KLEBERSTEIN

Fortrolig til 7.mars 2003 Rapporten oppsummerer resultatene av oppfølgende overflatekartlegging, kjerne- boring og bergartsanalyser fra hydrotermalsonen gjennom Raudfjellet ofiolitt- fragment i Snåsafjellene.Oppfølgingen har bygd direkte på rekognoseringsunder- søkelser utført i 1999. Rapporten er i hovedsak en beskrivende feltrapport hvor de to økonomisk mest interessante bergartene, listwaenitt (potensielt magnesitt råstoff) og kleberstein (potensielt råstoff for talk og blokkstein) behandles separat og segmentvis. De enkelte segmenter utgjør avgrensede delområder langs den 4,5 km lange hydrotermalsonen der det økonomiske potensialet ansees størst. Foruten listwaenitt og kleberstein omtales også varianter av grønn, hydrotermal omvandlet gabbro som opptrer på hengsiden av listwaenitten samt serpentinitt i klebersteinens umiddelbare liggkontakt. Begge disse vurderes som blokkstein. I tillegg er det gjort rekognoserende analyser på dunitt/metadunitt som olivin- råstoff.

Boringene viste at klebersteinen på Solem har en interessant utbredelse og at den er av gjennomgående god kvalitet for hugging. Men den inneholder mye talk-karbonatårer og sprekker - noe som indikerer at det kan være vanskelig å få ut tilstrekkelige mengder med bra blokkstørrelser. Følgelig betraktes enhver videre undersøkelse av forekomsten som et prosjekt med høy risoko for mislykket resultat. Det anbefales ikk flere undersøkelser før andre alternativer er bedre klarlagt.

Det ble sommeren 2000 gjennomført en kartlegging av ultramafiske kropper sør for Kvesjøen og Murusjøen i Lierne. Utgangspunktet var de geologiske kartene over området, med det preliminære kartblad Murusjøen i skala 1:50 000 og kart- blad Nordli i 1:100 000 som de mest detaljerte. Hensikten var blant annet å kartlegge omvandlingsgraden av de ultramafiske kroppene for å se om de kan brukes som råstoff for talk og kleberstein. Det ble funnet flere nye kropper som ikke var avmerket på eksisterende kart. Omvandlingsgraden til de enkelte kroppene er beskrevet. Sør for Fjellraudberget er ultramafittkroppene lite omvandlet. Det samme gjelder kroppene i Hestkjøl- dalen, samt området Kveskallen - Skograudberget. De kroppene som har omvandling til talk og kleber i betydelig grad er de ved Kjøyta og ved Storbekken. Lokalt er disse kroppene talkomvandlet langs randsonen og i skjærsoner gjennom kroppene. Utvalgte prøver av talk/kleberbergarten er testet på fiber (asbest). Kleberen har et fiberinnhold langt under grenseverdiene som er satt. Videre arbeid med talk og kleber i området anbefales konsentrert om Køyta- området og ved Storbekken.

Forkortet sammendrag. Det er foretatt en samordnet geologisk, geofysisk og arkeologisk undersøkelse av Bubakk klebersteinsbrudd ved Gråhøa på Kvikne. Undersøkelsene har som mål å utarbeide en plan for gjenopptakelse av Nidaros Domkirkes Restaurerings- arbeiders uttak av stein til restaurering av Nidarosdomen,som samtidig ivaretar verneinteressene knyttet til spor etter grytedrift fra før-romersk jernalder. Rapporten gir en foreløpig vurdering av mulighetene basert hovedsakelig på overflatekartlegging av blottet fjell og målinger av dypet til fast fjell under overdekning ved hjelp av georadar.

