GEORADAR

Georadarmålinger er utført i 5 områder rundt Gardermoen lufthavn i for- bindelse med Faneprosjekt Gardermoen. Formålet med undersøkelsen var å finne egnete områder for studie av forurensningstransport i umettet sone. Rapporten gir en kort beskrivelse av georadaropptakene, mens tolkning er overlatt til oppdragsgiver etter ønske. Penetrasjonsdypet varierte mellom 15 og 20 m. Målingene har de fleste steder gitt en detaljert avtegning av strukturer i avsetningene i de undersøkte områder (vesentlig breelvavset- ninger). Grunnvannsspeilet kom også godt frem på opptakene de fleste steder. Skrålagning var best synlig ved bruk av 50 MHz antenner (framfor 200 MHz antenner).

Etter forespørsel fra firma Johansen Granitt A/S, Sarpsborg, har NGU utført geofysiske målinger ved et trondhjemitt-brudd i Tolga kommune, Hedmark.
Formålet med undersøkelsen var å kartlegge dyp til fjell i nærheten av eksisterende bruddområder, som et ledd i planlegging av videre drift. Geofysiske metoder som ble anvendt var georadar og refraksjonsseismikk.
I området like vest og SV for bruddet er dyp til fjell i størrelsesorden 4-6 m. Mot sør og SSØ øker dyp til fjell, og det er indikert et maksimumsdyp på 16 m. Området like øst og NØ for bruddet har dyp til fjell i området 5-7 m. Lokalt ligger imidlertid dyp til fjell i området 8-12 m. Seismisk hastighet i fjell er høy (5430-6380 m/s), og dette indikerer at fjellet er massivt.

Rapporten omhandler resultatene fra grunnvannsundersøkelser på åtte løsmasse-lokaliteter, langs hovedvassdragene i kommunen. Undersøkelsene viser gode muligheter ved Fredmo. Deltaet til Stordalselva i Sstordalsvann viser gode muligheter for store vannuttak, men vannkvaliteten var ikke helt god med for høyt nitrat- og jerninnhold. De øvrige områdene var dominert av finsedimenter, som er lite egnet for grunnvannsuttak.

Det er utført georadarmålinger og vertikale elektriske sonderinger i Esebotn ved Balestrand, Sogn og Fjordane. Hensikten med georadarundersøkelsene var å kartlegge løsmassestrukturer, grunnvannsstand og evt. saltvannsinntrenging fra Esefjorden. Målingene ble supplert med vertikale elektriske sonderinger i form av motstands- og IP-målinger. En ville med dette forsøke å kartlegge undergrun- nens elektriske motstandsforhold, og se om IP-målingene kunne skille marin leire (gir IP-effekt) fra salt grunnvann (liten eller ingen IP-effekt). Georadaropptakene ga stedvis meget gode data, med stort nedtrengningsdyp og tydelig skråstilt lagdeling og tilhørende topplag og bunnlag. En opptegning av radarbølgenes penetrasjonsdyp gir klare indikasjoner på at Eseelva påvirker grunnvannsstrømningen og dermed også saltvannsinntrengingen. De vertikale elek- triske motstandsmålingene gir skiftende lagdelinger ned til 10-12 m dyp, som korresponderer med observasjoner fra borhull i området. Modellberegningene har videre gitt et tykkere lavmotstandlag over fjell. IP-målingene har ved kun en sondering (VES2) kunne indikere at lavmotstndslaget skyldes salt grunnvann og ikke leire, men en har ikke andre IP-målinger over leire som kan verifisere dette. Negative IP-verdier har ellers gjort det umulig å skille mellom salt grunnvann og marin leire som årsak til dette lavmotstandslaget.

Det er utført georadarmålinger langs 12 profiler ved Eresfjord i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Hensikten med undersøkelsene var å få en grov oversikt over løsmassestrukturer, grunnvannsstand og dyp til marin leire. Georadarmålingene ga meget gode opptak, som viser elveavsetningens tykkelse og lagdeling over godt ledende marin leire. Lagdelingen viser klassisk deltaut- bygging med topset-, foreset- og bottomset-lag. Den underliggende leira er forholdsvis dagnær (0-10 m) i sørlige deler av det undersøkte området, mens den ligger dypere (35-40 m) lengre ut mot Eresfjorden i nord. Opptakene viser at vifta som er utspylt fra Kanndalen, er avsatt før hoveddalens elveavsetning. Dette er interessant med henblikk på grunnvannsuttak. Løsmassene i vifta (eldre avsetning) inneholder trolig mindre humus enn hoveddalens løsmasser (yngre av- setning). En eventuell grunnvannsbrønn bør derfor primært bores i vifta. Materialet i vifta ser forøvrig ut til å være nokså ensgradert.

