MASSEBEVEGELSE

Vifter fra senglasiale gravitasjonsstrømmer i indre Skagerrak er beskrevet ut
fra detaljert batymetri i form av skyggerelieffkart og refleksjonsseismiske
data. Viftene går fra dansk side av Skagerrak og ut i de dypeste delene av
Norskerenna (ca.700 m).Viftematerialet dekker et areal på ca 875 km², og
volumet av massene er beregnet til ca. 16 km³. De mektigste vifteavsetningene
finnes i den sørøstlige del av det kartlagte området hvor tykkelsen er ca. 50
m. Seismikken viser at det er flere separate gravitasjonsstrømmer/vifter.
Viftene er trolig bygd opp av både turbiditter og "debris flow" avsetninger.
Viftematerialets stratigrafiske beliggenhet over morene og under glasimarine
avsetninger, tyder på at viftedannelsen fant sted under og like etter
isavsmeltingen i området. Smeltevannselver må på denne tiden ha drenert
iskanten i Danmark og ut i Skagerrak. Viftene er sannsynligvis dannet av
tyngestrømmer fra disse elvene og fra utglidinger av materiale som ble avsatt
langs iskanten og foran munningen av smeltevannselvene.

Grusørene i og langs Blakkåga og Røvassåga er kasrtlagt mellom Blakkåga bru og Seterås sør for samløpet med Svartisåga. Grusørenes størrelse og form er kart- lagt. Mengden av grus som avsettes på ørene er skjønnsmessig vurdert. Erosjon langs elvebreddene er kartlagt. Uttakssteder for sand og grus i/langs elva er avmerket, og et grovt anslag over uttatte kvanta er angitt for flere av uttaks- områdene. Generelt sett er det liten akkumulasjon av sand og grus på elveørene i under- søkelsesområdet. Dette skyldes både forbygninger, liten tilførsel av materiale fra de ovenforliggende områdene (oppstrøms Blakkåga bru), og senket elveleie. Dette betyr at transporten av sand og grus foregår vesentlig ved omplassering (erosjon og akkumulasjon) av masser innen området. De største grusakkumula- sjonene foregår på ørene ved Bukkholmen (nr.4), Småholmen (nr.5) og på øra vis a vis Storneset (nr.9). Ved eventuelle sand- og grusuttak på disse ørene vil det ta flere år (avhengig av størrelsen på flommen) før uttaksområdene fylles igjen. Eksakt tilførsel av sand og grus er det ikke mulig å beregne uten å gjøre målinger gjennom flere år. Et grovt anslag indikerer at omlag 25 000 m3 tilføres elveørene i løpet av en 5-årsperiode. Generelt avtar kornstørrelsen nedover elva fra grov grus og stein ved Blakkåga bru til fin sand og grus i de nederste delene av undersøkelsesområdet.

This report presents maps of sedimentary environments and seabed sediments (genesis) in the Nordland VI management area off northern Norway. The maps, which cover about 25 000 km² and water depths from 60 m to 2700 m, are based on multibeam echosounder data (bathymetry and backscatter), 215 video lines each 700 m long, seabed sediment samples from 40 stations (grab, boxcore and multicore) and 5500 km of sub-bottom profiler data. The sedimentary environment map has 6 classes, focussing on present depositional environments (erosion and deposition). Large parts of the Nordland VI continental shelf are dominated by erosion processes, but some deposition occurs in topographic depressions and glacial troughs like Trænadjupet and Vesterdjupet. Hemipelagic sediments are deposited in deep water areas on the continental slope and abyssal plain. The seabed sediments (genesis) map comprises a geological interpretation of the uppermost few metres of the seabed, and has 10 classes. On the continental shelf, we find marine suspension deposits, bedload (traction) deposits, bioclastic sediments, till and bedrock with thin or discontinuous sediment cover. The continental slope is dominated by mass movement deposits and a major contourite deposit with the following classes: contourite, debris flow deposit, mass movement deposits and hemipelagic sediments, mass movement deposit (locally covered by younger sediments), debris flow deposits and laminated sediments (>1m) underlain by debris flow deposits.