POCKMARK

Sjøbunnens reflektivitetskarakter på Nordsjøplatået, Eigersundbanken og i Norskerenna utenfor sørvest-Norge er tolket basert på et flatedekkende linjenett av sidesøkende sonardata (SSS). Sonardataene er innsamlet av Norges Sjøkartverk i perioden 1982 til 1985. Området ligger mellom 3 grader Ø og 6 grader 30 min. Ø, og 57 grader 30 min. N og 58 grader N og øst for 5 grader 30 min. Ø mangler data. Vanndypet varierer fra 65 m på Nordsjøplatået til 360 m i Norskerenna. Kartet er digitalisert i målestokk 1:100 000, og presentert i målestokk 1:250 000. Grove og harde sedimenter gir generelt høy reflektivitet, mens løs sand og finkornige sedimenter gir lavere energiretur. Kartet viser 5 klasser basert på graden av gjennomsnittlig akusistisk reflektivitet (0-10%, 10-25%, 25-50%, 50-75% og 75-100% høyreflektivitet). På Nordsjøplatået mellom 100 m og 140 m vanndyp i kartets nordvestlige del, opptrer ett stort høyreflektivitetsområde som er tolket som hard bunn, enten overkonsoliderte glasimarine sedimenter, morene eller grus og stein. De harde sedimentene kan være dekket av et tynt/sammenhengende sandlag. I kartets sørøstlige del ligger et annet stort høyreflektivitetsområde på mellom 80 m og 100 m vanndyp. Resten av kartbladet består for det meste av områder med lav reflektivitet. På Nordsjøplatået representerer dette sandige sedimenter av vekslende mektighet. I de dypere delene av Norskerenna representerer lavreflektivitetsområdene finkornige sedimenter (leir/silt). Innenfor høyreflektivitetsområdene er det kartlagt et stripemønster med retning VNV-ØSØ. Stripemønsteret er tolket som rygger (flutes), som er antatt dannet under sålen av en isbre som beveget seg over området. Spor etter isfjellpløyning er også kartlagt, og de forekommer på vanndyp fra 110 m til 170 m, særlig på bankområdene på begge sider av Rottehola. Sandbølger ligger på 80 m til 130 m vanndyp i langstrakte områ

The project is aimed to achieve a better understanding of shallow geological/seabed conditions and processes to support technical and environmental aspects of exploration and production along the western margin of the Hammerfest Basin and Loppa High, and in the Tromsø Basin/lngøydjupet area.
The project has had the following subgoals:
• Detectionofpockmarksandseep-related features, including water column gas flares and neo-tectonic structures
• Investigate the occurrence of gashydrates (GH), bottom-simulating reflectors (BSR) and other related seismic anomalies
• Establish seismostratigraphy
The project has the following results:
• Bathymetry and backscatter has given an overview of Holocene surface features such as pockmarks, iceberg ploughmarks etc and their relation to subsurface geological processes. Even though numerous pockmarks were identified in two basins along the studyarea, no water colurnn gas flares were detected to indicate active gas leakage.
• Gas and BSR-like anomalies were identified and related to gashydrate stability conditions of the study area. GHSZ modelling indicates gas hydrate stability for structure II hydrates with a few percent of ethane, propane or CO2.
• High-resolution seismic data gave a detailed picture of depositional processes during postglacial times. Two subunits, 4W1 and 4W2, are identified within the youngest Quaternary unit 4W. They probably represent the two last glacial advances LGM I and II towards the present shelf edge.