Det ble sommeren 2002 gjennomført undersøkelser av ultramafittene i Storbekken-området i Lierne. Utgangspunktet var de økonomisk geologiske arbeidene som tidligere er gjort i samarbeid mellom Statskog og NGU. Hensikten med arbeidene var å kartlegge mulig utnyttbare forekomster av kleber først og fremst til naturstein i tilknytning til ultramafittene i Storbekken-området. Det ble gjort detaljert geologisk kartlegging, avdekning av kleber med gravemaskin, utsaging av prøveblokk med motorsag samt diamantboring. Alle arbeidene i felt ble gjennomført i løpet av ei uke.
Det ble funnet lys kleberstein av sannsynlig god kvalitet i tilknytning til lokalitetene benevnt Brians kuppe, Hytteryggen, Kosekroken og ved Klebermyra. Det er ved Brians kuppe klarlagt ved boring og grøfting en reserve på ca. 30 000m3 kleber av god kvalitet ned til ca. 10 meters dyp. Brians kuppe består også av en grønn serpentinitt med en vakker struktur som også muligens kan utnyttes som naturstein. Det er også klarlagt betydelige mulige reserver i andre deler av feltet som ennå ikke er boret opp eller fulgt opp i detalj. Omvandlingen av ultramafitten til kleberstein finnes hovedsakelig i randsonen av kroppene, men også i noen grad langs sprekker og skjæresoner i denne. Det er funnet sandige og grovere avsetninger både som serpentinitt, kleberstein og gabbroide konglomerater. Dette viser at en har de samme relasjoner som i Otta-Vågåområdet når det gjelder geologiske forhold.
Området ved Storbekken er ikke pålagt restriksjoner med hensyn til realbruk. Både Statskog som grunneier og Lierne kommune er interessert i arbeidsplasser i området. Det er ikke registrert tidligere aktivitet ved forekomsten, slik at det er fare for vern på grunn av kultur. Kvaliteten på kleberen synes å være god. Det er ikke observert fibrige mineraler i hverken kleberen eller i serpentinitten.
Det anbefales at det tas ut større blokk fra området for testing av kleber og serpentinitt fra Brians kuppe. Videre anbefales at det gjøres en nøyaktig innmåling av alle borhull og kleberens begrensninger i grøftene. Disse er midlertidig merket i felt. Det vil også være til stor nytte å gjøre noe mer detaljert geologi i Storbekken-området som kan føre til funn av nye områder med kleber i dagen og vil være nyttig for vurdering av de fremkomne resultatene.

I forbindelse med detaljkartlegging av Bubakk klebersteinsforekomst er det utført geofysiske bakkemålinger i form av georadarmålinger og magnetiske målinger over forekomstens utgående og dens umiddelbare nærhet. I tillegg er det foretatt georadarmålinger over en skrottipp dør for forekomsten. Det er også utført laboratoriemålinger av magnetisk susceptibilitet på 42 bergartsprøver fra området. Hensikten med georadarmålingene var å finne tykkelsen av løsmasseoverdekningen og om mulig å skille mellom deponert materiale og den naturlige løsmasseavsetningen. I store deler av det undersøkte området har det vært mulig å detektere fjelloverflata, men georadarbølgendes dybderekkevidde er bergrenset i partier med relativt stor mektighet av deponert materiale. dette skyldes trolig finstoffdominerte masser med relativ høy elektrisk ledningsevne som demper energien i georadarbølgene. Tykkelsen av deponerte masser i sør antas å ligge på maks ca. 3 meter. Mengden av deponert materiale her er beregnet til ca. 6000m3. Deponert materiale vest for klebersteinsberget ser ut til å bestå av to horisontale lag. Det underste laget består trolig av finstoff-dominerte masser. maksimum dyp til fjell tolkes til å være ca. 5 meter. Grensen mot fast fjell (under finstofflaget) er vanskelig å detektere med sikkerhet. Dyp og sammensetning av det underste finstofflaget er derfor noe usikker og må eventuelt verifiseres med boring. Dypet til fast fjell under myrområdet like nordvest for krana er tolket til ca. 4 meter, mens under sletta hvor krana står antas en løsmassetykkelse på miniumun 2 meter og maksimum 3-4 meter. De magnetiske totalfeltsmålingene hadde som oppgave og kartlegge forekomstens horisontale utbredelse under overdekket. Klebersteinen i den blottede forekomsten ga ingen signifikante magnetiske anomalier. En moderat anomali sentralt i forekomstens utgående samsvarer med et parti serpentini

Det er foretatt en samordenet geologisk, geofysisk og arkeologisk undersøkesle av Bubakk klebersteinsbrudd ved Gråhøa på Kvikne, som har vært Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeiders (NDRs) viktigste restaureringsbrudd gjennom en årrekke. Undersøkelsene har hatt som mål å utarbeide en plan for gjenopptakelse av steinuttak som samtidig ivaretar verneinteressene knyttet til sporene etter grytedrift fra før-romersk jernalder. Undersøkelsene ble påbegynt i 2001 med overflatekartlegging og geofysiske målinger (georadar og magnetometri), og ble fulgt opp med kjerneboring i 2002. Total utstrekning av forekomsten er omkring 100 meter i nord-sør-retning og 45 meters bredde. Deen blottede delen er 60 meter x 30 meter. Midtpartiet består av talkholdig serpentinitt som er relativt hard og stikker opp som en knoll i terrenget. Serpentinitten er omgitt av bløt kleberstein som i stor grad er dekket av ulike typer løsmasser. Klebersteinen og noen mellomtyper av talk-serpentinbergart har tallrike spor etter grytedrift, især i de sydlige, østlige og nordlige deler av forekomsten. NDR har tatt ut blokk av serpentinitt hovedsakelig i nordlige del av den sentrale knollen, og kleberstein i den østlige og nordlige del. I de sistnevnte partier har driften ødelagt deler av grytefeltene. Blokkuttaket har også forstyrret deler av skrottippene fra grytedriften. Løsmassene rett øst, syd og sydvest for bruddet inneholder trolig rester av de gamle skrottippene under fyllmasser fra den nyere driften. En større fylling lagt opp av NDR, ca. 100 meter syd for forekomsten, består i sin helhet av naturlig jord- og morenemasse blandet med mindre mengder skrotmasse fra grytedriften. Nord og nordvest for den blottede delen av forekomsten finnes urørte avsetninger av myrjord med underliggende leir- og siltrike sedimenter (kvabb) som antas å være uten arkeologisk interesse. I dette området finnes det kleberstei

