FLYFOTO

Det ble bygget 1 stk flyfotomosaikk i målestokk 1:50 000 og 2 stk i målestokk 1:35 000. Det blir ikke skrevet rapport.

Rapporten inneholder resultatene av geologiske undersøkelser ved damstedene ved Nedre Heim og Geitsjøen samt undersøkelse etter morenemateriale i damområdene.

Oppgaven besto i å tolke flyfotos og terrenget på sydsiden av Ottavann mellom Formo bro og Lom. Hensikten med tolkningen var å finne hvor morendekket var minst på denne strekningen.

Som et ledd i blyprosjektets undersøkelser 1969 er det foretatt fotogeologiske tolkninger av flybilder over et område nord for Lillehammer.

Oppdraget går ut på en strukturell fotogeologisk tolkning av 2 forskjellige områder i Berg i Troms for å få klarlagt sammenhengen og utstrekningen av grafittforekomstene ved Trælen- og Geitskarvannområdet. For oppsporing av rustsoner og ved geologisk kartlegging har bruk av farge- bilder store fordeler sammenlignet med vanlige svart/hvite flybilder. Det er imidlertid en del faktorer som influerer på fargebildekvaliteten. Istedenfor fargepapirbilder anbefaler man bruk av fargediapositivbilder som også sam- tidig kan brukes til fotogrammetrisk kartkonstruksjon. Grafittforekomstene ved Trælen ser ut til å være begrenset til neset ved Kubben ved en komplisert overfoldet synform struktur og en granittisering SØ for Trælen. Bergartene er imidlertid delvis sterkt foldet. Ved Geitskarvann er det tektoniske bildet ukomplisert. Ved tolkningen frem- kom en forholdsvis bred sone av skifrige bergarter med flere markerte rust- fargede drag. Om disse representerer grafittsoner er ukjent. En anbefaler nærmere undersøkelser, særlig langs etter strøkretningen mot SSØ.

Som et ledd i Blyprosjektets undersøkelser av bly i fjellranden ble tre om- råder valgt ut for metodestudier. Et av disse var sparagmitt-området i den nordlige del av kartblad Lillehammer 1817 II. De elektromagnetiske flymålinger, utført i 1969, viste her et eiendomlig ano- malibilde med en rekke EM-anomalier på den sydlige del av kartbladet. Innenfor dette område er det foretatt følgende undersøkelser som er beskrevet i denne rapporten: - Fotogeologisk tolkning av flybilder (NGU-rapport nr. 893 C-Del I) - Slingrammålinger - Geologisk kartlegging Undersøkelsene gav følgende resultat: 1. Området består av Brøttumsformasjonens mørke sparagmitter, vekslende med svart og tildels grønne skifre. 2. Området er sterkt overdekket. 3. De svarte skifrene har gitt gode EM-anomalier ved flymålingene, men ingen til svake anomalier ved bakkemålinger med slingram. 4. Området har ingen interesse i forbindelse med blyprosjektet, så videre undersøkelser her i forbindelse med dette prosjektet vil ikke bli utført.

NGU bruker flyfoto ved en rekke aktiviteter. Foreliggende opptak gjort for utarbeidelse av ØK er av god kvalitet for vår bruk. Egne opptak de siste år med fargefilm har i mange tilfeller ikke tilfredsstilt våre krav til - jevn fargegjengivelse - balansert fargegjengivelse - striper, støv - newtonringer - lysavfall Leverandøren må bedre sin produktkontroll.

Nesten hele området ligger mellom 301 og 600 m.o.h., og berggrunnen er i hovedsak granittisk gneis, grønnstein og kvartsitt. De usammenhengende morenedekker er arealmessig overdrevne, men dybden til fjell er trolig ikke særlig stor selv der morendekket er sammenhengende. Feltobservasjonene antyder 4-5 m gjennomsnittlig mektighet. Nordlige og nord-nordøstlige isbevegelser er avspeilet i retningen på en rekke drumliner, drumlinoide former og flutings. Helt i vest viser det yngste drumlin- og flutingfeltet en isbevegelse mot NV-NNV (mot Cierte og Reisadalen). En veksling mellom avsmeltingsmorene i dødisterreng og breelvavsetninger i eskere og moer ligger i flere lange strenger med retning S-N og SSV-NNØ. Disse vitner om en omfattende smeltevannsdrenering i nordlig retning over området. Et eskerdrag helt i NV viser at dreneringen har fulgt samme retning som den unge isbevegelsen mot NNV. Palsmyrer er vanlig i den vestlige del av området.

Relieffet er forholdsvis markert innen kartblad 2033 I og noe mindre markert innen kartblad 2033 II. De høyeste og laveste punktene innen disse områdene er hhv. 643 og 525 m.o.h. samt 130 og 140 m.o.h. Området er dominert av et sammenhengende morenedekke. Store breelvavsetninger dominert av sand ligger langs hoveddalene, Karasjåkkas dal og Anarjåkkas dal. Yngste isbevegelse tolket ut fra drumlinoide former og flutings har gått mot NØ over kartblad 2033 I. Sporene etter breelvdreneringen langs Anarjåkka er karakterisert av en stor hovedesker foruten mange dødisformer, mens sporene langs Karasjåkka viser en mer åpen drenering med langt færre dødisformer.. Dreneringen over fjellområdene Iskuras og Galmat har en dominerende nordlig komponent. Dette viser at de aller siste isrestene i området har trukket seg tilbake i sørlig retning.

Rapporten gjengir hovedinnholdet i et foredrag holdt ved NGU under NGUs orienteringsdag om Finnmarksprogrammet, 16. mars 1984. Det gis en kort omtale av jordartskartlegging og kvartærstratigrafi, samt noen kommentarer til transportlengder for løsmaterialet m.m. En liste over publisert og upublisert materiale fra det kvartærgeol. prosjektet er tatt med til slutt.