Det er utført høy oppløselig sjøbunnskartlegging og innsamling av 2D refleksjonsseismiske profiler i Botn i Rissa, som en del av metodeutviklingsprosjektet ”Skredkartlegging i strandsonen”. Prosjektet har som formål å utvikle en metodikk for kartlegging av fare for skred i strandsonen. Botn i Rissa ble valgt som testområde fordi det finnes dokumenterte eksempler på skred langs innsjøen (for eksempel Rissaraset i 1978), flere strekninger har tett bebyggelse og flere kvikkleiresoner er registrert i området.
Rapporten beskriver metodene som er brukt, presenterer de innsamlede data og gir en tolkning av disse. Batymetriske data viser at det er spor etter skredaktivitet langs store deler av Botn. Dette inkluderer sporene etter kjente, historiske skredhendelser (Rissaraset i 1978 og skredet ved Fallet i 1997). Skredavsetningene etter Rissaraset dekker opp til 20 % av sjøbunnen i Botn og store leirblokker er funnet i skredmassene 1150 m fra strandlinjen. Kartleggingen av sjøbunnen ved Fallet viser at 1997-skredet sannsynligvis ble utløst av lekkasje i en trykkluftledning. Rapporten påviser ikke nye kvikkleireforekomst, men beskriver flere områder hvor det er funnet destabiliserende forhold, som for eksempel, ferske spor etter skred, kanaler, lokale bratte skråninger og pockmarks ved foten av skråninger. Slike forhold er kartlagt ved Fallet, Nordgjerdet, Sjølia og ved Baustad. Det kan være kvikkleire i disse områdene, og det bør utvises aktsomhet ved aktivitet i strandsonen. Det presiseres at skred i strandsonen også kan utløses i områder uten kvikkleire forekomst, men omfanget til slike skred er som regel mindre enn for kvikkleireskred.
Erfaringene fra Botn og fra andre testområder brukes i denne rapporten til å diskutere nytteverdi av høyoppløselige sjøbunnsdata for vurdering av kriteriene som brukes i dagens faresonekartlegging for kvikkleireskred. Rapporten danner dermed et godt grunnlag for videre diskusjon i skred-, risiko- og faresonekartlegging i strandsonen.

The project is aimed to achieve a better understanding of shallow geological/seabed conditions and processes to support technical and environmental aspects of exploration and production along the western margin of the Hammerfest Basin and Loppa High, and in the Tromsø Basin/Ingøydjupet area.
The project has had the following subgoals:
- Detection of water column gas anomalies at selected pockmark locations
- Identification of neotectonic features
The project has the following results:
- A total of 16 gas flares were identified using the water column data collected using the multibeam echosounder system during cruises in 2008 and 2009. The gas flares are observed to occur mainly outside the pockmark areas along regional faults where the seabed is incised by iceberg ploughmarks. No correlation is found between flare occurrence and tidal cycles but a full tidal cycle monitoring has not been carried out to substantiate it.
- Pockmarks are interpreted to be formed after deglaciation due to melting of gas hydrates. They are probably not active at present.
- Multiple fault/lineament locations were identified. They are observed to be of reverse faults with thrusted part along the western side and deeper basin with larger sediment thickness along the eastern side. The faults are observed to be covered by undisturbed glaciomarine/marine sediments deposited after the last deglaciation, indicating little neotectonic activity.

The project's aim is to achieve a better understanding of shallow geological/seabed conditions and processes to support technical and environmental aspects of exploration and production along the southwestern margin of the Barents Sea, including the Hammerfest Basin, the Loppa High, the Polheim Subplatform, the Tromsø Basin/lngøydjupet area and along the Finnmark Platform.

This project aims to achieve a better understanding of shallow geological/seabed conditions and processes to support technical and environmental aspects of exploration and production in the Alvheim and Utsira High areas in the North Sea and the Harstad Basin in the SW Barents Sea.

A total of 37 gas flares have been identified in a 325 km2 area northeast of Kvitøya. Most of the flares occur in the western part of the area. Many occur along a NNW-SSE trend, indicating that they may be sourced from deep-seated NNW-SSE trending faults.
Sedimentary bedrock beneath a thin cover of soft sediments is indicated in a small depression in the western part of the study area, where we observe crag and tail structures and outcropping strata.
Very few pockmarks occur in the investigated area, and the pockmarks observed are small and shallow.