ØKONOMISK VURDERING

Rapporten er en sammenstilling av betraktninger knyttet til verdifastsettelse av mineralforekomster. Bakgrunnen er at skattemyndighetene har begynt å interessere seg for fomuebeskatning av ulike typer mineralske råstoff. Denne internrapporten drøfter først og fremst verdifastsettelse knyttet til malm- og industrimineralforekomster, men spørsmålet mer også aktuelt når det gjelder byggeråstoff og naturstein.

(Forkortet) Det er gjort en undersøkelse i området Stormyrbassenget og nordover til Sørfjorden i Hemnes kommune. Hensikten er å vurdere om karbonatene i dette området har en slik kvalitet at de kan utnyttes økonomisk. Den geologiske kartleggingen har gitt et nytt geologisk kart for det SV hjørnet av kartblad Korgen (1927 II). Hovedhensikten har vært å kartlegge ut karbonat sekvensene som er gitt en mer omfattende beskrivelse enn omgivende glimmerskifre. Regionalmetamorft skarn er funnet i området av samme typen som ved Båsmoen og i Plurdalen i Rana. Enhetene er intens foldet og senere gjennomsatt av granittiske pegmatitter og mafiske ganger lokalt. Karbonatene består av grovkornet kalk-marmor og finkornet hvit dolomitt-marmor som opptrer i veksling innenfor de kartlagte karbonatenhetene. Det er gjort en omfattende og systematisk prøvetaking av karbonatene for å finne ut om deler av feltet har en slik kvalitet at det kan utnyttes økonomisk. 85 prøver er innsamlet for analyse. Hver prøve består av i gjennomsnitt 5 enkeltprøver hvor forvitringshud er fjernet. Prøvene er analysert på NGU. Den hvite grovkornede kalk-marmoren i området har flere steder mindre enn 2% uløst ved syreuttrekk over store arealer og lavt innhold av skadelige elementer. Den hvite dolomitt-marmoren er hvit og ren, men har hyppigere enn kalk-marmoren små kvartsmobilisater som er vanskelig å skille ut ved bryting. Det er anbefalt en undersøkelse av markedet for denne typen kalk-marmor og testing av hvithet og egenskapene for brenningg. Neste skritt dersom markedet for råstoffet finnes, vil være kartlegging for å finne det beste området på Fagervollan for uttak.

Det er gjort en undersøkelse for å framskaffe nye data for å kunne vurdere om jernmalmen på Andørja har spesielle fordeler for økonomisk utnyttelse. Det er gjort mineralogiske undersøkelser av malmen og av magnetitt- og apatittkonsentrat fra forekomsten. En prøve på ca. 25 tonn er tatt ut og oppredningsforsøk er gjort hos MINPRO AB i Sverige. Magnetitt- og apatittkonsentrat er framstilt som så videre er undersøkt. En prøve på ca. 25 tonn er tatt ut og oppredningsforsøk er gjort hos MINPRO AB i Sverige. Magnetitt- og apatittkonsentrat er framstilt som så er videre undersøkt. Kvaliteten på magnetittkonsentratet er undersøkt av Rana Gruber AS. Dette er gjort med henblitt på å vurdere det som superslig til Høganes prosessen og vurdere det som utgangsmateriale for pigment og andre spesialprodukter. Konsentrat fra malmen til superslig er av for dårlig kvalitet. Det skyldes at innholdet av SiO2, svovel, titan og vanadium er for høyt. Verdiene ligger for høyt i forhold til de maksimalverdier som Høganes har oppgitt. Magnetittkonsentratet har heller ikke kjemisk renhet eller farger som gjør det egnet til pigment. Magnetitten er lett å mikronisere men har ikke egenskaper som gjør at den kan brukes til fotokopiering eller til framstilling av rødt pigment. Dette er Rana Grubers vurdering av kvaliteten. (Forkortet)

Verdien av byggeråstoffene sand, grus og pukk (knust fjell) for de nasjonalt og regionalt viktige forekomstene beløper seg på 467 mrd. NOK (2011 kroner) Beregningen baserer seg blant annet på data som produsentene oppgir i forbindelse med mineralstatistikken. Beløpet er foreløpig en prognose fordi reservegrunnlaget som produsentene oppgir, ofte er svært usikkert. Siden beregningen kun er utført for de nasjonalt og regjonalt viktige forekomstene, ansees prognosen for å være konservativ.
I rapporten er verdien fordelt på reserver eller ressurser etter en standard klassifikasjon (FRB-standarden) som bergindustrien i Norge, Sverige og Finland anbefaler å bruke. Virksomheten i forekomsten, driftsforhold og grunnlaget for bestemmelse av tonnasjen er vektlagt ved inndeling i forhold til klassifikasjonen.
Det beregnede ressursgrunnlaget for de nasjonalt og regionalt viktige forekomstene er totalt på 8.282 millioner tonn. Ut fra salgstall for 2011 tilsier dette en levetid på over 100 år.

Rapporen er et forsøk på fremstilling av "in Situ" (i bakken) verdien av innholdet av industrimineraler av potensiell økonomisk gehalt i forekomster av nasjonal betydning som er kvantifisert på en troverdig måte når det gjelder både tonnasje og innholdet av verdimineraler. Verdien av andelen av forekomstene som man kan realisere i en fremtidig drift vil påvirkes av driftsforhold og prisvariasjoner. Verdien av metalliske mineraler som benyttes som industrimineraler så vel som råstoff for metallproduksjon (titan mineraler og jern oksider) omtales i tilsvarende rapport om metalliske malmer.

Inntil nå har de aller fleste av Norges mineralressurser kun vært punktfestet, dvs. uten et definert areal. De har også i liten grad vært verdisatt, dvs. i hvilken grad de er viktige ressurser. Dette er problematisk i forhold til f.eks. kommuneplaner, verneplaner, veiplaner osv. Viktige økonomiske forekomster og områder med et høyt potensial for å finne drivverdige forekomster kan bli båndlagt ved annen aktivitet/utbygging/fredning osv. Det er derfor besluttet at ressursene skal verdisettes og omsluttes av arealer i henhold til standardiserte kriterier.

The aim of this report is to give a brief summary of Norway's mineral resources potential, of trends of the world markets for the relevant commodities and, on this basis, to point to development possibillities and to threats to supply chains which are important for Norwegian industry. The criticality analysis made by the European Union (DG Enterprise, now DG Growth) in 2014 is taken as a starting pont. The implications of similar analysis undertaken in the United States and Japan are also considered in relation to specific issues. A summary of progress on the third such analysis (results due in 2017) in included.

Norges geologiske undersøkelse har på oppdrag fra NVE laget en rapport som belyser hvilke virkninger vindkraft på land i Norge kan ha for mineralske ressurser og hvilke forhold man må ta hensyn til.
I rapporten er tilgjengelige planer, dokumenter og annen litteratur gjennomgått for å vurdere hvordan mineralske ressurser er omhandlet i forbindelse med allerede eksisterende vindkraftprosjekter nasjonal og internasjonalt.
Prinsipper rundt verdisetting av mineralske ressurser, prospekter og forekomster er beskrevet amt tilgang til NGU sine databaser.
Alle arealinteresser bør behandles på likt grunnlag. For å sikre at dette behandles riktig for mineralske ressurser bør Direktoratet for mineralforvaltning på listen av høringsinstanser i alle utbyggingsprosjekter for vindkraft.
I en tidlig planfase bør NGU’s kart og data bør brukes som grunnlag for å få oversikt over om det er arealer og verdivurderinger en bør ta hensyn til ved vindkraftutbygging.