BREELVAVSETNING

Det er utført georadarmålinger i to områder nord for Gardermoen lufthavn i forbindelse med Faneprosjekt Gardermoen. Formålet med undersøkelsen var å finne egnede områder for studie av forurensningstransport i umettet sone. Avsetningene i området Moreppen-Vigsteinmoen er dominert av breelvavsatt materiale med marint materiale lengst i vest. Opptakene viser økende dyp til grunnvannsspeil mot øst og skrålagning som stort sett heller nedover mot vest. Mulig bunn av topplag sees i flere profiler på 1-5 m dyp, der dypet øker mot øst. Avsetningens bunnlag er indikert på flere opptak ved utflatning av skrå reflektorer. Refleksjonsmønsteret er kaotisk, og dette representerer vanligvis grovkornige avsetninger. Avsetningene i området Flatnertjernet er dominert av vindavsatt materiale. Opptakene viser at grunnvannsspeilet heller svakt nedover mot øst. Lengst i sees skrålagning som indikerer at vindavsetningene kan være tynne i dette området. Mulige gamle elvekanaler er indikert ved trauformete reflektorer. Et kaotisk refleksjonsmønster representerer trolig grovkornige avsetninger. Grensen mellom vindavsatt og breelvavsatt materiale er ikke påvist.

På oppdrag fra Carl.H. Knudsen AS, har NGU utført georadarmålinger i et område rundt Nordmokorset i Nannestad kommune. Formålet med undersøkelsen var å forsøke å finne best egnet område for videre boringer i forbindelse med grunn- vannsuttak fra løsmasser. Georadaropptakene viser stort sett grunnvannsspeil på 2-6 m dyp. Penetrasjonen er jevn og moderat, og i gjennomsnitt kan det sees reflektorer ned til 400 ns. Refleksjonsmænsteret er stort sett kaotisk, noe som vanligvis indikerer sandige eller grovere avsetninger. Stedvis sees struk- turer som er vanlige i vind- og breelvavsetninger. Disse to avsetningstypene kan ikke skilles fra hverandre ved tolkning av opptakene. Boringer som er utført i området viser stort sett finsand. Som indikatorer på grove avsetnings- typer ble det først og fremst sett på refleksjonsmønster og penetrasjonsdyp. Stort penetrasjonsdyp og kaotisk refleksjonsmønster er ofte indikasjoner på grovere avsetninger. Disse to parametrene varierer lite innenfor det undersøkte området. Opptakene indikerer allikevel et område med grovere avsetninger

Denne rapporten er blitt til som en del av NGUs bidrag til Berdal Strømmes prosjekt "Korgen vannverk"; en del av ENSIS -94 prosjektet i forbindelse med de Olympiske Vinterleker 1994 på Lillehammer. Rapporten lister opp all litter- aturen og datamaterialet som NGU har på Korgenområdet og det nærliggende Hove- moen-området. Et sammendrag av innholdet i hver rapport er også gitt, samt en beskrivelse av geologien og hydrogeologien i området.

Som et samarbeidsprosjekt mellom NGU og Høgskulen i Sogn og Fjordane er det utført georadarmålinger ved Bjorli og Lesjaskogsvatnet, Lesja kommune, Oppland. Målingene ble utført i forbindelse med generell kvartærgeologisk og hydrogeo- logisk kartlegging. Både ved Bjorli og Lesjaskogsvatnet ble det oppnådd data av god kvalitet. Opptakene viser stedvis detaljerte strukturer i elve- og breelvavsetninger. Disse strukturene er i opptakene indikert ved et hauget, kaotisk eller skrått refleksjonsmønster (der hauget mønster opptrer hyppigst). I følge et vanlig benyttet skjema som knytter hendelser i georadaropptak til avsetningstype og lagdeling, representerer de nevnte mønstre vesentlig sandige avsetninger (med eller uten grus). Dette er i overensstemmelse med resultater fra sonderboringer i området. Videre sees overflaten av eskere i noen opptak, og grunnvannsspeil kommer klart fra flere steder. Fjellreflektoren sees tydelig på de fleste opptak og indikerer at dyp til fjell kan være opptil 40-50 meter sentralt i dalen. Det er indikert gode muligheter for uttak av grunnvann langs de sentrale deler nær Rauma og Lesjaskogsvatnet.

For Asplan Viak AS er det utført georadarmålinger ved Ringnes Imsdals tapperi i Imsdalen, Stor-Elvdal kommune, Hedmark. Hensikten med målingene var å undersøke avsetningstype og dyp til fjell i området ved grunnvannsuttaket. Av spesiell interesse var det å få vurdert hvorvidt grunnvannsforekomsten får infiltrert vann fra elva Imsa som renner nær uttaksområdet og deretter foreslå områder for videre undersøkelser i form av boringer. Det ble målt til sammen seks georadarprofiler med en samlet lengde på ca. 2,4 profilkm. Georadaropptakene indikerer grovkornige avsetninger ned til fjell langs de fleste profiler. Dyp til fjell er stedvis vanskelig å tolke, men flere tidligere utførte boringer i området var til god hjelp ved tolkningen. Dyp til fjell er i størrelsesorden 5-10 m i de mest interessante områder. Et framstilt kotekart over fjellnivå indikerer at fjelloverflaten grovt sett ligger 4-5 m lavere enn elvenivå og at løsmassene kan bli infiltrert av elvevann. For å få bestemt massetype og dyp til fjell mer sikkert, er det foreslått boringer ved noen lokaliteter.

