SPREKKESONE

Det er gjennomført en berggrunnsgeologisk rekognosering av følgende fire områder: I Veiholmen (deler av Hitra, Frøya og Smøla), II Ytre Vikna, III Kyststrøket Aure-Tustna (med den sydlige delen av Smøla) og IV Hustad. Arbeidet har vært delt: et delprosjekt Fjernanalyse og et delprosjekt Berggrunn.Delprosjekt Fjernanalyse har omfattet tolkning av satelitt- og flybilder, batymetriske kart (mindre deler av området), aeromagnetiske kart, noen seismiske profiler (område I) og et forsøk på integrering av disse tolkningene. Jordskjelvdata fra områdene er også presentert. Delprosjekt Berggrunn har omfattet sammenstilling av eksisternde data og utfyllende kartlegging med spesiell vekt på strukturgeologi, særlig sprekkesystemer. Resultatene er presentert i form av kart og rosediagrammer for lineamanter og målte sprekker, samt petrografisk beskrivelse av bergartene. Siste kapittel i rapporten gir en vurdering av

Det er gjennomført en berggrunnsgeologisk rekognosering av føolgende fire områder: I Veiholmen (deler av Hitra, Frøya og Smøla), II Ytre Vikna, III Kyststrøket Aure-Tustna (med den sydlige delen av Smøla) og IV Hustad. Arbeidet har vært delt: et delprosjekt Fjernanalyse og et delprosjekt Berg- grunn. Delprosjekt Fjernanalyse har omfattet tolkning av satellitt- og fly- bilder, batymetriske kart (mindre deler av området), aeromagnetiske kart, noen seismiske profiler (område I) og et forsøk på integrering av disse tolkningene. Jordskjelvdata fra områdene er også presentert. Delprosjekt Berggrunn har omfattet sammenstilling av eksisterende data og utfyllende kartlegging med spesiell vekt på strukturgeologi, særlig sprekkesystemer. Resultatene er presentert i form av kart og rosediagrammer for lineamenter og målte sprekker, samt petrografisk beskrivelse av bergartene. Siste kapittel i rapporten gir en vurdering av styrken og svakhetene i resultatene.

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk skal planlegge kraftutbygging i Meråker, hvilket blant annet innebærer oppdemming til et høyere nivå av Fjergen. I den forbindelse var det av interesse å skaffe seg kjennskap om løsmassemektigheter og fjellkvalitet, og NGU fikk i oppdrag å utføre seismiske målinger på de aktuelle lokaliteter. Det ble ialt målt 17 profiler, hvorav 4 var hel eller delvis under vann. Løsmassemektigheten var de fleste steder meget liten, lydhastighetene tydet på godt fjell, med noen få unntak.

NGU har kartlagt grunnvannsforekomster i Øystre Slidre kommune. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanleggingen, særlig innen vannforsyningssektoren. Informasjonen på kartene kan deles inn i: 1) Avgrensning av grunnvannsforekomster i løsmasser og en klassifisering av løsmassenes vanngiverevne i GOD-MIDDELS-DÅRLIG 2) Forekomstenes egnethet som drikkevannskilde; klassifisering ut fra dagens arealbruk, evt. arealkonflikter og forurensingsfare. 3) Lokalisering med referansenummer av utførte sonderboringer, testpumpinger og geofysiske undersøkelser, og av eksisterende rørbrønner (produksjons- brønner). 4) Klassifisering av berggrunnens vanngiverevne i GOD-MIDDELS-DÅRLIG 5) Større sprekker og forkastninger. 6) Lokalisering med referansenummer av borebrønner i fjell; angivelse av dyp og kapasitet.

