UNDERSJØISK TUNNEL

I tidsrommet 15.9-19.9 1995 utførte NGU refleksjonsseismiske undersøkelser på oppdrag fra Statens vegvesen, Nordland. Et område i Vevelstadsundet ble undersøkt for et brualternativ og en eventuell undersjøisk tunnel. Et område ved Søvika og 4 områder ved Sør-Herøya og Tenna ble undersøkt for plassering av fergekai. Det er brukt differensiell satelittposisjonering (Satref og Diffstar). Sjøbunnskart i M 1:1000 med 1 m koteavstand er tegnet på grunnlag av ekkolodd målinger, korrigert for tidevannsvariasjoner. I Vevelstadsundet har sjøbunnskartet M 1:5000 og koteavstand 5 m. Fjellkotekart i M 1:1000 med 2 m koteavstand er tegnet på grunnlag av tolkning av seismisk profilering utført med Geopulse platesender som lyskilde og Topas som mottaker. I de undersøkte områdene er det ikke påvist vanndyp mindre enn 8 m andre steder enn langs land. Løsmassene ser ut til å bestå av skjellsand, unntatt ved Søvik hvor det er store leiravsetninger over antatt morene. I Vevelstadsundet ligger fjelloverflaten i dyprenna for det meste dypere enn kote -40. Ved Bjørnholmen ser det ut til at dyp til fjell er mellom 35 og 40 m. Ved Osodden kan fjelloverflaten ligge like høyt, men her er dataene mer usikre.

Statens Vegvesen i Møre og Romsdal planlegger bygging av en undersjøisk tunnel, kalt Averøytunnelen, mellom Stavnes i Averøy kommune og Tjørnvikneset-Klubb- neset i Kristiansund kommune. I denne sammenheng har Norges geologiske under- søkelse foretatt en regionalgeologisk vurdering av forholdene i området for den undersjøiske tunnelen. Hovedformålet med arbeidet har vært å foreta: 1) en sammenstilling av eksisterende geologisk informasjon, 2) en flyfototolkning av regionale og lokale lineamenter (her definert som sprekker, forkastninger og knusningssoner) i områdene rundt tunneltraseen, 3) en gjennomgang, vurdering og oppsummering av tidligere arbeider utført i forbindelse med Averøytunnelen.

NGU har utført geofysisk logging i borehull KH1 på Bjarkøy i forbindelse med planlagt undersjøisk tunnel til øya. Måling av resistivitet og seismisk P-bølgehastighet indikerer for det meste massivt, stabilt fjell. Stedvis i borehullet er det indikert soner med moderat lav resistivitet som faller sammen med lav seismisk hastighet og sprekkesoner observert på kjerner. Det er lite som tyder på dypforvitring i dette hullet. Meget svake IP-anomalier kan indikere leire, men dette er høyst usikkert.
Logging av kjerner i borehull KH1 og KH2 har ikke påvist leire av betydning. Dypforvitring er ikke påvist i borehullene, verken grunt eller i dypere deler av hullene. Dypforvitring er påvist i overflaten i nærheten av planlagt tunnelpåhugg og går generelt bare til noen få meters dyp også andre steder langs tunneltraseen og ikke ned til tunnelnivå. Produsert leire ved dypforvitring vil derfor ikke være noe problem i dypet. En forkastningssone i KH2 ved ca 32 m dyp viser kraftig oppsprekning grunnet bevegelser i forkastningen. Andre lignende lokale sprekkesoner må sannsynligvis forventes langs den planlagte tunneltraseen.
Fravær av leiromvandling og moderate resistivitetsverdier i knusningssoner er i samsvar med foreslått tolkningsmodell for sprekkesoner (Rønning et al. 2013)

