikerer at tykkelsen av det ustabile fjellpartiet kan være stedvis over 100 meter, og utbredelsen størren tolket fra resistivitetsmålingene. Det ustabile fjellpartiet kan derfor være opp mo 70-80 mill. m3.

2005: Det er gjort borehullslogging i fem kombinasjonsbrønner og tre diamantborehull i forbindelse med forundersøkelser for planlagt jernbanetunnel mellom Sandvika og Lysaker. Hensikten var å påvise sprekker, vannførende sprekker eller andre svakhetssoner som kan ha betydning for fjellets stabilitet.
Det ble funnet to vannførende soner i samme borehull, Kb3, som til sammen gir ca 850 l/time.Denne brønnen er artesisk og gir trolig mye mer vann ved pumping. Dersom disse krysser tunneltraseen vil de kunne føre til lekkasjer. Ellers er det ikke påvist sprekker eller soner som kan føre til problemer ved tunneldrivingen. Det er ustabilt fjell i diamantborehull K4 uten at det er fastslått hva slags soner dette er. Fastkjøring av loggeutstyr tyder på ras i borehullet. På grunn av dårlig sikt i vannet fikk en ikke tolkbare opptak i alle brønnene. Dersom optisk logging skal gjøres i disse, må brønnene spyles og renses slik at de kan fylles med rent vann.
2006/2007:
Det er indikert vertikal vannstrøm i en av brønnene, Platåveien 12. Vann strømmer inn i brønnen ved 34 m og ut av brønnen ved 140 m og 155 m. Optisk televiewer viser åpne sprekkesoner. En åpen sprekk er også indikert i Ekebergveien 8 ved ca 6 m dyp. Det er uklart om denne er vannførende.
Det er indikert flere lavhastighetssoner i de øverste 20 m i både Ekeberg 6 og Ekeberg 8. Noen av disse kan observeres som åpne sprekker med optisk televiewer. Generelt er det liten oppsprekking i borehullene. De aller fleste sprekker som er indikert med optisk televiewer er mineraliserte foliasjonssprekker. Det er observert flere ganger ("hardganger"). I Ekebergveien 8 er det observert en 1.8 m tykk oppsprukket gang (konglomeratliknende) som muligens kan påvirke fjellkvaliteten i negativ retning. En kan ikke si noe om gangens utbredelse.