GLIMMER

Som meddelt i brev av 5/3-1974 til Regionplanrådet for Valdres, påtok NGU seg å foreta en befaring av kalk-glimmerskifer ved Jevne sommeren 1974. Den undersøkte forekomst av kalk-glimmerskifer ved Jevne i Vang kommune, er tilsynelatende av liten dimensjon, og vil neppe ha råstoff nok for noen industriell virksomhet. Materialet er kleberlignende og lett å knuse, men det nedmalte produkt er for sterkt gråfarget til normalt bruk som fyllstoff. Halvparten av skiferen består av den lyse glimmeren paragonitt, men utsep- arerte fraksjoner av dette var også for grå til normal glimmer-anvendelse. Kalk-glimmerskiferen er for skifrig og oppsprukket til bruk som bygnings- stein, og ytterligere undersøkelser anbefales ikke.

I brev av 18.06 fra Skjerstad kommune ble NGU anmodet om å utarbeide en berggrunnsgeologisk oversikt, samt en mineralressursoversikt for kommunen. Resultatene fra dette arbeidet finnes om NGU-rapport 87.022. Når det gjelder industrimineralene konkluderer rapporten med en anbefaling om innledende undersøkelser av en del utvalgte "forekomster" / områder med kalkstein, kvartsitt, wollastonitt og glimmer. De anbefalte lokalitetene ble befart i juli-87. Av de mange stedene som ble vurdert var det bare en "kalksteinsforekomst" og en "kvartsittforekomst" inne ved Kvandal, som kan tenkes å få en økonomisk utnyttelse. Kalksteinen i dette området er av noe varierende kvalitet, men i enkelte partier kan den være av filler kvalitet. Det anbefales derfor at det utføres en geologisk detaljkartlegging m/systematisk overflateprøvetaking av kalkstein- og kvartsittforekomstene ved Kvandal. I tillegg bør det utføres innledende renseforsøk med de respektive råstoffene.

Dette er rapport nr. 2 for undersøkelsene i Nesset kommune. Berggrunnen i den resterende sørlige delen av kommunen er kartlagt, og berggrunnskart i måle- stokk 1:80 000 er utarbeidet. Kartet er plottet ut digitalt med datamaskin. Av industrimineraler er forekomster av glimmer, granat og kvartsitt undersøkt, men ingen av disse har økonomisk potensiale. Bergartene er også vurdert for mulig blokkuttak som naturstein. De store arealer med gneiser er gjennomgå- ende for oppsprukket til å være interessante, men vistalitt som er funnet på et par nye steder er interessante som supplement til hovedforekomsten i Vist- dalen. Jordprøver fra kaliumrik åkerjord i Eresfjord - Eikesdalsområdet er undersøkt mineralogisk, og glimmer er funnet å være kaliumkilden.

Forekomsten av glimmerskifer ved Kvemo i Lierne kommune ble befart, og ett kjerneboringshull på 20 meter ble satt og boret i september-99. Befaring på stedet og borkjernene viser at Kvemoskiferen er av meget homogen karakter, der samme skiferkvalitet opptrer i en mektighet nær 25 meter. Kvartsårer bidrar sporadisk til å ødelegge skiferkvaliteten, men opptrer ikke i særlig stort omfang (anslagsvis 10-15% av forekomsten).

Fortrolig til 20.02.2005: Oppfølgende undersøkelser av kvartsforekomstene på sørsiden av Saltfjellet erutført.De store kvartsgangene på Nasafjell er prøvetatt i profiler og utbredelsen idagen er nærmere klarlagt. Kjemiske analyser av kvartsgitteret i prøvene viserat kvaliteten er relativt stabil i ulike partier av gangene.Forekomsten har et samlet dagareal på omkring 145 dekar, tilsvarende hele 20fotballbaner. Dette gir et kvantum på 3-4 millioner tonn for hver 10-meteravsenkning. Utstrekningen mot dypet er ikke kjent, men flere titalls millionertonn regnes å være tilstede. Forekomsten er under videre vurdering av Elkem foreventuell anvendelse til Si-metall.Forekomsten klassifiseres som en mineralressurs av nasjonal interesse.I Bolnadal på vestsiden av E6 ligger en annen kvartsforekomst med tilsvarendegeologisk plassering i randsonen til Nasafjell grunnfjellsvindu. Forekomstensom er en 15-20 m mektig gang har en samlet lengde på 1 km. Opptreden avmagnetkis og sulfidmineraler gjør forekomsten uegnet for uttak av stykkvarts.Kun små kvartslinser kan lokaliseres langsetter randsonen nærmere vei enn de tohovedforekomstene på Nasafjell og i Bolnadal.Høyren kvarts er påvist i en kyanitt-kvartsitt sørvest for Nasafjellkvartsganger.

Kvernstein, Steinbrudd
I løpet av en to-års periode har NGU kartlagt kvernsteinsbrudd i Hyllestad kommune. Bruddene er kartlagt og registrert i databaser ved hjelp av GPS, og hvert av dem er karakterisert på bakgrunn av geologiske trekk, brytningsmetoder, morfologi og størrelse.
Til sammen er 367 steinbrudd og prøveuttak registrert, og disse dekker et område på totalt 0,14 kvadratkilometer. I tillegg er det registrert en rekke arkeologiske punkt. Bruddene er delt inn i undertyper avhengig av hva som er produsert i dem og hvilken teknikk som er brukt. Den tidligste driften i Hyllestad (frem til rundt 1100) omfattet i hovedsak hugging av emner til handkverner i grunne brudd, rett på bergflaten. Deretter ser vi tendenser til etablering av dypere, mer effektive brudd og mer produksjon av vasskvernstein. Trolig før 1600 var det slutt med hugging rett i fjell, og utover 1700-tallet tok sprenging helt over som uttaksteknikk. I flere brudd er det funnet spor etter uttak av steinkors og gravplater.
I rapporten er kvernsteinsbruddene beskrevet også i en geologisk kontekst, der kvalitetsvariasjoner settes i sammenheng med produkter og brytningsteknikker.

Rapporten inneholder informasjon om kvernsteinsuttak og kornkverner i Ofoten og Sør-Troms spesielt, samt spredt og tilfeldig informasjon fra andre deler av Nordland om det samme. Spesielt er kvernsteinuttakene i Sommervika i Evenes og Svellshamna i Skånland beskrevet og fotos av disse er presentert.
Granatglimmerskiferen som er brukt som råstoff for kvernstein kan være en unik bergart for bygningstein. For å gå videre med å kartlegge eventuelle ressurser av granatglimmerskifer som kan brukes til bygningstein, bør det først undersøkes om steinen virkelig er unik som produkt. Om det startes et prosjekt for kartlegging av en slik ressurs vil informasjonen om de gamle kvernsteinsbruddene være et hjelpemiddel.

Granatglimmerskifer var det dominerande råstoffet for kvernsteinsproduksjonen i Norge. Bergarten er relativt lett å forme samstundes som han har gode maleeigenskapar. Det er kombinasjonen av det mjuke mineralet glimmer og dei harde granatane (staurolitt for Selbu) som er nøkkelen til suksessen. Den mjuke glimmeren vert nedsliten når steinparet gnurar mot kvarandre og nye harde granatkorn blir etterkvart avdekka. Granatane er med på å knuse kornet samstundes som dei forsenkar steinane si nedsliting. Dei harde minerala blir som armering i den mjuke glimmermassen.