BREELVAVSETNING

Resistivitetsmålinger på Fremo, Melhus kommune ble utført innenfor KARMA 3D Prosjektet ved Norges geologiske undersøkelse. KARMA 3D tar i bruk nye 3D modellerings- og visualiseringsverktøy for å kunne utvikle mer brukertilpassede løsninger for leveranse og bruk av geologisk kunnskap og data. Formålet med arbeidet var å undersøke dybden ned til grunnvannsnivået og hvordan dette varierer over et større område og om mulig si noe om variasjoner i kornstørrelse (gruskvaliteter) i avsetningen.

Det kvartærgeologiske fylkeskartet Østfold i M.125 000 er basert på tidligere kartlagte områder i M 1:50 000, og videre kartlegging i et område dekket av de fem grensekartene Vestmarka, Stangebrot, Øymark, Aspern og Kornsjø, regnet fra nord til sør. I rapporten her gis en kort oversikt over den kvartærgeologiske historien som er mest relevant for ylkeskartet og dets innhold, samt kort omtale av de ulike løsavsetninger og spor etter spesielle geologiske hendelse. De fleste løsavetningene i fylket er dannet i siste del av siste istid og i isavsmeltingsfasen for den store innlandsisen som på sitt største nådde helt ut til ytterkanten av kontinentalsokkelen. Iskanten trakk seg etter hvert tilbake fra kysten i sørvest og innover i landet mot nordøst, og hele Østfold var nesten isfritt for 11000 år siden, da iskanten i nordøst lå ved nordenden av Rømsjøen. Brebevegelsen over hele fylket har stort sett vært fra NØ mot SV, med mindre avvik i tid og lokale avvik i retning i noen områder.

Kvartærgeologisk kartlegging i Lierne kommune ble utført av NGU i 1989-1990, og manuskriptkart ble sammentegnet i målestokk 1:100 000 som vedlegg i en rapport til kommunen. I senere år er det gjort betydelige oppdateringer av kartet basert på tolkninger av bedre flyfotografier hentet ut fra internet (norgeibilder.no og norgeskart.no), og samtidig er digitaliseringen tatt opp igjen ved NGU slik at kartet nå kan publiseres.
Rapporten omfatter en beskrivelse av løsmassene og istidshistorien i kartområdet. Det er tatt med et par eksempler på lagfølger av løsmasser og også inkludert fotografier som beskriver landskap og ulike løsavsetninger. Morenemateriale transportert og avsatt av innlandsisen dominerer løsmassene her, men breelvmateriale og forvitringsmateriale dekker også betydelige arealer, i tillegg til myr. Dominerende brebevegelse over området har vært i vestlig retning, fra Sverige og mot norskekysten. Mye av morenematerialet er korttransportert, tatt opp fra berggrunnen lokalt og avsatt nær kildeområdet, fra 0 til få km fra opptakssted. Men en del observasjoner av langtransportert materiale er også registrert sporadisk i hele området, og et slikt eksempel er gitt ved funn av flyttblokk av rød sandstein på Hestkjølen ca 1200 moh. Nærmeste sted der den røde sandsteinen fins i fast fjell er i Sverige mange km øst for Hestkjølen. Innlandsisen smeltet og forsvant fra Lierne for rundt 10 200 år siden, og etter det er det stort sett elveavsetninger, myr-/torvdannelser og erosjon og utrasninger i noen fjellsider som har preget prosessene og løsavsetningene i Lierne.

Det kvartærgeologiske fylkeskartet i M 1:300 000 er basert på tidligere kartlagte områder i M 1:50 000, og en enklere kartlegging basert på flyfototolkning i 2004–2009 i resten av fylket. I rapporten her gis en kort oversikt over den kvartærgeologiske historien som er mest relevant for fylkeskartet og dets innhold, samt omtale av de ulike løsavsetninger og spor etter spesielle geologiske hendelser. Med enkelte kjente unntak er de fleste løsavsetningene i fylket dannet i siste istid og i isavsmeltingsfasen for den store innlandsisen som på sitt største nådde helt ut til kontinentalsokkelen. Iskanten trakk seg tilbake fra kysten i vest og i sør innover i landet, og hele Hedmark fylke var isfritt for ca. 9500 år siden. Brebevegelsen har variert over tid og i retning, men i hovedtrekk vært rettet mot NV og N i nordlige deler, nord for Jutulhogget, og mot S i sørlige deler, med mindre avvik i noen områder.

Det kvartærgeologiske kartet Glomfjord 1928 I, M 1:50 000, bygger på kartlegging i 1992–2014, med største feltinnsats de første årene, 1992–1996. Kartet dekker et typisk kystlandskap i Nordland, med fjorder og fjelldaler, og med alpine fjellområder mot øst. I nordvest er indre deler av strandflaten representert. Dette er en landoverflate som ligger 50–100 m både over og under dagens havnivå, for eksempel i Grimstad–Mevika området.
Innlandsisen som dekket landet for 11500 år siden og lenge før den tiden, eldre og yngre isbreer, havet, elvene og tyngdekraften (for eksempel i forbindelse med ras) har satt sine sterke og særegne preg på landskapet og løsmassene i området. Høyeste havnivå etter istiden nådde 120 moh i området. Morenemateriale og breelvavsetninger dekker ca. 17,5 % av arealet, mens hav-, fjord- og strandavsetninger dekker ca. 1,3 %. Elveavsetninger (sand og grus) fra hele etter-istiden dekker ca. 0,6 %, mens fjellgrunn, med eller uten tynt dekke av løsmasser eller organisk materiale (torv, humus), i tillegg til innsjøer dekker resten av arealet over havnivå (70 %).