LEIRE

NGU har gjennom et samarbeidsprosjekt med NVE og Troms Fylkeskommune foretattgeologiske undersøkelser langs Målselvvassdraget for å skaffe til veie data somskal danne grunnlaget for oppfølgende geotekniske undersøkelser ogskredfarevurderinger. Basert på de geologiske undersøkelsene er det foreslåtten prioritering av områder for videre undersøkelser. Feltarbeidet bestod i enkvalitetskontroll og oppdatering av eksisterende geologiske kart, kartleggingav aktiv erosjon og spor etter tidligere skred samt geologiske undersøkelserved bruk av boringer, georadar og sedimentblotninger.Prioritering for videre undersøkelser i Målselvdalføret er foretatt på basis aven serie geologiske kriterier. Undersøkelsene viser at en kombinasjon avgeologiske parametre er viktige i forbindelse med vurdering av skredfare iutsatte områder. I denne sammenheng er det viktig gjennom detaljerteundersøkelser å kunne skille ut forskjellige typer erosjonsprosesser og knyttedem til skredhendelser, relieff, avsetningstyper og deres romlige oppbygging.3D data om oppbygging av løsmassene i leirterreng vil i tillegg til å giindikasjon om faregrad og poretrykksforhold også være av uvurderlig betydningfor vurdering av sikringstiltak. Dette vil for eksempel være viktig iforbindelse med tiltak for å redusere poreovertrykk (punktering av sedimentpakker med høyt poretrykk).Prosjektets innhold og faglige konklusjoner bør evalueres i samråd medgeoteknisk ekspertise, og det foreslås at dette gjøres i samarbeid med NorgesGeotekniske Institutt (NGI) og NVE. Rapporten vil sammen mde det digitalegrunnlagsmaterialet utgjøre et fundament for videre oppfølging i form avgeotekniske undersøkelser og detaljering av faresoner og risikoklassifikasjon.Dette bør gjøres i tett samarbeid med NGI og NVE.

Løsmassekartleggingen i Øvre Salangen har til mål at gi en oversikt overgrunnforholdene i områder der er eller kan være utsatte for leirskred. Detlegges vekt på å avklare utbredelsen av leirige hav- og fjordavsetninger ogløsmassenes generelle oppbygging. Det legges også vekt på at finne tegn påtidligere skred samt å gi en oversikt over de steder der det pågår aktiverosjon. De geologiske data danner et grunnlag for videre geotekniskeundersøkelser, skredfarevurderinger og sikringstiltak.På tross av tilstedeværelsen av tykke hav- og fjordavsetninger i den undersøktedelen av dalføret langs Salangselva, finnes det få spor etter større leirskred.De områdene der det finnes noen spor etter større skred og der det samtidig noeaktiv areosjon, er Nyland nedstrøms Kistefossen og Elvebakken. Disse områdenegis 1. prioriteres for videre undersøkelse. Et geofysisk profil ved Elvebakkenviser at et eventuelt leirskred sannsynligvis ville bli av mindre størrelse enndet det er spor av i terrenget mot syd. Geotekniske undersøkelser kan vise omdet finnes kvikkleire i området. I områdene vest og nord for Kistefossen ( overFV 153 og ved Mellafossen) finnes det også noe skredaktivitet samt erosjon.Disse områdene gis 2. prioritet. Dette gjelder og skrentene langs Leirbekkmoensamt skrentene langs Djupedalen og Litjelvdalen ved Prestbakkmoen. Tabell 1 giroversikt over de nærmere undersøkte delområdene.En forklaring på at det finnes få spor etter leirskred langs Salangselva ersannsynligvis at hav- og fjordavsetningene flere steder har et høyt innhold avsand og silt. Dette sees flere steder i skrentene langs elva, og leirdominerteavsetninger ligger sannsynligvis under elvenivå. Leirdominerte avsetninger overelvenivå finnes primært i den østlige del av det kartlagte område.Løsmassekartet og grunnundersøkelsene som presenteres i denne rapporten kanvidere være til hjelp ved ressursvurderinger og andre problemstillinger somvedrører naturgrunnlaget.

