SKIFER

Befaringen ble foretatt i oppdrag for herr Herbrand Haukeli, ved overretts- sakfører Rønhaug Kongsberg. Hellebergarten ved Haukeli i Flesberg har en gunstig beliggenhet for bryt- ning, men helletykkelsen er for stor til regulær drift. I kvartsskiferbrudd er det vanlig at man i noen utstrekning benytter heller av 4-5 cm tykkelse til murstein (til forblendingsmurer), men hellene i Flesberg synes også å være for tykke til dette formål. Forekomsten ligger imidlertid i et skiferfattig strøk, der det kan bli tale om en viss lokal etterspørsel etter mindre kurante varer. Haukeli har allerede brudt ut en del materiale som er fraktet ned til bygdeveien for besiktigelse og salg rent lokalt. Dette ansees for å være den eneste mulighet for en viss avsetning av produktet.

Befaringen ble foretatt i oppdrag for Os Tiltaksnemnd. To felter med ned- lagte skiferbrudd ble undersøkt. Felt 1: Her har det vært skiferdrift i ca. 100 år som binæring til jordbruket (for tiden ikke i drift). Skiferen er en fyllittskifer. Hele området er mer eller mindre foldet, og ispreng av kvarts er vanlig. Det er et karakteristisk trekk at driften i de enkelte brudd er innstilt grunnet foldninger og for- urensninger av kvarts. Gjenopptakelse av driften i de større brudd kan ikke ansees regningssvarende. Felt 2: Her er det også tatt ut ganske mye skifer, det meste før siste ver- denskrig. Her er drevet spesielt etter en sone og gjort små forsøk til sidene for denne. Konklusjon: Begge feltene er godt undersøkt ved en rekke prøvebrudd i for- skjellige nivåer. Det er derfor ingen grunn til å foreta videre avrøsking og prøvedrift.

Befaringen ble foretatt 12/8-66 av statsgeolog Thor L. Sverdrup og tekniker Erling Sørensen. Feltet inneholder både skifer og gabbro som kan tenkes å utnyttes økonomisk. Når det gjelder skiferen, så det ved befaring ut som om skiferen var for oppsprukket til at man kunne ta ut større plater. Videre virket partier av skiferen krumme. Gabbrofeltet ligger ca. 50m fra skiferbruddet. Gabbrokroppen ligger som en skål. Pga. at gabbroen er veldig inhomogen vil den neppe være egnet for blokksteinsproduksjon. Bergarten skulle derimot ha gode mekaniske egenskaper for nedknusing og anvendelse til f.eks. veimateriale. Måling av sprøhet og flisighet på prøver fra feltet bekreftet dette.

Befaringen ble foretatt i oppdrag for herr Erling Rolstad, Vinstra. I området ligger en rekke takskiferbrudd i fyllitt. Bruddene Raubaktjern, Fagerhøy og Stormyren er de største. Bruddene kan ikke ansees drivverdige av følgende årsaker: 1) Foldninger med tilhørende kvartsknoller som gir buede plater. 2) Ujevne spalteflater. 3) Meget tyntspaltende og fliset. Stedvis ødelegger sterk oppsprekking forekomstene. Det synes ikke forsvarlig å gjenoppta driften i de gamle brudd.

Undersøkelsene har vært av orienterende art. Man har derfor i første rekke konsentrert aktiviteten rundt de områder som etter det geologiske Norges- kartet er potensielle skiferområder, og studert bergartene i veiskjæringer. Videre er tre gamle bruddsteder undersøkt (se over). Resultater: Fyllittskiferen er sterkt foldet og uegnet for drift langs veien fra Lom til Krossbu. Kvartsittskiferen innen området er tykt- og tungtspalt- ende og ikke drivverdig der den er observert. For denne bergart kan det imidlertid ikke gis noen generell uttalelse på det nåværende grunnlag. Til tross for en viss pessimisme, anbefales en videre undersøkelse av de mest sentrale områder. Når det gjelder de gamle brudd, kan det trekkes den kon- klusjon at ingen av dem er drivverdige pga. oppsprekking, foldning og urene spalteflater.

