BREELVAVSETNING

Investigations of sand and gravel aquifer below the marine limit in Solør, southeastern Norway have shown the following realtionships between the sedimentological and the hydraulic proberties. The thin (1-15m) and fine grained(fine sand, silt) superficial deposits cause the groundwater table to mainly follow the topograhy of the surface and the bedrock. The glaciofluvial sediments, which are interpreted as subaquatic deltas - eskers deposited in front of a calving glacier, have only a small extension. Both the glaciofluvial and the marine sediments are fine grained below the groundwater table, which is only to a small degree affected by the different sediment types. The hydraulic conductivity (k) of the glaciofluvial sediments calculated from grain size distribution has a slightly lower value than k determined by the pumping test. In a general range of hydraulic conductivity the k-values from both methods correspond to the hydraulic conductivity the k-values from both methods correspond to he hydraulic conductivity of pure sand.

Etter henvendelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har NGU undersøkt deler av fire sand- og grusforekomster som er foreslått vernet. På grunnlag av befaring og prøvetaking er det gitt en orienterende vurdering av volum og kvalitet. VOLUM: Kaldvella-avsetningen er beregnet å inneholde 68 mill. m3, hvorav verneområdet båndlegger ca. 15 %. Skaudalsavsetningen i Rissa er beregnet å inneholde 16 mill. m3. For Storåsavsetningen samt Hovinterrassene er volumanslagene usikre. Storåsavsetningen er anslått å inneholde mellom 3.2 og 17.1 mill. m3. Hovinterrassene har et volum mellom 0.4 og 3.6 mill. m3. KVALITET: Kaldvella-avsetningen inneholder en god del svake bergartskorn som gjør massene dårlig egnet til vegformål. Sandfraksjonen inneholder en betydelig del glimmer som kan virke uheldig i betongtilslag. Skaudalavsetningen er godt egnet til veg- og betongformål. Glimmerinnholdet i sandfraksjonen i Storåsavsetningen er så lavt at det ikke har skadelig virkning som betongtilslag. Hovinterrassene har finsedimenter både på toppen av og som lag i terrassene. Dette kan skape problemer ved et evt. masseuttak. Bergarts- og mineralinnholdet er gunstig både til veg- og betongformål.

Alle breelv- og elveavsetninger i Støren-området er befart og vurdert med hensyn på vegbyggingsformål.
Breelvavsetningene i området er dårlig egnet for vegbyggingsformål på grunn av massenes høye innhold av svake korn.
De beste grusforekomstene er knyttet til elveørene langs Gaula. De viktigste er prøvetatt for sprøhet- og flisighetsanalyse samt abrasjonsundersøkelser.
De vurderte elveørene er volumberegnet ut fra antatt gjennomsnittsmektighet.

Det er på oppdrag fra S. Hesselberg boret 4 hull i Kaldvellaavsetningen, Melhus, med Borros beltegående borrigg. Det er boret totalt 80.5 m. Boringene viser grovt materiale (grus, stein blokk) ned til 10-15 ms dyp, og mere sandige masser derunder. To av boringene stanset på hhv. 7.7 m og 16.5 m pga. en hard, ugjennomtrengelig blokk.

Breelvavsetningen "Høglibakken/Gangmark" ved Vefsn Landbruksskole er undersøkt med henblikk på grunnvannsforsyning til skolen og omkringliggende bebyggelse. Undersøkelsen viser at grunnvannsmagasinet har liten mektighet og at massene har stort finstoffinnhold. Avsetningen kan derfor ikke anbefales utnyttet til grunnvannsuttak.

Løsmasseforekomstene under Gåsmyra i Sykkylven kommune er undersøkt. Undersøkelsen omfatter feltkartlegging, sonderboring, prøvetaking og mineralogiske-, petrografiske- og kornfordelingsanalyser. Gåsmyra ligger på en breelvterrasse med følgende oppbygning: - 1.5 - 2.5 m torv - Topplag av grus og stein med aurhelledannelse, ca. 2 m tykt og med beregnet volum på 200 000 m3. - Sortert fin/middels sand (evt. silt), ca. 5 m mektig og med volum ca. 500 000 m3. - Morene eller sand og grus med ukjent mektighet og utbredelse Materialet har gunstig mineralogisk og petrografisk sammensetning, men antas å være dårlig egnet til veg- og betongformål.