Forkortet:
Løsmassekartleggingen som ble utført i 1:10.000 langs hele Stjørdalselva, Meråker kommune, har til mål å gi en oversikt over grunnforholdene i områder der kan være utsatte for leirskred. Det legges vekt på å avklare utbredelsen av leirige hav- og fjordavsetninger og løsmassenes generelle oppbygging. Det legges også vekt på å finne tegn på tidligere skred samt å gi en oversikt over de steder der det pågår aktiv erosjon. De geologiske data danner et grunnlag for videre geotekniske undersøkelser, skredfarevurderinger og sikringstiltak.
Kartleggingen langs Stjørdalselva ved Meråker viser at hav- og fjordavsetninger (primært silt og leire) er utbredde i dalføret nordvest for Graftåsmoen under c. 170 moh. Avsetningene er eksponert flere steder langs dalsidene mer er særlig dominerende i overflaten omkring Mårråk, Smemobekken og ved Gudåa. Videre finnes hav- og fjordavsetningene under elveavsetninger (sand og grus) i mer sentrale deler av dalen langs Stjørdalselva. Avsetningene langs dalsidene synes å være mer siltholdige enn avsetningene sentarlt i dalføret som syner mer leirrike. Noen markante skredgroper er registrert sentralt i dalføret, blant annet ved Stormyra sydøst for Smemobekken og Lauvlimoen og utbred aktiv erosjon er observert især langs et bekkeløp ved Mårråk.

I forbindelse med GEOS-prosjektet (Geologi i Oslo-regionen), gjennomførte NGU løsmassekartlegging/befaring i utvalgte områder etter ønske fra Rælingen kommune. Områdene inkluderer Åmot, Fjerdingby/Sundbekken, Nordbydalen, Glimmervegen Boligsameie og Hammaren. Det ble utført tradisjonell kvartærgeologisk feltkartlegging i de tre førstnevnte områdene, mens de andre er kartlagt ved befaring og flybildetolkning.
Kartleggingen i delområdene av Rælingen viser at hav- og fjordavsetninger (leire og silt) dominerer i områdene. Mektigheten varier stort på flere av lokalitetene, ofte over små avstander. Den haugete morfologien i området skyldes i stor grad undulerende berggrunn og ravinering av små bekker/elver. Flere steder eroderer bekkene i hav- og fjordavsetningene.
Relativt få skredgroper er registrert. De fleste større skredgroper er gamle og modifisert gjennom lang tids elve-/bekkeerosjon. Den vanligste formen for nyere utglidninger er grunne. De kan imidlertid oppstå uten aktiv erosjon ved bekker/elver.

Det rapporteres her en geologisk kartlegging av løsmassene i indre deler av Balsfjorden, med vekt på kartlegging av skredavsetninger og utløsningsområder for ulike typer skred. Fordi det foreligger liten kunnskap om frekvenser av jordskred i bratte dalsider er dette viet spesiell oppmerksomhet gjennom en serie gravegroper som gir informasjon om hvor ofte slike skred opptrer. Denne typen data er viktig for å kunne estimere sannsynlighet for skred.
Den geologiske kartleggingen, frekvensanalysene og de historiske skredhendelsene viser at jordskred, leirskred, snøskred og fjellskred er aktive prosesser i det kartlagte området rundt indre Balsfjorden. Undersøkelsene er utført for å skaffe til veie et geologisk grunnlag for videre analyse og vurderinger av skredfare i kommunen. De geologiske kartene og detaljundersøkelsene som er foretatt vil utgjøre basis for kommunen når den skal prioritere områder for oppfølgende skredfarekartlegging og faresonering. Det presiseres at de presenterte kartene ikke er skredfarekart, og det er derfor behov for ytterligere undersøkelser for å evaluere skredfaren i de ulike områder.