Det er utført georadarmålinger i to områder nord for Gardermoen lufthavn i forbindelse med Faneprosjekt Gardermoen. Formålet med undersøkelsen var å finne egnede områder for studie av forurensningstransport i umettet sone. Avsetningene i området Moreppen-Vigsteinmoen er dominert av breelvavsatt materiale med marint materiale lengst i vest. Opptakene viser økende dyp til grunnvannsspeil mot øst og skrålagning som stort sett heller nedover mot vest. Mulig bunn av topplag sees i flere profiler på 1-5 m dyp, der dypet øker mot øst. Avsetningens bunnlag er indikert på flere opptak ved utflatning av skrå reflektorer. Refleksjonsmønsteret er kaotisk, og dette representerer vanligvis grovkornige avsetninger. Avsetningene i området Flatnertjernet er dominert av vindavsatt materiale. Opptakene viser at grunnvannsspeilet heller svakt nedover mot øst. Lengst i sees skrålagning som indikerer at vindavsetningene kan være tynne i dette området. Mulige gamle elvekanaler er indikert ved trauformete reflektorer. Et kaotisk refleksjonsmønster representerer trolig grovkornige avsetninger. Grensen mellom vindavsatt og breelvavsatt materiale er ikke påvist.

På oppdrag fra Carl.H. Knudsen AS, har NGU utført georadarmålinger i et område rundt Nordmokorset i Nannestad kommune. Formålet med undersøkelsen var å forsøke å finne best egnet område for videre boringer i forbindelse med grunn- vannsuttak fra løsmasser. Georadaropptakene viser stort sett grunnvannsspeil på 2-6 m dyp. Penetrasjonen er jevn og moderat, og i gjennomsnitt kan det sees reflektorer ned til 400 ns. Refleksjonsmænsteret er stort sett kaotisk, noe som vanligvis indikerer sandige eller grovere avsetninger. Stedvis sees struk- turer som er vanlige i vind- og breelvavsetninger. Disse to avsetningstypene kan ikke skilles fra hverandre ved tolkning av opptakene. Boringer som er utført i området viser stort sett finsand. Som indikatorer på grove avsetnings- typer ble det først og fremst sett på refleksjonsmønster og penetrasjonsdyp. Stort penetrasjonsdyp og kaotisk refleksjonsmønster er ofte indikasjoner på grovere avsetninger. Disse to parametrene varierer lite innenfor det undersøkte området. Opptakene indikerer allikevel et område med grovere avsetninger

Refleksjonsseismiske målinger, georadarmålinger og vertikale elektriske son- deringer er utført i Tanadalen i Finnmark som et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Tromsø og NGU. Formålet med undersøkelsene var å få en over- sikt over Tanadeltaets geometri og indre strukturer. De refleksjonsseismiske målingene ble utført ved utløpet av Tanaelva. Opptakene var av svært god kvalitet og viser; 1) detaljerte strukturer i deltaavsetningen, 2) en skarp grense mot underliggende glasimarine sedimenter (80-90 m dyp), strukturer i de glasimarine sedimentene, 4) detaljert bilde av fjelltopografien under sedimentene (140-205 m dyp), 5) strukturer i fjell. Georadarmålinger er utført ved tre lokaliteter langs Tanaelva. Opptakene viser detaljerte strukturer i de øvre deler av deltaet/elveavsetningene. De vanligste er skrålagning (foresets) og trauformete strukturer. Penetrasjonsdypet lå i gjennomsnitt på ca. 20 m, men i enkeltområder på over 30 m. I noen områder ble penetrasjonsdypet sterkt svekket, vesentlig på grunn av salt porevann. Dette bekreftes av vertikale elektriske sonderinger.

Formålet med undersøkelsene var å kartlegge løssmasser egnet for infiltrasjon av avløpsvann. Kartleggingen inngår i prosjektet: Inderøy - Modellkommune for aavløpssanering i spredt bebyggelse, som er et samarbeidsprosjekt mellom Jordforsk, NGU, Landbrukskontoret i Inderøy og Inderøy kommune. Georadar ble benyttet som den eneste geofysiske metoden. I alt ble det målt 27 georadar- profiler fordelt på 16 lokaliteter. Tolkningene indikerer at mektighet av mulig egnet materiale er mindre enn 2 m langs 6 av profilene, mens det langs de øvrige profilene er funnet begrensede områder med mektigheter på 2,5-3,0 m eller mer. Disse områdene utgjør vel 1,5 km av en samlet profillengde på vel 5,4 km. Georadarmålinger har vist seg velegnet til å avgrense områder hvor det vil være aktuelt med oppfølgende vurdering av infiltrasjonsmulighetene. Det er imidler- tid stor forskjell fra lokalitet til lokalitet når det gjelder usikkerhet i tolkningene. Alternative tolkninger for en del profiler vil gjennomgående med- føre mindre mektighet av mulig egnede løsmasser enn angitt.

Etter oppdrag fra Forsvarets Bygningstjeneste (FBT), Hamar har NGU utført geofysiske målinger over tre deponier og to tankanleggsområder ved Gardermoen flystasjon, Ullensaker kommune, Akershus. Metodene som ble anvendt var magnetometri, elektromagnetiske målinger (EM 31) og georadar. I deponiområdene har det for en stor del vært mulig å kartlegge omriss av deponiene. Det var ikke mulig å kartlegge dyp eller volumforhold i deponiene. Stedvis ble tolkningen vanskeliggjort på grunn av støykilder (medførte enkelte steder kraftig støy, spesielt i område 029). I område 034 var det ikke mulig å påvise flere tanker enn de man på forhånd kjente beliggenheten av. Mulige tilførselsrør til/fra tanker ble imidlertid indikert. I område 020 ble det indikert to tanker. Målingene viste også at tanker kan være gravd opp i dette området.