Det er gjort en gjennomgang av geologisk materiale som omhandler ultramafiske bergarter i Troms fylke. Det er forsøkt å finne fram til mest mulig arkivamteriale om emnet både på og utenfor NGU. Gjennomgangen av materialet er gjort med henblikk på å gjøre en vurdering av mulightene for å finne utnyttbar kleberstein i tilknytning til ultramafittene, samt å få oppdatert NGUs nasjonale natursteinsdatabase på kleberstein i Troms. De fleste av ultramafittene/klebersteinsforekomstene som fra tidligere var kjent, beskrevet og koordinatfestet er ikke befart i forbindelse med dette prosjektet. Det gjelder også den eneste forekomsten, Grunnes i Målselv, som er i drift. I rapporten er det gjort en kort sammenfattende beskrivelse av disse tidligere kjente forekomstene samt gjort en vurdering ut fra eksisterende materiale om de har et potensiale for kleberstein. På basis av litteraturgjennomgangen er et prioritert utvalg av ultramafitter/forekomster befart. Undersøkelsen omfatter også en rekke ikke nærmere beskrevne ultramafitter som er inntegnet på de nyeste trykte eller preliminære berggrunnsgeologiske kartene, eller som vi har fått kjennskap til gjennom annen informasjon. Det er gjort en kartlegging av ultramafittenes grad av kleberomvandling samt en prøvetaking der det ble funnet kleberstein. Feltarbeidet har også ført til funn av ultramafittkropper, noen med kleberomvandling, som ikke tidligere var kjent. De enkelte ultramafittkroppene som er undersøkt er gitt en kort beskrivelse, spesielt med hensyn til kleberomvandling. Det er gjort en vurdering av forekomster/områder, samt gitt et prioritert forslag til videre arbeider i noen utvalgte områder. De viktigste forekomstene/områdene som er anbefalt videre undersøkt er: Brokskard-området i Troms kommune, Russelv-sonen i Lyngen kommune, Tillermoen-området i Målselv kommune, Sørreisa-området i Sørreisa kommune, Grøtsteinsberget, Hest

Undertegnede har på oppdrag fra Statskog befart en nyoppdaget klebersteinsforekomst nord for Langvasselva i Snåsa. Forekomsten har utgående i dagen innenfor en ca. 10 x 20 m stor blotning av sterkt forskifret sepentinitt med innslag av kleberstein i liggen. Den blotlagte del av forekomsten gir ikke indikasjoner på noe stort økonomisk potensial for kleberstein som blokkstein. Dertil er innslagene av kleberstein i serpentinitten for små og kleberen dessuten for sterkt oppsprukket. Enn videre varierer mineralsammensetningen og dermed kvaliteten en del. Likevel bør forekomsten registreres da den er en indikasjon på mulig økonomiske klebersteinsforekomster i strøkforlengelsen både mot sør og mot nord. Særlig mot sør hvor blotningen ender i en 100 m lang myr kan det være en mulig potensial for økonomisk kleber blokkstein. Geologisk sett ligger den nyoppdagede forekomsten i den nordlige forlengelsen av det 8 - 9 km2 store Raudfjellet ofiolittfragment som igjen utgjør en meget viktig del av et stort ofiolittkompleks som tidlig under dannelsen av den kaledonske fjellkjede kan ha strukket seg sammenhengende sydover helt til traktene ved Vågå. Beliggenheten til den nyoppdagede forekomsten er gunstigere enn for de store forekomstene i hydrotermalsonen i raudfjellet. Forekomsten ligger på statsgrunn og utenfor det området som er foreslått innlemmet i den nye nasjonalparken. Avstanden til eksisterende bilvei er 3 km i luftlinje.