Det er utført georadarmålinger og vertikale elektriske sonderinger (VES) ved Misvær, Skjerstad kommune, Nordland. I den nordlige del av det undersøkte området (Høgmoen-Vika, nær sjøen) ble målinger (både georadar og VES) utført for å vurdere mulighetene for uttak av salt grunnvann til bruk i eventuelt framtidig fiskeoppdrettsanlegg på land. I den sørlige del av måleonrådet (Mohus og Menes) ble georadarmålinger utført for å undersøke mulighetene for uttak av ferskt grunnvann til vannforsyning for Misvær. Ved Mohus er det trolig gode muligheter for uttak av grunnvann. Georadaropp- takene viser skrå reflektoer til dyp på minst 25 m og indikerer grovkornige breelvavsetninger. Ved Menes er det kun målt ett georadarprofil, der opptaket viser beskjedne penetrasjonsdyp og indikerer uegnete masser for uttak av grunnvann.

I forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging innenfor kartblad Åndalsnes (1320 III) er det urført georadarmålinger langs 7 profiler ved 3 lokaliteter i Isterdalen i Rauma kommune.De 3 lokalitetene er Soggemoen, Hanekamhaug og Brasmarka, og deres beliggenhet er vist i kartbilag 98.099-01. Formålet med målingene var å undersøke løsmassenes avsetningsretning (profilene P1-P4). Ved Brasmarka er det fra tidligere tider rapportert om flere sirkelrunde, vannfylte hull i markoverflata, i et ellers flatt terreng. Hullene kan neppe forklares som dødisgroper (Follestad, pers.med.). Bare ett av hullene er i dag bevart. Dette har en diameter på ca. 10 m. Det ble utført georadarmålinger langs tre profiler ved dette hullet (P5-P7). Georadarmålingene i Isterdalen har avdekket skrålag som indikerer en delta- utbygging fra Romsdalen og inn i Isterdalen. Ved Brasmarka viser georadaropp- takene et kaotisk reflektormønster som kan skyldes vekslende strømningsforhold der elvene Istra og Rauma møtes.

Høsten 1997 ble det igangsatt et samarbeidsprosjekt mellom Arcus Produkter AS , Nesset kommune, Romsdal næringsmideltilsyn og NGU. Målet for prosjektet var å klarlegge hvorvidt grunnvann fra Syltebøen i Eresfjord var egnet som råvann for kommersiell produksjon av naturlig mineralvann.
Med bakgrunn i den dokumentasjon som er fremlagt for de hydrologiske og geologiske forhold i Eresfjord, samt den omfattende dokumentasjonen som er fremlagt for vannkildens mineralogiske, organisk kjemiske, radiologiske og bakteriologiske kvalitet, konkluderes det med at grunnvannet på Syltebøen er velegnet for produksjon av naturlig mineralvann.
Grunnvannets fremste særtrekk er et meget lavt mineralinnhold hvilket antas å kunne framaheves som et fortrinn ved markedsføring av produktet.

I et samarbeid med Lesja kommune er det satt i gang et opplæringsprosjekt i grenseområdet mellom fagene kvartærgeologi og hydrogeologi for å styrke integrering av kunnskap mellom disse fagfeltene.
Dette vi danne grunnlag for valg av strategier for kartleggingen av løsmasser og grunnvannsundersøkelser. Videre vil prosjektet se på anvendelse av utstyr og gi anbefalinger slik at sammenhengen mellom avsetningstype, dannelse og hydrogeologi kan bli undersøkt på en tilfredsstillende måte. Det er utført 7 boringer i avsettningene ved Lora og Grøna. Boreresultater ved Lora støtter den kvartærgeologiske tolkningen med hensyn til avsetningens dannelse (genese) som en breelvavsetning. Denne er avsatt som en vifte ut over brekammer-/bresjøavsetninger i øst. Ved Grøna ble det avsatt mere stein og blokkrike avsetninger under isavsmeltningen. Dette samsvarer godt med de registrerte geotekniske parametrene.
Disse boringer til 20 - 30 m er foretatt med etterfølgende nedsetting av sammensveisete stålfullrør med to meter stålfilterrør nederst. På grunn av tekniske begrensninger ble det tatt ut vannprøver fra 5 av det 7 boringer. Vannprøver ble analysert i NGU-lab og viser lavt innhold av ioner. Grunnvannskvaliteten er også tilfredsstillende i forhold til drikkevannsforskriften.
Videre framdrift mht endelig fastsetting av vannmengder og en endelig drikkevannnskvalitet vil innebære oppfølgende undersøkelser med bl.a. overvåkning av vannstand i elver og grunnvannsspeil, samt boring av testbrønner. Strømmingsforholdene må utredes med fokus på vannkvalitet i forskjellige grunnvannsmiljøer, f. eks. ved Lora. For å kunne planlegge en eventuell framtidig utvinning av grunnvanns reservoarene, er boringer med opptak av sedimentprøver nødvendig.

Rapporten er skrevet av deltakerne på ekskursjonen (masterstudenter fra UiB), med innspill fra faglig ansvarlig og leder (Lars Olsen, NGU/UiB). Tematisk omhandler rapporten én del med innledning og litteraturliste for ekskursjonen (I), en annen del med dagsrapporter fra besøkte lokaliteter (II A) og en tredje del med faglige temaer belyst på et seminar avhold som første dag på ekskursjonen (II B). Ekskursjonen inneholdt et bredt spekter av kvartærgeologiske dannelser, inkludert kalktuff, grotter og karstfenomener, ulike landformer både i løsmasser (breelvløp, lateralrenner, slukrenner, slukåser, eskere, drumliner, etc.) og fast fjell (bergrenner, jettegryter, isskuringsstriper), og forskjellige avsetninger og lagfølger, nok til å dekke 8-9 dagers ekskursjon.