Tolking av magnetiske data indikerer flere forkastnings-/svakhetssoner som må krysses med den planlagte tunnelen ved E39 under Romsdalsfjorden. Magnetiske dislokasjoner representerer sannsynligvis store regionale svakhetssoner knyttet til Møre-Trøndelag forkastningssonen (MTFS). En av disse sonene som sannsynligvis består av 3-4 parallelle svakhetssoner ligger mellom Otrøya og Tautra og noen andre ligger vest for Fiksdalen. Førstnevnte er det drevet tunnel gjennom tidligere, og erfaringer her kan være en indikasjon på hvilke problemer som kan oppstå under drivingen av den nye tunnelen. Tidligere undersøkelser langs MTFS viser at sonene kan være over to hundre meter brede og at hastigheten stedvis er lavere enn 2500 m/s, noe som karakteriseres som meget dårlig fjell.
Strøkretningen på de tolkede svakhetssonene varierer mellom Ø-V og VSV og ØSØ. En geologisk undersøkelse av disse strukturene der de er blottet på land anbefales på samme måte som Ganerød og Lutro (2011) gjorde for det tilsvarende Nordøyaneprosjektet for noen år siden. Svakhetssonene kan også karakteriseres på land eller på Tautra med 2D resistivitetsmålinger og refraksjonsseismikk. Ved å følge strukturene ut i fjorden fra det magnetiske kartet er det da mulig å forutsi hvor de kan påtreffes i den planlagte tunnelen og hvordan de vil opptre.

I et samarbeid med Statens vegvesen Region Midt har Norges geologiske undersøkelse (NGU) utført berggrunnsgeologisk og strukturgeologisk kartlegging i områdene der E39 er planlagt å krysse Romsdalsfjorden bl.a. med tunnel under fjorden. I tillegg har NGU vurdert om det finnes hittil ukjente ustabile fjellparti som kan være en trussel for den planlagte fjordkrysningen.
Et nytt Berggrunnsgeologisk kart i målestokk 1: 50.000, som dekker området rundt planlagte krysning av Romsdalsfjorden ved Molde, er utarbeidet. Det er også laget et vertikalsnitt over antatt geologi langs tunneltracé. Kjent kunnskap fra tidligere og resultater fra ny kartlegging i felt er benyttet. Bergartene i området er beskrevet og vist med bilder. Berggrunnsgeologien langs tunneltracéen er usikker under Romsdalsfjorden, og NGU anbefaler at dette forbedres ved at kjernene fra pågående boringer logges og resultatene inkluderes i vertikalsnittet langs tunnelen.
Strukturgeologien i området er kartlagt i detalj og satt inn i et regionalt bilde. Forkastninger og foldinger er beskrevet og detaljert informasjon om foliasjon og sprekkeplan er vist. Det gis en vurdering av seismisitet, en strukturgeologisk tolkning og mulige ingeniørgeologiske konsekvenser beskrives.
Det kjente ustabile fjellpartiet Oppstadhornet viser en konstant bevegelse på fra 1,7 til 2,7 mm pr. år. Dette har pågått over lang tid som en kontinuerlig prosess, og sannsynligheten for at hele partiet går i fjorden ligger mellom 1/1000 og 1/5000. Skulle det gå i fjorden må en påregne en oppskylling mellom 30 og 40 meter på sørsida av fjorden. To andre kjente ustabile fjellparti på vestsida av Otrøya, Bendsethornet og Ræstadhornet, har mindre volum, og en mulig flodbølge blir betydelig mindre. Sannsynligheten for at disse går i fjorden er mindre enn 1/5000. Over Otrøya og Julneset er det foretatt InSAR-analyser uten at disse viser tegn til hittil ukjente ustabile fjellparti.

This survey was carried out in cooperation with the Norwegian Public Roads Administration (Statens vegvesen) to aid and supplement the construction of a major tunnel in Arsvågen, Rogaland. Essentially, this work follows up ROGFAST project which also included resistivity measurements at the island of Kvitsøy just south of the new survey area. It is also in close connection to another NGU project which tested the efficiency of 2D resistivity method in marine environments. Our aim is to utilize the results of the aforementioned report in order to be able to discard the sea water effect and thereafter detect and characterize possible fracture sones which may affect the stability of the tunnel contruction at hand.

Statens vegvesen, Region Midt, planlegger krysning av Romsdalsfjorden med tunnel. Prosjektet er en del av E39 og den aktuelle parsellen er kalt Vik – Julbøen. Denne består av hengebru over Julsundet fra Julbøen på fastlandet til Nautneset på Otrøya og videre med tunnel under fjorden fra Otrøya til Vik i Tomrefjorden.