TREDIMENSJONAL

Denne rapporten dokumenterer en ny metode i Norge for å modellere og visualisere mineralforekomster, og bruker Fauske Marmorbrudd til Norwegian Rose A/S som et av de første eksemplene. Metoden går ut på å lage en detaljert terrengmodell, med tilhørende rektifiserte bilder, og å integrere denne med geologiske data for å skape en helhetlig
geoterrengmodell. I utgangspunktet lages terrengmodellen med fotogrammetri fra bilder tatt fra drone med GPS. Totalt ble det brukt 365 bilder over bruddet og den fotogrammetriske modellen ble laget i programvaren Agisoft
Photoscan Professional, hvor først en punktsky og deretter en wireframe-mesh ble produsert. Denne modellen ble
importert inni programvaren 3D MOVE for videre geologisk arbeid. 25 borehull ble brukt, med tilhørende geologisk informasjon til å bestemme formen av de forskjellige bergartslagene i dybden. 11 NNØ-SSV profiler ble laget parallelt med borehullsretningen, hvor 2D tolkninger ble gjort av kontakter mellom hovedbergartstypene. Ut i fra disse 11
profilene ble det laget 3D overflater av toppen og bunnen av de interessante bergartslagene, som utgjør
konstruksjonen av den kombinerte terreng-geologiske 3D-modellen for forekomsten. Vi har laget mange produkter som kan være til nytte for kunden: Full digital 3D-modell levert med 3D MOVE VIEWER, volumberegninger på de tre
volumer, høydekotekart med dybde til alle overflater og høydekotekart med tykkelse av de forskjellige volumer. Disse
produktene bør bidra til en bedre forståelse av geologien i forekomsten direkte under bakken i marmorbruddet.
Dette arbeidet representerer første gang en droneflydd høydemodell har blitt integrert med 3D geologiske data for å
lage en detaljert og integrert høyde-geologisk modell og er på den måten enestående i Norge. Prosjektet er delfinansiert av Mineralklynge Norge.

Denne rapporten dokumenterer en ny metode i Norge for å modellere og visualisere mineralforekomster, og bruker Oppdal stein som et av de første eksemplene. Metoden går ut på å lage en detaljert terrengmodell, med tilhørende rektifiserte bilder, og å integrere denne med geologiske data for å skape en helhetlig geoterrengmodell. I utgangspunktet lages terrengmodellen med fotogrammetri fra bilder tatt fra drone med GPS. Totalt ble det brukt 223 bilder over bruddet og den fotogrammetriske modellen ble laget i programvaren Agisoft Photoscan Professional. Programmet laget først en punktsky og deretter en wireframe-mesh som ble importert inn i programvaren 3D MOVE for videre geologisk arbeid. To soner med høykvalitets skifer og/eller hellestein ble kartlagt grovt i felt og overført til 3D MOVE. Basert på flere foliasjonsmålinger ble 3D-overflater av toppen og bunnen av de interessante natursteinsonene konstruert. Vi har laget produkter som kan være til nytte for kunden, deriblant en full-digital 3D-modell levert med 3D MOVE VIEWER og høydekotekart med dybde til topp og bunn av de to natursteinssonene. Selv om den geologiske tolkningen i dette prosjektet er svært forenklet, illustrerer disse produktene nytteverdien ved denne typen 3D-modellering. Modellen kan forbedres og testes ved implementering av mer detaljert kartlegging og eksisterende borehullsdata.
Dette arbeidet representerer en av de første gangene en droneflydd høydemodell har blitt integrert med 3D geologiske data for å lage en detaljert og integrert høyde-geologisk modell og er på den måten enestående i Norge. Prosjektet er del-finansiert av Mineralklynge Norge

Basert på geologisk overflatekartlegging og borehulls data fra Kaspersen (2015) er det konstruert en 3D-modell av de viktigste karbonat-sonene ved Breivoll i Rolla-forekomsten. Totalt er det lagt inn 19 borehull i 3D MOVE med tilhørende avviksmålinger og analysedata av Fe+Mn innholdet i karbonaten. En samlet Fe+Mn innhold under 250ppm anses som karbonat av høy kvalitet. Tre hovedvolumer definerer tre karbonatsoner (sone 1, sone 2 og sone 3). Disse volumene er basert på analysert karbonat i borehullene. Sone 4, som er kjent fra overflatekartlegging, er ikke modellert fordi den ikke er påtruffet i noen av borehullene. For den delen av forekomsten som er boret opp inneholder sone 1 ca. 22 millioner m3 (ca. 60 millioner tonn) karbonat av alle kvaliteter. Sone 2 inneholder ca. 63 millioner m3 (ca. 170 millioner tonn) og Sone 3 inneholder ca. 64 millioner m3 (ca. 173 millioner tonn). Innenfor volumene til sonene 1, 2 og 3 er det i tillegg definert delvolum for de deler av forekomsten som inneholder høykvalitets karbonat med Fe+Mn < 250ppm. Total er det konstruert 13 slike delvolum. Sone 1 har to delvolum med et samlet kubikkinnhold på ca. 864 000m3 tilsvarende en tonnasje på ca. 2,3 millioner tonn. Sone 2 har sju delvolum med samlet kubikk på ca. 5,7 millioner m3 tilsvarende ca. 15 millioner tonn. Sone 3 har fire delvolum med samlet kubikk på ca. 8 millioner m3 tilsvarende ca. 22 millioner tonn. Videre arbeid bør fokusere på mer detaljert feltarbeid for å forstå den tektoniske oppdelingen av karbonatsonene, som kan benyttes i en mer detaljert modell. Modellen viser at borehullstettheten er veldig dårlig og at boringen definerer forekomsten i 3D ganske grovt. Et tettere borehulls-program bør derfor være en forutsetning for videre arbeid med forekomsten.