LEDNINGSEVNE

Hensikten med målingene var å finne årsaken til anomaliene fra målingene i 1977, da disse ikke ble klarlagt av de utførte diamantboringer. Videre skulle målingene fra 1977 fortsette mot øst til blottede områder med god geologisk kontroll, da det ville lette tolkningen av de geofysiske målingene. Det ble målt indusert polarisasjon (IP), ledningsevne ( ) og selvpotensial (SP). Magnetkisimpregnasjon av varierende styrke og mektighet synes å være hoved- årsaken til de fremkomne anomalier. Dypanomalier indikerer at fallet på dypet flater ut bort fra granittkontakten. De grunne anomaliene synes å komme fra soner nær paralelle med granittkon- takten, den andre vel 100 m nord for kontakten. Det er observert molybden- mineralisering i begge disse anomalisonene. Forekomsten synes lite lovende, og videre undersøkelser anbefales ikke. Når resultatene av borkjerneundersøkelsen foreligger, kan denne konklusjon muligens endres.

Dagsvariasjoner i kjemisk sammensetning, pH og ledningsevne til bekkevann er undersøkt ved daglig gjentatt prøvetaking av Bakkiljåkka (Karasjok) i perioden 25.juli til 18.august 1981. Til tross for skiftende meteorologiske forhold varierer de målte parametre lite. Ba,Ca,Mg,Na,Si og Sr varierer i takt med ledningsevnen. Fe og Mn har et annet variasjonsmønster.

Hensikten med målingene var å kartlegge sulfidmineraliseringene i et ca. 2x 3 km stort område vest for Låne i Ramnes kommune for å forsøke og finne ut om området lar seg innpasse i en porphyry-modell og eventuelt bestemme hvor i modellen en befinner seg. Det ble benyttet de kombinerte målingene IP-, ledningsevne- og selvpotensial for å kartlegge sulfidmineraliseringene. Det ble hovedsakelig benyttet gradientmålinger, men en del kontrollprofiler med Wenner-konfigurasjon ble målt for å undersøke dybdeforhold. Målingene tyder på at området kan tilpasses Guilbert and Lowells porphyry- modell, og at erosjonssnittet går helt i toppen av "Low pyrite Shell". Mål- inger med Wenner-konfigurasjon langs noen få profiler utenfor selve måle- området viste ingen dagnær kismineralisering. For en bedre forståelse av ledningsevnemålingene i området anbefales det til- leggsmålinger med Wenner- og Schlumbergerkonfigurasjon for å få en bedre bestemmelse av grensen for dagnær kismineralisering og for dybdeforhold i området uten dagnær kismineralisering.

Fylke: Hele landet 2 g jordprøve ble tilsatt 20 ml vann, syre eller lut. Ledningsevne og pH ble målt i oppslemmingene. Målingene ble utført med varierende betingelser for: Rystetid (5 min og 2 timer) Henstand før måling (2 timer - 9 døgn) Ulike syre- og basekonsentrasjoner (0.001 N - 0.1 N) Resultatene er gitt i 32 tabeller og 105 diagrammer

Som et ledd i grunnundersøkelsene på Osund Deponi ble det satt ut et stikningsrutenett (25 X 25 m ruter) i den mest sentrale del av området.
Deler av rutenettet ble benyttet ved elektromagnetiske målinger (EM-31) for kartlegging av nedgravd metallskrot i fyllinga. Resultatene fra disse målingene presenteres som tolkningskart i målestokk 1:2 500.

Denne rapporten gir data for pH og ledningsevne med bruk av ulik syre: HNO3 pH 3.02 og H2SO4 pH 3.04. Bruk av ulike forhold mellom jord og syremengde (0.001N H2SO4. Jord/væske 2g - 10ml, 2g - 50 ml. 2g - 100ml). Rapporten omfatter alle fylker.

2 g jordprøve ble tilsatt 20 ml H2SO4 pH 4.05. Ledningsevne og pH ble målt i oppslemmingene etter 1 døgn.Målingene ble utført med varierende betingelser for: Blandetid (5 min, 30 min, 2 timer og 4 timer) Resultatene som er gitt i 3 tabeller og 20 figurer viser at en blandetid på 2 timer bør brukes. Etter den tiden er belegget på kornene avslitt og selve mineralkornene begynner å slipes. Fylker: hele landet.

Naturens tålegrenser ble et kjent begrep i 1989. Miljøverndepartementet fikk startet et prosjekt for å fastsette tålegrenser for fysiske og biologiske elementer i forskjellige økosystemer. NIVA har deltatt fra starten av i dette prosjektet. I 1990 ble NGU trukket inn i et samarbeid med NIVA hvor NGUs data for kjemisk analyse av overflatevann ble overlatt til NIVA for å inngå i data- settet som skulle benyttes til å beregne tålegrenser i overflatevann. I Finn- mark fylke var det nødvendig å supplere med ytterligere prøvetaking. NGU og NIVA samarbeidet om denne prøvetakingen. NGUs del av de kjemiske analysene var å bestemme ledningsevne, Ca, Na, Mg, K, SO4, C1 og NO3. I tillegg har NGU også bestemt et større antall andre kationer og anioner, da disse inngikk i våre analyserutiner.

542 humusprøver og 456 undergrunnsprøver er tidligere samlet inn fra hele Norge (Steinnes, 1985) Fraksjonen mindre enn 2 mm av disse prøver ble slemmet opp i henholdsvis destillert vann og 0.0001 H2SO4. Ledningsevne og pH ble bestemt i oppslemmingene. For et utvalg prøver ble vann- og syreløselige kationer i oppslemmingene bestemt ved ICP-emisjonsspektroskopi. Følgende parametre ble bestemt på grunnlag av måleresultatene: 1) Relativ endring i ledningsevne fra vann- til syreoppslemming, 2) relativ og 3) absolutt endring i (H+) fra vann- til syreoppslemming og 4) relativ økning i utluting av kationer fra vann- til syreoppslemming. Resultatene er rapportert som statistiske parametre for gjennomsnitt og spredning, korrelasjoner mellom målte og beregnede parametre og som geokjemiske kart. Resultatene viser at data for pH og ledningsevne kan brukes til å bestemme parametre som tilnærmer utluting av basekationer. Tilnærmingene vil ha stor usikkerhet, men antas å være god nok til å beskrive regionale forskjeller i utluting av basekationer ved fremstilling på geokjemiske kart. Kompliserte sammenhenger mellom de ulike parametre kompliserer tolkningen, men resultatene indikerer at Vestlandet, Sørlandet og de indre deler av Østlandet vil være mest utsatt ved økt forsuring av nedbøren i Norge