RØNTGENFLUORESCENS

Rapporten omhandler utførelse, resultater og tolkning av magnetiske målinger og X-Met (XRF) målinger (Ti02 og Fe-total) vesentlig innenfor de Fe-Ti-P mineraliserte lagdelte sekvensene i (gabbro )noritt-feltene på Mydland og i Bakka-området.
Videre er foretatt sammenligninger av resultatene fra de magnetiske feltmålingene, de petrofysiske lab.målingene og X-Met målingene (både rene feltmålinger og målinger på bearbeidede prøver).
Til slutt er tatt med noen avsnitt om malmteksturer og mineralkjemi samt estimater over tonnasjer og gehalter av Ti02, Fe og P for avgrensede mineraliserte delområder.
Feltbilder med kommentarer samt grunnlagsdata er tatt med i vedleggene.

XRF-analyses of products from beneficiation tests of Nakkan talc, made by OMYA GMBH, is described. The results are compared with earlier test-results from Nakkan and from the mine. The mineralogical compositions have been estimated from the chemical data. The purest talc products contain around 96-97% talc and, in addition, minor amounts of chlorite and carbonate. The carbonate-product "Mag 2" contains around 80% carbonate, 15% talc and 5% chlorite. Based on XRF analyses, the Ni content in the talc products is around 0,16%, which is comparable to earlier studies of Nakkan products, but lower than in products from the mine which contain around 0,24%. If similar procedures have been followed in the benefication process, a general lower content of Ni in the talc lattice from the Nakkan deposit compared to the mine is indicated. Instead, more Ni is bound in sulphides and spinels. Although not encountered earlier in the Altermark talc by the present author, possible trace amounts of As are weakly indicated. Since important trace elements occur in very small amounts or below the detection level by XRF, it is recommended to apply other analytical methods (ICP-AES, AAS, LECO) with lower detections levels to achieve more correct numbers.

As a part of the development of the Nakkan deposit in Altermark a study focused on mineralogy has been carried out. Detailed field inspections of drill cores from 1997 and 1998 are described. The inspection shows that zones contaminated by amphibole are very few and small. XRD, XRF and microscopic analyses were carried out from selected samples from the 1997-drill cores. Microprobe analyses have been carried out on selected samples from the talc mine, Store Esjeklumpen and the Nakkan deposits, with specific attention to the Ni-content in the talc-lattice. From this study it seems clear that there are large variations in the NI-content in the talc-lattice. From this study it seems clear that the magnetite content is much lower than previously indicated by the method based on removal of magnetic matter. From the XRF-chemical analyses, a method is described and used to estimate the mineral content of the samples. No clear differences are found regarding the content of talc, breunnerite and chlorite. But unfortunately, very few samples from the mine have been investigated, and more samples are urgently needed in order to make reliable conclusions.

The chemistry of products from benefication tests of Altermark talc made by Pluss-Staufer AG is described. The earlier conclusions that the ore is very pure when it comes to elements with potential risks to health have been confirmed, although minor amounts of Cr and Ni are present. Of major importance is the composition of talc-products from the Nakkan deposits, which is currently being investigated, and the current mine as well as their relationship to chemical composition of the crude ore. Pluss Stauffer has succeeded in making pure talc-products of high quality of the Altermark talc. Some slightly different results were obtained from the Nakkan ore, with respect to recovery and whiteness, which were also element characteristics of products, but with some small variations in the content of Ni and Cr. The content of Ni and Cr are lowest in the Nakkan product. Estimation of mineralogy from the chemical data, indicate that the amount of talc in the best products reaches around 95%, the remainder being carbonates and chlorite. In the present report a model is presented which explains the variations in the Ni and Cr contents in relation to the grade of talc-carbonate alteration. With progressive alteration of serpentinite to talc-carbonate the magnetite and Ni-bearing sulphides disappear. The Fe from magnetite moves into carbonate, talc and chlorite, while Ni from the sulphides moves into talc, and to a limited extent, into carbonate. Chromium, which is abundant in magnetite, moves primarily into chlorite, but to a much more limited extent also into talc.

XRF-chemistry and whiteness for talc-bearing rocks reported in report 98.068 are described. The major element distributions are more or less typical for talc-carbonate assemblages. But some of the samples have higher CaO-content than normal, due to contents of tremolite/actinolite; some have low LOI due to sparse amounts of carbonates.

Varmestrømmen i grunnfjelsområdet antas ut fra studier på 70-tallet å være rund 60 mW/m2. Varmeledningsevnen for vannmettede bergarter antas å være for: grunnfjellsbergartene 3,4 W/mK kambrosilurske overdekket 3,0 W/mK gang-og dypbergartene (syenittene) i Oslofeltet 2,2 W/mk (usikker) På grunn av lav varmeledningsevne antas temperaturgradienten å være betydelig høyere i gang- og dypbergartene i Oslofeltet enn i grunnfjellsområdet. Ut fra XRF/ICP-MS analyser samt data fra Raade (1974), antas et energibidrag fra radioaktivitet i det aktuelle området er som følgende: Gang- og dypbergarter fra perm: 1,7 +- 0,3 µ W/m3 Grunnfjellbergarter: 1,5 +- 0,2 µ W/m3 Ut fra analysene er det gunstigere varmestrømsverdier i grunnfjellsbergartene på Nesodden enn i området Bekkelaget-Klemetsrud. Det er lite trolig at de gunstige bergartene som finnes på Nesodden finnes igjen i Bekkelaget-Klemetsrud-området. Med stor sannsynlighet antas berggrunnen med dypet i området øst for Oslofjorden å bestå av de samme gneisbergartene som finnes i overflaten i det området.

Radon er et kjent problem i inneluft i Norge, som kan føre til lungekreft. Radon dannes kontinuerlig fra uran som forekommer naturlig i berggrunnen. Berggrunnen kan være en kilde for radongass til bolighus, men en mindre kjent kilde er tilslagsmaterialet som brukes i betong som pute under huset og dreneringsmasser rundt. Disse massene kan komme fra pukkbergarter med høye urankonsentrasjoner, som igjen kan gi høye konsentrasjoner av radongass innendørs. De permeable massene, som pukk og grus under hus, kan også gi en "tunneleffekt" for radongassen, fra berggrunnen og massene under huset og inn i huset hvor radongassen kan bli stående "stille" i kjellerrom med lite ventilasjon.
Dette prosjektet, "Radontrygge Byggeråstoff', som er et samarbeid mellom Statens StråIevern og NGU, vurderer forskjellige målemetoder for bestemmelse av urankonsentrasjon og utslipp av radongass fra pukk og grus i Norge.

Rapporten omhandler påvisning og dokumentasjon av to nye, post-magmatiske nikkel-(kobolt) sulfidmineraliseringer i
mantelperidotitter syd for Velfjorden i Brønnøy kommune.
I alt seks linser av mantelperidotitt (ultramafitt) er kartlagt i ulik detaljeringsgrad og prøvetatt med ulik prøvetetthet sommeren
2018. Til sammen 149 prøver ble først analysert på totalt svovel-innhold (TS) Leco ved NGU-Lab. To av linsene (Gunnardalen
og Bjørnbenken) skilte seg tydelig ut fra de øvrige og disse to ble fulgt opp med flere slags bulkanalyser samt mikroskopering.