BRESJØAVSETNING

NGU, NVE og Alvdal kommune har inngått et samarbeidsprosjekt som har til hensikt å kartlegge grunnvarmepotensialet i løsmasser i sentrumsnære områder ved Alvdal. NGU har utført georadarmålinger og etterfølgende sonderboringer innenfor de utvalgte lokalitetene. Formålet med undersøkelsene var å kartlegge mektighet og sammensetning av løsmasser i vannmettet sone, samt å teste materialenes vanngiverevne. Ved de fleste lokalitetene har det vært mulig å fastslå løsmassesamensetning og tykkelsen av delvis permeable masser over tette finstofflag. Finstoflagene kan representere bresjøsedimenter, mens de overliggende massene trolig er fluvialt materiale. Testpumping av borhullene har vist at lokale elvevifter og gamle elveløpsstrukturer gir størst grunnvannskapasitet, max. ca. 200 l/min. Ellers ser det ut til at løsmassene i området stort sett inneholder mye fin- stoff, og at eventuelle permeable masser har relativt begrenset mektighet.

I et samarbeid med Lesja kommune er det satt i gang et opplæringsprosjekt i grenseområdet mellom fagene kvartærgeologi og hydrogeologi for å styrke integrering av kunnskap mellom disse fagfeltene.
Dette vi danne grunnlag for valg av strategier for kartleggingen av løsmasser og grunnvannsundersøkelser. Videre vil prosjektet se på anvendelse av utstyr og gi anbefalinger slik at sammenhengen mellom avsetningstype, dannelse og hydrogeologi kan bli undersøkt på en tilfredsstillende måte. Det er utført 7 boringer i avsettningene ved Lora og Grøna. Boreresultater ved Lora støtter den kvartærgeologiske tolkningen med hensyn til avsetningens dannelse (genese) som en breelvavsetning. Denne er avsatt som en vifte ut over brekammer-/bresjøavsetninger i øst. Ved Grøna ble det avsatt mere stein og blokkrike avsetninger under isavsmeltningen. Dette samsvarer godt med de registrerte geotekniske parametrene.
Disse boringer til 20 - 30 m er foretatt med etterfølgende nedsetting av sammensveisete stålfullrør med to meter stålfilterrør nederst. På grunn av tekniske begrensninger ble det tatt ut vannprøver fra 5 av det 7 boringer. Vannprøver ble analysert i NGU-lab og viser lavt innhold av ioner. Grunnvannskvaliteten er også tilfredsstillende i forhold til drikkevannsforskriften.
Videre framdrift mht endelig fastsetting av vannmengder og en endelig drikkevannnskvalitet vil innebære oppfølgende undersøkelser med bl.a. overvåkning av vannstand i elver og grunnvannsspeil, samt boring av testbrønner. Strømmingsforholdene må utredes med fokus på vannkvalitet i forskjellige grunnvannsmiljøer, f. eks. ved Lora. For å kunne planlegge en eventuell framtidig utvinning av grunnvanns reservoarene, er boringer med opptak av sedimentprøver nødvendig.

Kvartærgeologisk kartlegging i Lierne kommune ble utført av NGU i 1989-1990, og manuskriptkart ble sammentegnet i målestokk 1:100 000 som vedlegg i en rapport til kommunen. I senere år er det gjort betydelige oppdateringer av kartet basert på tolkninger av bedre flyfotografier hentet ut fra internet (norgeibilder.no og norgeskart.no), og samtidig er digitaliseringen tatt opp igjen ved NGU slik at kartet nå kan publiseres.
Rapporten omfatter en beskrivelse av løsmassene og istidshistorien i kartområdet. Det er tatt med et par eksempler på lagfølger av løsmasser og også inkludert fotografier som beskriver landskap og ulike løsavsetninger. Morenemateriale transportert og avsatt av innlandsisen dominerer løsmassene her, men breelvmateriale og forvitringsmateriale dekker også betydelige arealer, i tillegg til myr. Dominerende brebevegelse over området har vært i vestlig retning, fra Sverige og mot norskekysten. Mye av morenematerialet er korttransportert, tatt opp fra berggrunnen lokalt og avsatt nær kildeområdet, fra 0 til få km fra opptakssted. Men en del observasjoner av langtransportert materiale er også registrert sporadisk i hele området, og et slikt eksempel er gitt ved funn av flyttblokk av rød sandstein på Hestkjølen ca 1200 moh. Nærmeste sted der den røde sandsteinen fins i fast fjell er i Sverige mange km øst for Hestkjølen. Innlandsisen smeltet og forsvant fra Lierne for rundt 10 200 år siden, og etter det er det stort sett elveavsetninger, myr-/torvdannelser og erosjon og utrasninger i noen fjellsider som har preget prosessene og løsavsetningene i Lierne.