Denne rapporten inneholder resultatene fra befaringen av en rekke enkeltområder med bebyggelse langs nordsiden av Varangerfjorden som er undersøkt med tanke på leirskredfare. Den gir en kortfattet karakteristikk av områdene med vekt på løsmassene og spor av utglidninger/skred. Hovedmålsetningen med denne befaringen var å påvise og avgrense leirområder hvor eventuelle leirskred vil kunne true bebyggelse, veger, og annen infrastruktur dersom det finnes kvikkleire i grunnen. Undersøkelsene er utført for å gi en vurdering av skredutsatt materiale og områder. Arbeidet som er rapportert her er finansiert av NGU gjennom leirskredkartleggingsprogrammet.
Landhevningen etter siste istid førte til at store arealer med gammel fjordbunn har blitt tørt land gjennom de siste ~13000 år, og istidens strandlinje (marin grense) gjenfinnes nå høyt over dagens havnivå, eks. ~86 m o.h. ved Vestre Jakobselv. Marin leire kan potensielt finnes nesten opp mot dette nivået, gjerne overdekt av et relativt tynt lag av strandgrus, elveavsetninger eller myr. Ofte finner man de tykkeste leiravsetningene i tilknytning til israndtrinn, dvs. soner hvor brekanten kortvarig stanset opp eller rykket litt frem under avsmeltningsfasen slik at det ble avsatt israndavsetninger av morener eller breelvavsetninger og med ekstra mye silt og leire utenfor. De finkornige fjordavsetningene er i dag ofte dekket av strandavsetninger eller myr.
De fleste områdene som er undersøkt er kjennetegnet av et relativt flatt terreng dekket av marine strand avsetninger dannet da havet stod høyere enn det gjør idag. Strandavsetningene er relativt grove, og finkornet materiale (silt og leire) opptrer relativt sjeldent i overflata. Det er funnet få spor av utglidninger, og de som er registrert er kjennetegnet ved å være grunne og relatert til erosjon langs elveskråninger. Ved Vestre Jakobselv finnes det til dels mektige løsmasseavsetniger og elva eroderer i disse. Områdene er preget av få blotninger av løsmassene, og leiravsetninger er ikke funnet i de som er undersøkt. Det må imidlertid understrekes at finkornete avsetninger kan finnes under overflate sedimentene. Påvisning av slike avsetninger vil bare være mulig gjennom geofysiske målinger og/eller boringer.

Det er utført en kvartærgeologisk kartlegging av dalbunnen i Manndalen, Troms, i målestokk 1:10 000. Kartleggingen har som formål å gi en oversikt over utbredelsen av løsmassene i området og prosesser som påvirker disse og som kan forårsake skred. Identifisering av tidligere skred og områder hvor det foregår aktiv erosjon i dag er vektlagt. Resultatene som det rapporteres om her danner et grunnlag for videre geotekniske undersøkelser, skredfarevurderinger og sikringstiltak.

Rigorous quality control (QC) is one of the keystones to the success of any regional geochemical mapping programme. For the EuroGeoSurveys (EGS) GEMAS (Geochemical mapping of agricultural and grazing land soils) project 2211 samples (including field duplicates) of agricultural soil (Ap, Ap-horizon, 0-20 cm) and 2118 samples (including field duplicates) from land under permanent grass cover ("grazing land" -Gr, topsoil 0-10 cm) were collected from a large part of Europe, centrally prepared (air dried, sieved to <2 mm, homogenised and split into sub-samples) and randomised prior to being sent out to contract laboratories. QC consisted of (I) collection of a field duplicate at a rate of I in 20 field samples, (2) preparation of two large project standards ("Ap" and "Gr") for insertion between the routine project samples, (3) preparation of an analytical replicate from each field duplicate and (4) randomisation of all samples prior to analysis.

En kvartærgeologisk kartlegging av Bjerkvik, Nordland, er utført i målestokk 1:15 000. Kartleggingen har som formål å gi en oversikt over utbredelsen og typen av løsmasser i området samt prosesser som virker på disse og som kan forårsake skred. Identifisering av tidligere skred og områder hvor det foregår aktiv erosjon er vektlagt. Resultatene danner et grunnlag for videre geotekniske undersøkelser, skredfarevurderinger og sikringstiltak.
Kartleggingen viser at finkornige hav- og fjordavsetninger finnes flere steder i det kartlagte området, hovedsakelig langs og på dalsidene, men også enkelte steder hvor Elvegårdselva og Prestjordelva har erodert ned i slike avsetninger. Det er hovedsaklig langs disse elvene det er aktiv erosjon i dag. Ellers er det kartlagt større områder med breelv og elveavsetninger, samt strandavsetninger i overflaten. Finkornige hav- og fjordavsetninger ligger trolig under disse flere steder og på varierende dyp. Selve Bjerkvik sentrum ligger oppå grovere elveavsetninger (delta) med tykkelse på ~5 - > 15 m. Større breelvavsetninger finnes lengst i nord ved Storskogmoen og i øst ved Elvegårdsmoen.
Spor av tidligere skredaktivitet i hav- og fjordavsetninger er kartlagt i områdene Rapdalen, Elvelund og Myrvang. Her er det også aktiv erosjon i dag med til dels høye skråninger med hav- og fjordavsetninger.
Resultatene som presenteres i denne rapporten vil kunne være til hjelp i arealforvaltning og planlegging, og kan også danne grunnlag for undervisning, forskning og arkeologiske arbeider. I tillegg vil kartet kunne si noe om løsmassenes bruksegenskaper.