NGU har kartlagt grunnvannsforekomster i Vestre Slidre kommune. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversikts- planleggingen, særlig innen vannforsyningssektoren. Informasjonen på kartene kan deles inn i: 1) Avgrensning av grunnvannsforekomster i løsmassenes vanngiverevne i GOD-MIDDELS-DÅRLIG 2) Forekomstenes egnethet som drikkevannskilde; klassifisering ut fra dagens arealbruk, evt. arealkonflikter og forurensingsfare. 3) Lokalisering med referansenummer av utførte sonderboringer, testpumpinger og geofysiske undersøkelser, og av eksisterende rørbrønner (produksjons- brønner). 4) Klassifisering av berggrunnens vanngiverevne i GOD-MIDDELS-DÅRLIG. 5) Større sprekker og forkastninger. 6) Lokalisering med referansenummer av borebrønner i fjell; angivelse av dyp og kapasitet.

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk planlegger kraftutbygging i Meråker, og som et ledd i prosjekteringen fikk NGU i oppdrag å utføre seismiske refraksjonsmålinger på en rekke lokaliteter. Det ble målt 24 profiler med en samlet lengde av ca 3500 m. Løsmassemektigheten var de fleste steder meget liten og nådde maksimalt ca. 20 m. Lydhastigheten i fjell var de fleste steder 4300 m/s eller høyere, hvilket tyder på godt fjell.

Det ble målt 4 profiler på tilsammen ca. 1,5 km over olivinforekomster nær Åheim. Hensikten var å kartlegge områder med oppsprukket olivin og uforvitret olivin samt å få en oppfatning av om seismiske refraksjonsmålinger ville være velegnet til å skille mellom mer og mindre forvitrede partier. Måleresultatene tyder på at lydhastigheten i fjellet varierer innenfor meget vide grenser. Sannsynligvis er hastighetsreduksjonen noenlunde proposjonal med graden av oppsprekking.

NGU har kartlagt grunnvannsforekomster i Nord-Aurdal kommune. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanleggingen, særlig innen vannforsyningssektoren. Informasjonen på kartene kan deles inn i: 1) Avgrensning av grunnvannsforekomster i løsmasser og en klassifisering av løsmassenes vanngiverevne i GOD-MIDDELS-DÅRLIG. 2) Forekomstenes egnethet som drikkevannskilde; klassifisering ut fra dagens arealbruk, evt. arealkonflikter og forurensingsfare. 3) Lokalisering med referansenummer av utføre sonderboringer, testpumpinger og geofysiske undersøkelser, og av eksisterende rørbrønner (produksjons- brønner). 4) Klassifisering av berggrunnens vanngiverevne i GOD-MIDDELS-DÅRLIG. 5) Større sprekker og forkastninger. 6) Lokalisering med referansenummer av borebrønner i fjell; angivelse av dyp og kapasitet.

NGU har kartlagt grunnvannsforekomster i Vang kommune. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanlegging- en, særlig innen vannforsyningssektoren. Informasjonen på kartene kan deles inn i: 1) Avgrensning av grunnvannsforekomster i løsmasser og en klassifisering av løsmassenes vanngiverevne i GOD-MIDDELS-DÅRLIG. 2) Forekomstenes egnethet som drikkevannskilde; klassifisering ut fra dagens arealbruk, evt. arealkonflikter og forurensingsfare. 3) Lokalisering med referansenummer av utførte sonderboringer, testpumpinger og geofysiske undersøkelser, og av eksisterende rørbrønner (produksjons- brønner). 4) Klassifisering av berggrunnens vanngiverevne i GOD-MIDDELS-DÅRLIG 5) Større sprekker og forkastninger 6) Lokalisering med referansenummer av borebrønner i fjell; angivelse av dyp og kapasitet.

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk planlegger kraftutbygging i Meråker, og som et ledd i prosjekteringen fikk NGU i oppdrag å utføre seismiske refraksjons- målinger på 3 lokaliteter. Det ble målt 12 profiler med en samlet lengde av ca. 3200 m. Hensikten var å skaffe opplysninger om løsmassenes art og mektig- het samt fjellets kvalitet. Med noen unntak ved Hernes var lydhastigheten i fjellet så høy at det tyder på godt fjell.