Befaringen ble utført på oppdrag av Det kongelige departement for industri og håndverk. Geologisk ligger forekomsten innenfor det store sparagmittområdet som består av lagdelte bergarter, vesentlig kvarts-feltspatbergarter. Forekomsten utgjør neppe grunnlag for anleggelse av større skiferdrift, grunnet tildels tyktspaltende bergarter, foldninger, ujevne og urene helle- flater. Før eventuell drift må forekomsten opprenskes grunnet urdannelse. Det er videre ikke sannsynlig at man kan sikre helårsdrift. Områdene i nærheten av forekomsten er ikke potensielle skiferfelter på grunn av småfoldinger og tyktspaltenhet,

Forekomsten som ble befart ligger i Oldernesbekken ca. 1.5 km syd for Bergs- lien, vest for Kvesjøen. Feltet har etter sigende vært i drift på takskifer leilighetsvis i perioden 1850-1900. Resultatet etter befaringen er at skiferfeltet i Oldernesbekken ikke kan anses for drivverdig, først og fremst på grunn av opptreden av kvartsårer, men også på grunn av for liten spaltetykkelse. En negativ faktor er også at platene er svakt vindskjeve.

Oppdraget er utført for Valdres skiferbrudd A/S ved Fjeldhammer Brug. Bor- ingen er kommet istand etter forslag fra den tyske skiferekspert J. Schilling. Etter boringen kan man trekke følgende konklusjon: 1. Skiferen flater ut mot dypet i overensstemmelse med J. Schillings antak- else. 2. Den aktuelle "undre åre" er ca. 8m mektig i BH 3 og 16m mektig i BH 2 og må derfor antas å tynne ut. 3. Fargevariantene gråblå-grønn opptrer i varierende mengdeforhold. Det kan synes som det er en tendens til en relativ økning av grønn skifer mot dypet, men materialet er ikke tilstrekkelig til å trekke noen sikker konklusjon på dette punktet. 4. Kjernematerialet sannsynliggjør at hovedmengden av skiferen i "undre gåre" er drivverdig. Lagenes helning viser kun små variasjoner, hvilket tyder på at sonen er lite foldet. Noen sikker uttalelse om kløvbarhet er det imidlertid ikke mulig å gi, og man kan av kjernematerialet heller ikke av- gjøre om skiferen er vindskjev.

På oppdrag fra Orkla Grube-Aktiebolag ble eiendomsområde 64/3 og 9 i Oppdals- skiferen befart av NGU den 22/9-67. Resultatet av undersøkelsen viste at område 64/3 og 9 ikke synes å føre skifer i slike konsentrasjoner at man kan sette igang større rasjonelle dagbrudd. Råstoffreserven er liten og spredt og best egnet for smådrift. En eventuell underjordsdrift måtte foregå i den nordlige del av feltet på østsiden av E6. I veinivå vil man her gjennom horisontale stoller påtreffe den sterkest brudte skifersone i en avstemt av 70-80 m innenfor den bratte bergvegg. Gruvedrift på skifer er imidlertid fremmed i Norge, og vil reise et problem- kompleks både hva forundersøkelse og drift angår. Forundersøkelsene vil ved siden av en detaljert kartlegging i dagen også måtte omfatte kjerneboring. Negative faktorer som foldninger og tyktspaltenhet vil borkjerner utvilsomt kunne gi svar på, men det springende punkt er om det kan avgjøres i hvilken grad skiferen spalter og eventuelt er oppbrudt. En boring i det aktuelle området vil bli ganske kostbar, idet hullene måtte settes på ovenfor bratthenget og således bli relativt dype.

Undersøkelsene er foretatt for å skape avklaring innen de områder som kan tenkes å føre kvartsittskifer. Ved befaringene har man støttet seg til det geologiske Norges-kart. Følgende strekninger er undersøkt: 1. Langs Vågåvann vest til Lyngve. 2. Garmo - Tessevann. 3. Langs bekken Gjerdingi mellom Byrseter og Ekleseter, syd for Garmo. 4. Fjellskråningen sydøst for Lom. 5. Langs vei Lom - Flå bru på nord- og sydsiden av elva. 6. Den nordlige del av Visdalen. 7. Leira bru til Bøverkinnhalsen og nordover fra Bøverkinnhalsen. Resultat; de undersøkte snitt gjennom de kvartsittiske bergarter er full- stendig negative med tanke på skiferdrift. Mulighetene for å finne drivverdig skifer er derfor meget små.