Formålet med grunnvannsundersøkelsene i Tjelderdalen er å finne ny vannkilde til Aspåstjønna og Andølvatn vasslag. Rapporten er skrevet på grunnlag av Sonja Ekkers hovedoppgave i ingeniørgeologi, NTH. Det er i den forbindelse utført omfattende grunnundersøkelser (sonderboringer og enkle testpumpinger) av breelvavsetninger i Tjelderdalen. Nedre deler av avsetningen mot Leksdals- vatnet er tidligere vurdert ut fra geofysiske metoder med hensyn på grunn- vannsforsyning til Verdal kommunale vannverk. Undersøkelsene viser at det er mulig å ta ut de oppgitte vannmengder både ved Aspåstjønna og på Dalemarksletta, men ut fra en samlet vurdering av geologi, nødvendige klausuleringstiltak og forventede kostnader, anbefales nedsetting av en 6" brønn ved Aspåstjønna for prøvepumping.

I forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging på kartblad 1432 I Bardu er det utført georadarmålinger og kombinerte elektriske profileringer/sonderinger ved tre lokaliteter (Furumoen, Haugset og Finnkroken). Hovedformålet med undersøkelsen var å kartlegge grensen mellom finkornige elveavsetninger og underliggende breelvavsetninger. Ved georadarmålinger var det ikke mulig å se eller følge denne grensen ved noen lokaliteter, men grunnvannsspeil ble på- vist flere steder. De elektriske målingene har ved to lokaliteter (Furumoen og Finnkroken) indikert denne grensen. De elektriske målingene har også vist at elveavsetningene innen de undersøkte områdene er mer finkornet enn breelv- avsetningene, men at de allikevel ikke er vesentlig finstoffholdige. Måling- ene har vist god korrelasjon mellom høy resistivitet og større penetrasjons- dyp.

Georadarmålinger er utført i 5 områder rundt Gardermoen lufthavn i for- bindelse med Faneprosjekt Gardermoen. Formålet med undersøkelsen var å finne egnete områder for studie av forurensningstransport i umettet sone. Rapporten gir en kort beskrivelse av georadaropptakene, mens tolkning er overlatt til oppdragsgiver etter ønske. Penetrasjonsdypet varierte mellom 15 og 20 m. Målingene har de fleste steder gitt en detaljert avtegning av strukturer i avsetningene i de undersøkte områder (vesentlig breelvavset- ninger). Grunnvannsspeilet kom også godt frem på opptakene de fleste steder. Skrålagning var best synlig ved bruk av 50 MHz antenner (framfor 200 MHz antenner).

Det er utført georadarmålinger langs 12 profiler ved Eresfjord i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Hensikten med undersøkelsene var å få en grov oversikt over løsmassestrukturer, grunnvannsstand og dyp til marin leire. Georadarmålingene ga meget gode opptak, som viser elveavsetningens tykkelse og lagdeling over godt ledende marin leire. Lagdelingen viser klassisk deltaut- bygging med topset-, foreset- og bottomset-lag. Den underliggende leira er forholdsvis dagnær (0-10 m) i sørlige deler av det undersøkte området, mens den ligger dypere (35-40 m) lengre ut mot Eresfjorden i nord. Opptakene viser at vifta som er utspylt fra Kanndalen, er avsatt før hoveddalens elveavsetning. Dette er interessant med henblikk på grunnvannsuttak. Løsmassene i vifta (eldre avsetning) inneholder trolig mindre humus enn hoveddalens løsmasser (yngre av- setning). En eventuell grunnvannsbrønn bør derfor primært bores i vifta. Materialet i vifta ser forøvrig ut til å være nokså ensgradert.