GULL

I 1978-1980 ble det av Knut Gunnar Amaliksen i samarbeid med NGU foretatt kartlegging og prøvetaking av kvartsganger i Lyklingområdet for å oppnå en bedre forståelse for kvartsgangenes og gullets opptreden. Dette arbeidet ble utført parallelt med Amaliksens hovedfagsarbeide i det samme området. Rapporten gir en oversikt over gullgruvedriftens historie, Lyklingområdets geologi og av resultatene fra knakkprøvetaking. Resultatene fra diamantboringer (Pack-sack 1980) vil bli framlagt i en senere rapport. Kvartsgangene opptrer relativt spredt og med små mektigheter, og da det ikke er påvist gull i de omkringliggende bergarter, kan området ansees som lite økonomisk lovende.

Bergmarkområdet består av sedimenter, vulkanitter og basiske lagerganger som senere er foldet i en stor antiform med steil østflanke og slakere vestflanke. Bergartene er lite deformerte og omdannet under grønnskiferfasies forhold. Kobbermineraliseringene er knyttet til albittbergarter (albittfels) hvor kobberkis og svovelkis opptrer som disseminasjon og på små årer (Bidjo- vaggetype malm), og til omvandlede metagabbroer med karbonatårer med sulfider og jernoksyder. De viktigste forekomstene i området er Cedars gruve, Kisgangen gruve og Gamle gruve. Rapporten omhandler (1) kartleggingen av et ca. 25 km3 stort område, (2) geo- fysiske målinger over vestflanken av antiklinalen, (3) gullanalyser utført på albittbergarter og (4) diamantboreresultatene fra boring utført for A/S Bleikvassli Gruver og Orkla Industrier A/S i perioden 1971 - 1973.

Berggrunnen på Ringvassøya kan inndeles i 5 hovedenheter. Simavik og Mikkel- vikkompleksene er prekambriske og består av gneiser og plutonske bergarter. Hessfjord- og Skogsfjordformasjonene er også sannsynligvis av prekambrisk alder. Disse består overveiende av omdannede vulkanske bergarter. Den femte hovedenheten, Hansnesformasjonen, tilhører et kaledonsk skyvedekke, og består av glimmerskifer og andre omdannede sedimentære bergarter. De fleste mineraliseringer er knyttet til Hessfjordformasjonen. De kan deles inn i 4 typer: 1) vasskis med svovelkis og magnetkis, 2) kisforekomster med kobberkis og sinkblende, 3) gull i kvartslinser, 4) antimon i mineralet berthieritt i svake kisimpregnasjoner. Undersøkelsene har ikke gitt grunnlag for å anta at det finnes drivverdige forekomster på Ringvassøya.

Rapporten gir informasjon om etterprøving av Kontas' metode og om dens til- pasning til vår apparatur, Perkin - Elmer, modell 5000 atomabsorpsjon spektrofotometer utstyrt med grafittovn, modell HGA-500 og prøveveksler AS-40. Metoden går ut på at prøven utlutes med kongevann. Løsningen fortynnes og gullet felles med kvikksølv som bærer og tinn(II)-klorid som reduksjonsmiddel. Fellingen (Hg/Au) løses opp i 1ml blanding av HC1 (kons.) og H2O2 (30%) i volumforhold 1:1, og gullet bestemmes ved 242.8 nm Au-linje med flammeløs atomabsorpsjon (grafittovnteknikk). Metoden i sin hurtigste form ga tilfredsstillende resultat ved bestemmelse av gull i bekkemoseasker m.m. materialer. Metodens fordeler og ulemper, dens begrensning og interferenser blir diskutert.

Rapporten omfatter studier av litteratur vedrørende separering, konsentrering og bestemmelse av gull i geologisk materiale, som er utført før året 1982. Studiene ble drevet med spesiell interesse for atomabsorpsjon- spektrofotometriske metoder, og med tanke på å etterprøve og etablere noen av dem ved vårt laboratorium.

A.L.Meiers analysemetode for gull går ut på en oppslutning av prøven i HBr+Br2 og ekstraksjon med MIBK. Målingen blir gjort ved flammeløs atomabsorpsjon. Metoden er etterprøvd på sertifisert referansemateriale fra Canada og på diverse norsk geologisk materiale, særlig bekkesedimentprøver.

I 1981 og 1982 ble det foretatt rekognoserende undersøkelser med henblikk på gull i dekkekomplekset i Ofoten og i grunnfjellet i Ofoten, Tysfjord og såvidt også i Vesterålen-Lofoten. Foruten en beskrivelse av flere typer kjente mineraliseringer, blir det lagt vekt på å diskutere dannelsen av gullfore- komster, samt skille ut områder for eventuelle videre undersøkelser. Selv om ingen av de kjente mineraliseringene er påvist å være av økonomisk interesse, så er de aktuelle områder relativt uutforsket i gullsammenheng, og muligheten for funn av nye forekomster synes å være tilstede. Dette gjelder i særlig grad vulkanittområdene i grunnfjellet, spesielt delområder med både basiske og sure vulkanitter og kjemiske sedimenter.

I rapporten framlegges borlogger med analyseresultater fra diamantboringene (Pack-Sack) på Haugesundsgangen og Harald Haarfagres gang, (to av Lyklingområdets) gullførende kvarts/skiferganger. Rapporten framlegges som et tillegg til NGU-rapport nr. 1750/35A. Borkjernene viser at mineraliseringen stort sett kun er knyttet til selve kvarts/skifergangene. Følgelig er malmvolumet lavt og av begrenset økonomisk intresse.

Den prekambriske berggrunnen innen kartbladet Mållejus domineres av en ca.16km bred del, kalt Cas'kejasgruppen, av det vestlige grønnsteinsbeltet på Finnmarksvidda. Den grenser i vest til en gjennomsettende albittgranitt som opptrer på kontakten mellom grønnsteinsbeltet og det eldre gneisunderlaget. I øst overlagres den av den prekambriske Caravarrisandsteinen og i nord er det en markert diskordans til yngre stedegne sedimenter og skyvedekker. Cas'kejasgruppen består av vulkanske, gjennomsettende og sedimentære berg- arter. De har strøkretninger fra nord-sør til nordnordvest-sørsørøst og er hovedsakelig steilstående. Åpne og mere tette folder med akser parallelt strøkretningene dominerer det tektoniske bildet. Metamorfosegraden varierer fra lav grad til øvre middels grad. De basiske bergartene har subalkalin tholeittisk kjemi som havbunnsbasalter.Cu-Au-forekomsten Bieddjuvag'gi ligger i Cas'kejasgruppen.